iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/David_Cameron
David Cameron – Wikipedia Hopp til innhold

David Cameron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Cameron
FødtDavid William Donald Cameron
9. okt. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Marylebone[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHeatherdown Preparatory School
Eton College
Brasenose College (studieretning: PPE (universitetsstudium), akademisk grad: bachelorgrad)
EktefelleSamantha Cameron (1996–)[7][8]
FarIan Donald Cameron[7][9]
MorMary Fleur Mount[7][9]
SøskenAlexander Cameron[7]
Tania Rachel Cameron[7]
Clare Louise Cameron[7]
BarnIvan Cameron[7][9]
Nancy Cameron[7][9]
Arthur Cameron[7][9]
Florence Cameron[7][9]
PartiDet konservative parti[10]
NasjonalitetStorbritannia[11][12]
Medlem avBullingdon Club[13]
UtmerkelserAbdulaziz-ordenen
Big Brother Awards (2013)
Offiser av Æreslegionen
Dostyk-ordenen av første klasse
Nettstedwww.davidcameronoffice.org Rediger på Wikidata
Storbritannias statsminister
11. mai 2010–13. juli 2016
ForgjengerGordon Brown
EtterfølgerTheresa May
Det britiske konservative partis leder
2005–2016
ForgjengerMichael Howard
EtterfølgerTheresa May
Parlamentsmedlem
for Witney
7. juni 2001–12. september 2016
ForgjengerShaun Woodward
EtterfølgerRobert Courts
Storbritannias utenriksminister
13. november 2023–5. juli 2024
ForgjengerJames Cleverly
EtterfølgerDavid Lammy
Signatur
David Camerons signatur
David Cameron på Commons

David William Donald Cameron, baron Cameron av Chipping Norton, (født 1966) er en britisk politiker (Det konservative parti) og fra 13. november 2023 landets utenriksminister.[14] Han var Storbritannias statsminister fra 2010 til 2016 og partileder for Det konservative partiet fra 2005 til 2016.

Cameron var EU-tilhenger og tok initiativ til folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap i juni 2016, som endte med seier for Brexit. Etter tapet i folkeavstemningen trakk Cameron seg som partileder og statsminister[15] og ble etterfulgt av Theresa May.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Cameron vokst opp i Pearsemore i nærheten av Newbury i Berkshire. Foreldrene er økonom Ian Donald Cameron og Mary Fleur Mount, datter av William Malcolm Mount, 2. baronet. Faren ble født på Blairmore House i nærheten av Huntly i Skottland, bygd av Camerons farfar. Camerons far var direktør for John D. Wood. Camerons morfar, Alex Geddes, som hadde tjent en formue på korn i Chicago, vendte tilbake til Skottland i 1880-årene. David Camerons familie er fra Inverness-området i det skotske høyland.

Camerons oldefar, Arthur Francis Levita (Cecil Levitas bror), ledet børsmeglerfirmaet Panmure Gordon. Farfaren, Ewen Donald, og faren, Ian Donald, arbeidet for Panmure Gordon.

Fra syvårsalderen gikk Cameron på Heatherdown Preparatory School i Winkfield i Berkshire. Som trettenårig begynte han på kostskolen Eton College.

Cameron tok deretter en grad i PPE (filosofi, politikk og økonomi) ved University of Oxford, der han fikk avgangseksamen med first class honours.[16]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Før han ble valgt inn i det britiske underhuset arbeidet han med informasjon og samfunnskontakt i medieselskapet Carlton Communications. Han var medlem av Conservative Research Department og rådgiver for finansminister Norman Lamont og partiformann Michael Howard. Han var direktør i firmaet Carlton Communications i syv år.

Cameron arbeidet som politisk rådgiver for finansminister Norman Lamont og innenriksminister Michael Howard i John Majors konservative regjering (1992–1997).

I parlamentet representerer han valgkretsen Witney fra 2001. Han ble medlem av det konservative skyggekabinettet i september 2004. Den 29. september 2005 meddelte han at han stilte som kandidat til å bli partileder for det konservative partiet.

Den 11. mai 2010 gikk Gordon Brown av som statsminister og dronning Elizabeth II bad da Cameron om å danne regjering.[17] I en alder av 43 år ble Cameron den yngste statsminister siden Robert Jenkinson 198 år tidligere.[18] I sin første tale utenfor 10 Downing Street offentliggjorde han sine planer om å danne regjering sammen med Liberaldemokratene, den første koalisjonsregjeringen siden andre verdenskrig. Nick Clegg, leder for liberaldemokratene, ble visestatsminister.[17] Sammen kontrollerte partiene 363 mandat i underhuset med en majoritet på 76 mandat.[19]

Cameron ble gjenvalgt ved parlamentsvalget i Storbritannia 2015.

Panama-dokumentene

[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med avsløringene om kontoer i skatteparadiser som fremkom i kjølvannet av lekkasjen av de såkalte Panama-dokumentene innrømmet Cameron i et intervju med britiske ITV News at han selv hadde nydt godt av investeringer hans far hadde gjort utenlands. Han fremholdt imidlertid at han solgte dem i 2010, og at hans fortjeneste var blitt skattlagt på vanlig måte.[20][21][22]

Folkeavstemning om britisk EU-medlemskap

[rediger | rediger kilde]

Cameron kunngjorde i februar 2016 folkeavstemning om Storbritannias medlemskap i Den europeiske union.[23] Statsministeren var tilhenger av fortsatt medlemskap. Folkeavstemningen ble avholdt 23. juni 2016 og endte med flertall mot britisk medlemskap. Etter nederlaget kunngjorde Cameron at han kom til å gå av som statsminister, med sikte på å ha en etterfølger på plass til Det konservative partis landsmøte oktober 2016.[24]

Avgang som statsminister

[rediger | rediger kilde]

Han gikk av 13. juli 2016.[25] Cameron ble etterfulgt som statsminister av partifellen Theresa May.

12. september 2016 kunngjorde Cameron også at han trakk seg fra parlamentet med øyeblikkelig virkning.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1966[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00474617[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID camerond[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ethnicelebs.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.biographyonline.net[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p17890.htm#i178897, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Bade, Gavin (13. november 2023). «The precarious politics of trade deals». POLITICO (på engelsk). Besøkt 14. november 2023. 
  15. ^ «Ekspert mener brexit gjorde slutt på Camerons suksess». NRK. 13. juli 2016. Besøkt 13. juli 2016. 
  16. ^ «Too good to be true?». The Sunday Times. London. 25. mars 2007. Besøkt 8. mai 2014. 
  17. ^ a b «David Cameron is UK's new prime minister». BBC News. 11. mai 2010. Besøkt 11. mai 2010. 
  18. ^ Hough, Andrew (11. mai 2010). «David Cameron becomes youngest Prime Minister in almost 200 years». Daily Telegraph. Arkivert fra originalen . Besøkt 11. mai 2010. 
  19. ^ Britain’s Improbable New Leaders Promise Big Changes New York Times, 12. mai 2010
  20. ^ Robert Peston (7. april 2016). «Exclusive: David Cameron admits he did have a stake in his father's offshore trust» (på engelsk). Besøkt 8. april 2016. 
  21. ^ Jack Blanchard (7. april 2016). «David Cameron admits trousering thousands from his Dad's offshore firm» (på engelsk). Besøkt 8. april 2016. 
  22. ^ Daniel Boffey (10. april 2016). «Cameron faces questions over £200,000 gift from mother» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 11. april 2016. 
  23. ^ Mason, Rowena; Watt, Nicholas; Traynor, Ian; Rankin, Jennifer (20. februar 2016). «EU referendum to take place on 23 June, David Cameron confirms». The Guardian. Besøkt 24. juni 2016. 
  24. ^ Stewart, Heather; Mason, Rowena; Syal, Rajeev (24. juni 2016). «David Cameron resigns after UK votes to leave European Union». The Guardian. Besøkt 24. juni 2016. 
  25. ^ «Resignation of The Right Honourable David Cameron MP as Prime Minister». Det britiske kongehusets nettsted. 13. juli 2016. Besøkt 13. juli 2016. 
  26. ^ «David Cameron quits as Conservative MP for Witney» (på engelsk). BBC. 12. september 2016. Besøkt 14. januar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Storbritannias statsminister
2010–2016 		Etterfølger
Forgjenger  Leder av Det konservative parti
2005–2016 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=David_Cameron&oldid=24756502»