Dancehall
Dancehall er en genre av jamaicansk musikk som oppsto på slutten av 1970-tallet.[1] Musikken ble utviklet med navn som Yellowman, Super Cat og Barrington Levy. I utganspunktet var dancehall en mer sparsom versjon av reggae enn stilen roots som hadde doimnert store deler av 1970.[2][3] På midten av 1980-tallet ble digital instrumentering mer utbredt hvilket endret lyden betraktelig. Digital dancehall (ragga) ble stadig preget av raskere rytmer.
Dancehall har fått kritikk av internasjonale organisasjoner og enkeltpersoner for sine voldelige og noen ganger homofobe tekster, selv om de lyriske temaene er mer variert enn den originale reggaen.[4] Navnet kom av at mange av tekstene ble ansett som upassende for radio, så musikken ble nesten utelukkende spilt og utviklet på dansestedene, i en «dance hall». Roots reggae, den dominerende stilen gjennom 1970-tallet på Jamaica, hadde stivnet litt i sitt uttrykk, og dancehall, med sitt mindre høytidelige preg, appellerte mer til et yngre og mer danse- og festfokusert publikum. Rent tekstmessig ble innholdet mer løssluppent og variert, og ikke så «alvorlig» som i roots-reggaen. Humor, sex, krig (i metaforisk betydning) og dissing[klargjør] av navngitte konkurrenter ble like naturlige temaer for en dancehall-artist som «repatrifiation» og lovprising av Jah hadde vært for roots-sangerne.[trenger referanse]
Historie
[rediger | rediger kilde]Dancehall har opprinnelse fra jamaicanske dansesteder, hvor de populære jamaicanske opptakene ble spilt på lokale lydanlegg. Det startet på slutten av 1940-tallet indre sentrum av Kingston, Jamaica som ikke kunne delta i danser "uptown" [5]. Sosiale og politiske endringer i slutten av 1970-tallet ble reflektert i skifte bort fra de mer internasjonalt orienterte Roots reggae mot en stil rettet mer mot lokalt bruk, og i harmoni med musikk som jamaicanerne hadde hørt live av soundsystemer [6]. I regjeringen hadde Michael Manley 's sosialistiske Peoples' National Party (PNP) blitt erstattet med Edward Seaga 's høyre vinge, Jamaica Labour Party (JLP).[3]. Temaer som sosial urettferdighet, repatriering og Rastafari bevegelsen ble tatt igjen av tekster om dans, vold og seksualitet.
Artister
[rediger | rediger kilde]Store navn innen samtidig dancehall er blant andre Shaggy, Elephant Man, Beenie Man, Vybz Kartel, Busy Signal Sean Paul, gruppen T.O.K, Lady Saw, Turbulence, Sizzla, Shenseea, Konshens og mange flere. Den danske dancehall-scenen tegnes primært av Bikstok Røgsystem og Rubadub Sundays Crew. I Norge har blant andreRaggabalder Riddim Rebels, Sju fjell bergsystem, Jah Ark Manifest, Lambsbread soundsystem, Austad Platesnurreri og artistene Fabulous G, Jabaman, Nico D og Admiral P bidratt.
I Sverige finnes det betraktelig flere soundsystemer og artister, og også flere kvinner bla. artisten Etzia.
I Danmark har artisten Natasja høstet internasjonal suksess og banet vei for artister som Klumben, Raske Penge og Kaka.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ DanceHall: From Slave Ship to Ghetto By Sonjah Stanley Niaah
- ^ Wake the town & tell the people: dancehall culture in Jamaica By Norman C. Stolzoff
- ^ a b a b c d e f g h Barrow, Steve & Dalton, Peter (2004) "The Rough Guide to Reggae, 3rd edn.", Rough Guides, ISBN 1-84353-329-4
- ^ West, Keon (6. juni 2014). «Why do so many Jamaicans hate gay people? | Keon West». the Guardian (på engelsk). Besøkt 2. november 2018.
- ^ Sound clash: Jamaican dancehall culture at large By Carolyn Cooper, ISBN 978-1-4039-6424-3
- ^ a b c d e f g h i j Thompson, Dave (2002) "Reggae & Caribbean Music", Backbeat Books, ISBN 0-87930-655-6