iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Erika_Mann
Erika Mann – Wikipedia Hopp til innhold

Erika Mann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erika Mann
Født9. nov. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[1][3]
Død27. aug. 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Zürich[1][3]
BeskjeftigelseSkuespiller, manusforfatter, skribent, journalist, selvbiograf, essayist, filmskuespiller, teaterskuespiller, barnebokforfatter, kommentator, krigskorrespondent, motstandskjemper, kabaretartist Rediger på Wikidata
EktefelleGustaf Gründgens (19261929)[5][6]
W.H. Auden (19351969)[5]
Partner(e)Therese Giehse[7][6]
FarThomas Mann[5][6]
MorKatharina Mann[5][6]
SøskenElisabeth Mann Borgese[5]
Monika Mann[5]
Golo Mann[5]
Michael Mann[5]
Klaus Mann[5][6]
NasjonalitetStorbritannia
Tyskland[1][8]
Det tyske riket
GravlagtFriedhof Kilchberg[9]
Medlem avDie Pfeffermühle[10][6]
IMDbIMDb

Erika Julia Hedwig Mann (født 9. november 1905 i München; død 27. august 1969 i Zürich) var en tysk skuespiller, kabaretartist, journalist og forfatter. I 1933 grunnla hun den politiske kabareten Die Pfeffermühle.

Hun var datter av forfatteren Thomas Mann og hans hustru Katia. Hennes mor kom fra en jødisk familie. Dette var nok en av grunnene til at hun engasjerte seg sterkt i kampen mot nasjonalsosialismen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 måtte hun emigrere til USA. Hennes innflytelse skal ha vært medvirkende til at faren gikk så aktivt inn i motstandsarbeidet som han gjorde i eksilårene.[11] Etter farens og broren Klaus Manns død virket hun som forvalter for deres etterlatte skrifter. Hun er også kjent for sine reportasjer, reiseberetninger og barnebøker i tillegg til biografiske verker om sin berømte far og bror.

Erika Mann var gift med den tyske skuespilleren Gustaf Gründgens fra 1926 til 1929, derpå med den britiske poeten W.H. Auden fra 1935 til sin død. I likhet med begge sine ektemenn var Mann selv homofil eller biseksuell.[12]

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 120386835, besøkt 27. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 128-129[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mann-erika, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Women in Resistance ID mann-erika, besøkt 1. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.muenchen.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI gdsw15k0492zxwh, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.kilchberg.ch, besøkt 20. november 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Sveitsisk historisk leksikon, hls-dhs-dss.ch, besøkt 1. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Erika Mann: «Mein Vater, der Zauberer», Rowohlt Taschenbuch Verlag, Hamburg 1999, s. 89-110, ISBN 3-499-22651-0
  12. ^ Britta Probol (7. oktober 2013). «Gustaf Gründgens - der leibhaftige Mephisto» (på tysk). NDR. Arkivert fra originalen 23. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019. 
  13. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
(de) Wikiquote: Erika Mann – Sitater