Erik Møse
| Erik Møse | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. okt. 1950 (74 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | FNs menneskerettighetsråd[1] | ||
| Utmerkelser | UiOs menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond | ||
Erik Møse (født 9. oktober 1950 i Oslo) er en norsk jurist og tidligere høyesterettsdommer. Han var dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg fra 2011 til 2018.[2][3] Møse tiltrådte som dommer i Norges Høyesterett 15. august 2009 og hadde permisjon fra Høyesterett i den tiden var dommer i menneskerettsdomstolen, fra 2011 til 2018.
Før han ble høyesterettsdommer var han dommer ved FNs straffedomstol for Rwanda i Tanzania, som behandlet saker knyttet til folkemordet i Rwanda i 1994. Han var domstolens visepresident fra 1999 til 2003 og president fra 2003 til 2007.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Møse er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har også studert i Genève. Han arbeidet fram til 1986 i Justisdepartementets lovavdeling som byråsjef og lovrådgiver og var deretter advokat med møterett for Høyesterett hos Regjeringsadvokaten. Fra 1993 til 1999 var han lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Møse er tilknyttet Universitetet i Oslo som foreleser og er æresdoktor ved Universitetet i Essex i Storbritannia.
Den 12. april 2011 ble Møse valgt av Europarådets parlamentarikerforsamling til dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol. Han tiltrådte 1. september samme år. I 2018 sluttet han som dommer i menneskerettsdomstolen og gjenopptok sitt arbeid som dommer i Norges Høyesterett. Han avgikk som høyesterettsdommer 30. oktober 2020.[4]
Møse har vært leder for flere nasjonale og internasjonale komiteer, blant annet lovutvalget som innarbeidet menneskerettskonvensjon i norsk rett og i Europarådets komite som utarbeidet tilleggsprotokoller til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
FNs menneskerettighetsråd ga Møse i oppdrag å lede en kommisjon som skal granske overgrep under Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[5]
Møse er kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2008) for sitt arbeid til fremme av menneskerettighetene. I 2008 ble han tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- «Impact of the human rights conventions on the two ad hoc Tribunals», i Morten Bergsmo (red.): Human rights and criminal justice for the downtrodden: essays in honour of Asbjørn Eide, 2003
- Menneskerettigheter, 2002
- «Norway», i Robert Blackburn og Jörg Polakiewicz (red.):Fundamental rights in Europe: the European Convention on Human Rights and its member states, 1950-2000, 2001
- «New rights for the new Court?», i Paul Mahoney et al. (red.): Protection des droits de l'homme: la perspective européenne. Mélanges à la mémoire de Rolv Ryssdal, 2000
- Fritak for undervisning i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsopplæring. Forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser. Utredning avgitt til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 22. januar 1997, 1997
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kriegsverbrechen in der Ukraine: "Menschen sind zu allen erdenklichen Grausamkeiten fähig"», verkets språk tysk, utgitt 28. april 2023, besøkt 27. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ 70 års omtale i Aftenposten 9. oktober 2020
- ^ echr.coe.int. «Judges of the court since 1959» (PDF).
- ^ ABC Nyheter
- ^ Dag Bredvei (3. april 2022). «Mange sivile funnet drept – anklager om folkemord». NRK. Besøkt 3. april 2022. «Den norske juristen Erik Møse har fått i oppdrag av FNs menneskerettsråd å lede en kommisjon som skal granske overgrep i krigen i Ukraina.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Presentasjon fra ICTR