Enuma Elish

Marduk kjemper mot Tiamat.

Enuma Elish er en samling av myter fra oldtidens Mesopotamia. Den er et viktig verk i assyro-babylonsk litteratur og ble funnet av Henry Layard i 1849 (i fragmentarisk form) i Ashurbanipals ruinbibliotek i Nineve (Mosul i Irak), og offentliggjort av George Smith i 1876.

Verket omtales ofte som en skapelsesberetning, men er like mye en fortelling om guden Marduks opphøyelse til den største guden i gudeverdenen. Teksten om Marduks bedrifter, der selve skapelsen bare opptrer som en innledning, ble lest opp under feiringen av nyttårsfesten i Babylon. Marduk beseiret Tiamat og reddet gudenes verden fra undergang.

Det hersker enighet om at Enuma Elish er et verk av de babylonske semittene, men like fullt basert på sumerisk kosmologi. Hovedskikkelsen i den sumeriske historien var Enlil, Babylonias hovedgud inntil Marduk tok plassen. Alle gudene unntatt Tiamat hadde sumeriske navn; men noen av dem, som Apsu, Anu og Enlil, har klart sumeriske navn. De fleste av uhyrene Tiamat setter til verden, og nesten alle vindene Marduk skapte, har også sumeriske navn. Mennesket kalles lullu som er et sumerisk ord, oversatt med det semittiske amelu. Å skille himmel og jord er en bragd som sumererne tilla luftguden Enlil, for det er atmosfæren som - satt mellom himmel og jord - holder dem adskilt.

Tekstens framstilling av menneskenes tilblivelse har likhetstrekk med eposet Atrahasis og med det senere Theogonien.

Utdrag fra boken er oversatt til norsk og utgitt i samlingen I begynnelsen, 2000.