iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Country-rap
Country-rap – Wikipedia Hopp til innhold

Country-rap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Country-rap
Opprinnelse:Rap rock, country, Southern hiphop
Sted og tid:Det sørlige USA, sent i 1990-årene
Popularitet:1990–
Sjangerslektninger
Country, hiphop, rapping

Country-rap (engelsk: country rap, også kalt country hip hop eller hick hop) er en krysningssjanger innen popmusikken som mikser country med hiphop og rapping.[1][2]

Country-rapen kan spores tilbake til 1960-årene med talking blues-låter som «Big Bad John» (1961) av Jimmy Dean, «A Boy Named Sue» (1969) av Johnny Cash, «Convoy» (1975) av C.W. McCall og «Uneasy Rider» (1975) og «The Devil Went Down to Georgia» (1979) – begge av Charlie Daniels. En rekke afrikansk-amerikanske artister har påvirket sjangeren, blant andre den jamaikanske ska-artisten Prince Busters «Texas Hold-Up» (1964), «Lil Ole Country Boy» (1970) av Parliament, og «Black Grass» (1972) av Bad Bascomb.[3] Den amerikanske musikkjournalisten Chuck Eddy sporer sjangeren røtter tilbake til Woody Guthrie.[4]

1980–1998: Starten

[rediger | rediger kilde]

Blowflys single «Blowfly's Rapp» (1980) var inspirert av tidligere countryartister som Charlie Daniels and C. W. McCall. NPR kalte sangen for et «Picnic med døden-aktig møte med Ku Klux Klan-støttende lastebilsjåfører ispedt en lett funk-bakgrunn».[5] Spin Magazine omtalte Trickerations «Western Gangster Town» (1980) (utgitt fire år før Schoolly Ds «Gangsta Boogie») som «cowboy-rappens Rosetta stone, og sannsynligvis den første 'gangster-rappen'».[3] Andre tidlige eksempler på country-rap er Sir Mix-A-Lots «Square Dance Rap» (1985) der han rapper med stemmen til en «hvit landsens gutt.[3]

Sangen «Rappin' Duke» (1985) er en parodi på westerfilmstjernen John Wayne: «Two hundred punks, well, what you gonna do?/I got two six-shooters that'll see me through». Sangen har også en referanse til «Old Folks at Home» (1851).[3] Sjangerblandingen begrenset seg ikke bare til hiphopartister, også countryduoen Bellamy Brothers slapp «Country Rap» (1987) med tekster som soul-mat, kirke, svarte erter og neper.[6]

UGK ble pioneren innen sørstats-rap som oppsto etter suksessen til Geto Boys, som etter hvert ble kalt «country-rap». På slutten av låten «Let Me See It», rapper Pimp C: «This ain't no muthafuckin' hip-hop records, these country rap tunes», opprinnelig som et motsvar til hiphopartists i det nordlige USA, som hadde kritisert sørstats-rap for ikke å være 'ekte hiphop'».[7]

1998–: Økt popularitet

[rediger | rediger kilde]
Colt Ford, den første artisten som toppet både Billboard Country Albums og Rap Albums-listene i USA.

I sin moderne form kan country-rap spores tilbake til Kid Rocks «Cowboy» som er en krysning av Kid Rocks countrymusikk, sørstatsrock og hiphop.[8] Sangen inneholder også en pianoriff fra The Doors-sangen «L.A. Woman».[3][9] Kid Rock har beskrevet sangen som en krysning mellom Run DMC og Lynyrd Skynyrd.[10]

På begynnelsen av 2000-årene, utga produsenten Shannon Houchins og Bubba Sparxxx sistnevntes debutalbum Dark Days, Bright Nights på eget forlag. Blandingen av country og trap ble plukket opp av musikkprodusenten Jimmy Iovine som ga ut albumet på nytt gjennom Interscope.[11][12] Houchins skapet like etter Average Joes Entertainment sammen med artisten Colt Ford.[13] Med sanger som «No Trash in My Trailer» (2008) og «Drivin' Around Song» (2013), har Ford solgt over én million album.[14][15][16]

Trenden fortsatte I 2005 da countrystjernene Big & Rich presenterte Cowboy Troy og albumet hans Loco Motive. Troy har senere sagt at han bruker et country-lydbilde som omfatter banjo, fele og akustisk gitar, blandet med «røffe rockegitar-riffer og rapping».[17]

I slutten av 2010-årene fikk country-rappen økt popularitet takket være den såkalte Yee Haw-bevegelsen, en trend der hiphop-produsenter innarbeidet countrymusikk i sine innspillinger. Young Thugs «Family Don't Matter» (2017) har fått mye av æren for bevegelsens popularitet. Artister innen «Yee Haw» omfatter Lil Tracy og DaBaby.[18] Andre country-rap-artister er Ryan Upchurch, Jawga Boyz, Bottleneck, Moonshine Bandits og Big Smo.[19] Cowboy Troy, Lenny Cooper and The Lacs er andre store country-rap-artister, og i 2013 hadde de hvert sitt album inne på Billboard Country Chart.[14]

I 2019 fikk den 20-årige rapperen Lil Nas X' country-rap-single «Old Town Road» stor internasjonal suksess.[20] Etterfulgt av flere andre versjonen, blant annet en remiks med countrysangeren Billy Ray Cyrus, slo sangen en rekke amerikanske strømmerekorder og toppet Billboard Hot 100 i rekordmange 19 uker.[21][22] I juni 2019 beskrev USA Today Blanco Browns «The Git Up», som en «trap-country-sang», og også denne oppnådde stor viral suksess.[23] Det samme gjorde Niko Moons «Good Time» i 2020, og sangen nådde plass 20 Billboard-listen[24] – og sangen var en hiphop-låt inspirert av country.[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lawrence, Keith. «Bluegrass meets hip-hop at Kentucky school». Chicago Tribune. 
  2. ^ «Podcast: Country In HipHop». New York Times. 
  3. ^ a b c d e 59 Hay-Ya! Moments in Rap and Country's Uncomfortable History. Spin Magazine. 
  4. ^ Eddy, Chuck (1997). The Accidental Evolution of Rock 'n' Roll. Da Capo Press. pp. 126–27. ISBN 0-306-80741-6
  5. ^ «Remembering Blowfly, Black Music's Filthiest Legend». NPR. 
  6. ^ «A History of Hick-Hop: The 27-Year-Old Story of Country Rap». Rolling Stone. 
  7. ^ Sarig, Roni. Third Coast: Outkast, Timbaland, and How Hip-hop Became a Southern Thing. Hachette Book Group. s. 57. ISBN 978-0306816475. 
  8. ^ «Kid Rock - C&I Magazine». 
  9. ^ Brackett, Nathan; Hoard, Christian David. The New Rolling Stone Album Guide. s. 450. ISBN 9780743201698. 
  10. ^ «15 Best Kid Rock singles, from 'Bawitdaba' to 'First Kiss'». amp.azcentral.com. 
  11. ^ «Hick-Hop Gets Down and Dirty». The Tennessean. 
  12. ^ «The Guide to Getting into Country Rap, from Bubba Sparxxx to Lil Nas X». VICE News. 
  13. ^ David Jeffries. «Colt Ford biography». Allmusic. 
  14. ^ a b «The Unlikely Rise Of Hick-Hop». The Wall Street Journal. 
  15. ^ «Country Music Opens Its Ears». The New York Times. 
  16. ^ «Bubba Sparxxx Bio». 8/4/2012. BackRoad Records. Arkivert fra originalen 13. oktober 2014. Besøkt 4. oktober 2021. 
  17. ^ Stark, Phyllis. «Cowboy Troy's Wild Ride». Billboard. 
  18. ^ Michael Saponara. «5 Things to Know About 'Old Town Road' Rapper Lil Nas X». Billboard. 
  19. ^ Peisner, David. «Rhymes From the Backwoods: The Rise of Country Rap». Rolling Stone. 
  20. ^ Fink, Jenni. «Lil Nas X's 'Old Town Road' Breaks Record Set by 'One Sweet Day,' 'Despacito'». Newsweek. Arkivert fra originalen . 
  21. ^ Unterberger, Andrew. «17 Weeks of 'Old Town Road': A Week-by-Week Look Back at Lil Nas X's Historic Run at No. 1 on the Hot 100». Billboard. Prometheus Global Media. Arkivert fra originalen . 
  22. ^ Trust, Gary. «Lil Nas X's 'Old Town Road' Leads Billboard Hot 100 for 19th Week, Ariana Grande & Social House's 'Boyfriend' Debuts in Top 10». Billboard. Arkivert fra originalen . 
  23. ^ McDermott, Maeve. «The next 'Old Town Road?' Trap-country goes viral again with Blanco Brown's 'The Git Up'». USA Today. 
  24. ^ «Niko Moon – Chart History». Billboard. 
  25. ^ «Makin' Tracks: Niko Moon Blends Country, Hip-Hop and Apple Pie Moonshine in ‘Good Time’». Billboard.