Colosseum
| Colosseum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Italia[1][2] | ||
| Sted | Roma Capitale[3][4] | ||
| Formål | Ludi, dagbrudd, turistattraksjon | ||
| Stilretning | Romersk arkitektur | ||
| Etablert | 82 (Julian) | ||
| Ferdigstilt | 81 (Julian) | ||
| Bygningsdata | |||
| Høyde | 48 meter | ||
| Lengde | 187 meter | ||
| Bredde | 155 meter | ||
| Gulvareal | 5 000 kvadratmeter[5] | ||
| Kart | |||
 Colosseum 41°53′25″N 12°29′32″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (it) · Offisielt nettsted (en) | ||
- Se også Colosseum (andre betydninger)
Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia. Det regnes som et av de mest kjente og imponerende byggverkene i hele verden. Colosseum ble påbegynt av keiser Vespasian i 72 e. Kr. Den øverste 4. etasjen ble bygget av Titus, og amfiteateret ble innviet i år 80.
Det ble opprinnelig kalt Amphitheatrum Flavium på latin. Den første som bruker navnet Colosseum, er den engelske munken Beda på 700-tallet. Beda besøkte aldri selv Roma, men kan ha snakket med folk som hadde besøkt byen. Man har gjettet på at navnet ble avledet enten av bygningens kolossale størrelse, eller av den kolossale statuen av Nero (egentlig en solgud utstyrt med Neros ansikt) som var reist i nærheten. En tredje mulighet er at bygningen i sin tid kan ha blitt omtalt som amphitheatrum ad Colle Isaeum (= amfiteateret ved Høyden med Isis-tempelet). I dagligtalen kan «amfiteater» ha blitt sløyfet, og siden vokaler foran i ord forsvinner på latin, ville resultatet bli Colle saeum - så godt som ordet «Colosseum».[6]
Bygningen forfalt i kristen tid, og deler av den ble ødelagt av et jordskjelv i 1349. Anlegget hadde marmorbenker med sitteplass til over 50 000 tilskuere, ordnet etter rang, slik at de minst betydningsfulle – som kvinnene – satt øverst. Nærmest arenaen var det en losje for keiseren, hans familie og vestalinnene. Senatorene satt også nederst. Alle fikk nummererte plasser. Billettene var trebrikker, der inngang, midtgang, rad og setenummer var risset inn. Systemet var så vellykket at opptil 70 000 mennesker kunne komme seg ut eller inn på få minutter. Noen bedre ordning er aldri funnet, slik at Colosseum er blitt prototypen for moderne sportsarenaer.[7]
Arkitekten er ukjent. Bygningen er ellipseformet, og har en lengde på 188 m, er 155 m bred og 48 m høy, og er konstruert av travertinstein. Bueåpningene har halvsøyler; i 1. etasje dorisk søyleorden, 2. etasje jonisk og 3. etasje korintisk søyleorden. Dette er senere brukt i teatre, og kalles ofte teatermotivet.
Interiørene er gått tapt, men det skal ha vært et plankegulv over rommene for scenemaskineriet. Colosseum var antikkens største amfiteater for dyre- og gladiatorkamper. Disse pågikk til innpå 500-tallet. I 1643, da Domenico Panaroli foretok en opptelling av antall plantevekster i bygningen, var den fylt av mennesker som levde og arbeidet der, og et tilholdssted for tyver. Opprydningsarbeidet ble iverksatt i 1810, under Napoleons styre.
Innvendig er det ikke mulig å holde store konserter eller lignende, men store artister som Paul McCartney og Elton John har holdt konserter utenfor, med Colosseum som et bakteppe mot scenen. Som 25-åring spilte Ole Bull på sin fiolin her i måneskinn, midt inne i ruinen, med mer enn hundre tilfeldig forbipasserende som tilhørere.[8]
Colosseum er en av verdens mest besøkte attraksjoner for turisme. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.
Navnet
[rediger | rediger kilde]
Colosseums opprinnelige latinske navn var Amphitheatrum Flavium, det flaviske amfiteater. Bygningen ble konstruert etter ordre fra keisere i det flaviske dynasti, derav det opprinnelige navnet.[9] Dette navnet brukes fortsatt, men strukturen er likevel bedre kjent som Colosseum. I antikken kan romerne ha referert til Colosseum med det uoffisielle navnet Amphitheatrum Caesareum. Dette navnet kan ha vært strengt poetisk [10][11] siden det var ikke eksklusivt for Colosseum. Vespasian og Titus, som fikk bygget Colosseum, konstruerte også et amfiteater med samme navn i Puteoli (dagens Pozzuoli).[12]
Navnet Colosseum har lenge vært antatt å være avledet fra en kolossal statue av Nero kalt Colossus Neronis i nærheten av amfiteateret[13] (statuen av Nero kan ha blitt oppkalt etter Kolossen på Rhodos). Denne statuen ble senere omformet av Neros etterfølgere for å ligne Helios (Sol) eller Apollo, solguden, ved å legge til en solkrone. Neros hode ble også erstattet flere ganger med hodet til etterfølgende keisere. Til tross for de hedenske koblingene ble statuen stående godt inn i middelalderen og ble tilskrevet magiske egenskaper. Det kom til å bli sett på som et symbol på Romas permanenthet.
Et berømt epigram fra det 8. århundre skrevet av den angelsaksiske munken Bede feiret den symbolske betydningen av statuen i en profeti som er ofte sitert: Quamdiu stat Colisæus, stat et Roma; quando cadet colisæus, cadet et Roma; quando cadet Roma, cadet et mundus («så lenge Colossus står, så skal Roma stå, når Colossus faller, skal Roma falle, når Roma faller, så faller verden»).[14] Dette er ofte feiltolket som at det refererer til Colosseum i stedet for statuen Colossus Neronis. Men på den tiden Bede skrev ble det maskuline substantivet coliseus brukt om statuen, ikke om det som da fortsatt var kjent som det flaviske amfiteater.
Statuen falt til slutt, muligens ble den trukket ned for å gjenbruke bronsematerialet. Innen år 1000 hadde navnet Colosseum fått betydningen det har i dag, det refererte da til amfiteateret. Statuen var i stor grad glemt og bare sokkelen har overlevd, den kan i dag ses mellom Colosseum og det nærliggende Venus og Romas tempel.[15]
Navnet utviklet seg videre til Coliseum i middelalderen. I Italia er amfiteateret fortsatt kjent som il Colosseo, og andre romanske språk bruker lignende former som le Colisée (fransk), el Coliseo (spansk) og o Coliseu (portugisisk).
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]
Byggingen av Colosseum begynte i år 72. Det utvalgte stedet var et flatt område i bunnen av en lav dal mellom Caelius, Esquilinhøyden og Palatinerhøyden. På 100-tallet f.Kr. var dette området tett befolket. Det meste av bebyggelsen ble ødelagt under den store bybrannen i Roma i år 64, og størstedelen av området ble da annektert av keiser Nero for personlig bruk. Her bygde han det store palasskomplekset Domus aurea og anla en kunstig innsjø omgitt av paviljonger og hager. Aqua Claudia ble bygd ut for å forsyne området med vann og en gigantisk bronsestatue av Nero ble plassert ved inngangen.
Bronsestatuen ble bevart, men mye av Domus Aurea ble revet. Innsjøen ble fylt igjen og landområdet gjenbrukt som stedet for det nye flaviske amfiteateret. Gladiatorskoler og andre støttebygninger ble bygget i nærheten, innenfor den tidligere eiendommen til Domus Aurea. Ifølge en rekonstruert inskripsjon funnet på stedet «bestilte keiser Vespasian byggingen av dette nye amfiteateret fra hans generelle andel av utbyttet.» Dette antas å referere til den store mengden skatter beslaglagt av romerne etter seieren i det store jødiske opprøret i år 70 e.Kr. Colosseum kan dermed tolkes som et stort triumfmonument bygget i den romerske tradisjonen med å feire store seire, bygget for å blidgjøre det romerske folk istedenfor å bringe hjem soldatene. Vespasians beslutning om å bygge Colosseum på stedet Neros innsjøe lå kan også sees som en populistisk gest for å returnere til folket et område av byen som Nero hadde bevilget til eget bruk. I motsetning til mange andre amfiteatre, som var plassert i utkanten av byene, ble Colosseum bygget i sentrum, plassert både bokstavelig og symbolsk i hjertet av Roma.
Fjerde etasje av Colosseum var ferdig da Vespasian døde i år 79. Den øverste ettasjen ble ferdigstilt og anlegget ble innviet av hans sønn Titus i år 80. Den romerske historikeren Dio Cassius skrev at under innvielsesfesten, som pågikk i 100 dager, ble 9 000 ville dyr drept. Colosseum ble ombygd av Vespasians yngre sønn Domitian, som konstruerte Hypogeumet, det underjordiske systemet av tunneler som ble brukt til å huse dyr og slaver til forestillingene. Han bygde også ut Colosseum for å øke publikumskapasiteten. I år 217 ble Colosseum hardt rammet av en stor brann forårsaket av lyn, som ødela de øvre delene av tre. Det ble ferdig reparert først i år 240 og ytterligere reparasjoner ble utførdt i 250 eller 252 og i 320. Nye reparasjoner ble gjort etter et jordskjelv i år 443, ytterligere arbeid ble utført i 484 og 508. Arenaen fortsatte å bli brukt til inn på 500-tallet. De siste gladiatorkampene nevnes omkring 435. Dyrejakt fortsatte minst til 523.
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]I middelalderen skjedde radikale forandringer. Sent på 500-tallet ble en kirke anlagt i amfiteateret, men fikk ingen større religiøs betydning for bygningen. Arenaen ble omgjort om til kirkegård, mens de tallrike rommene under tribunene ble boliger og verksteder, og fortsatt leid ut så sent som på 1100-tallet. Senest i 1130 tok Frangipani-familien over og befestet Colosseum, trolig for å bruke det som festning.[16] Colosseum ble sterkt skadet av et kraftig jordskjelv i 1349, da sørsiden kollapset. Det meste av den sammenraste røysen tjente som steinbrudd til å bygge palasser, kirker, sykehus og andre bygninger i Roma. En religiøs orden flyttet inn i den nordre tredjedelen på midten av 1300-tallet og ble der til tidlig på 1800-tallet. All innvendig stein ble gjenbrukt andre steder, og noe av marmoren brent til ulesket kalk. Bronseklemmene som holdt sammen steinene, ble hakket ut og etterlot merker som fortsatt er synlige.
Kirken Sant'Agostino[17] på Marsmarken fikk sin fasade i 1483, reist av travertin plyndret fra Colosseum.[18]
Moderne tid
[rediger | rediger kilde]Ulike paver tenkte seg Colosseum brukt til tyrefektning og som ullfabrikk til beskjeftigelse for prostituerte.[19] Men i 1749 skrev pave Benedikt XIV under et offisielt kirkelig dekret om at Colosseum var en sakral plass, der tidlige kristne led martyrdøden. Han forbød samtidig bruken av Colosseum som steinbrudd. Det er likevel ingen historiske bevis som støtter Benedikts påstander, som også Catholic Encylopedia stiller seg tvilende til.[20] Senere paver gjennomførte ytterligere restaureringsprosjekter, blant annet ble det fjernet vegetasjon som hadde tatt over og truet med å ødelegge Colosseum ytterligere. Fasaden ble forsterket med triangulære teglkiler i 1807 og 1827, interiøret ble reparert i 1831 og 1846 og under Benito Mussolinis styre på 1930-tallet.
Colosseum er idag en av Romas mest populære turistattraksjoner med millioner av besøkende hvert år.[21] Effektene av forurensning og generelt forfall over årene foranlediget et stort restaureringsprogram mellom 1993 og 2000. De senere år har Colosseum blitt et symbol for den internasjonale kampanjen mot dødsstraff, som ble avskaffet i Italia i 1948. Flere antidødsstraffdemonstrasjoner fant sted foran Colosseum i 2000. Siden da har Romas lokale myndigheter som en gest mot dødsstraff endret fargen på Colosseums nattbelysning fra hvitt til gull når en dødsdømt person et sted i verden får sin straff omgjort eller slippes fri.
På grunn av Colosseums dårlige stand er det upraktisk å holde større arrangementer der, ettersom bare noen få hundre personer kan tilbys sitteplass. Større konserter har riktignok blitt holdt utenfor med Colosseum som bakgrunn, for eksempel Ray Charles (mai 2002), Paul McCartney (mai 2003) og Elton John (september 2005). Den 7. juli 2007 ble Colosseum valgt som et av verdens sju nye underverk.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]
Utvendig
[rediger | rediger kilde]I motsetning til tidligere greske teatre som ble bygget i åssidene, er Colosseum en helt frittstående, lukket struktur. De tidlige romerske teatrene ble ofte bygget frittstående, men hadde kun tribuner i en halvsirkel vendt mot et sceneområde. Ved byggingen av Colosseum ble to slike strukturer slått sammen for å danne en arena med tribuner rundt hele arenaen. Det er elliptisk i plan, 189 meter (640 romerske fot) langt, og 156 meter (528 romerske fot) bredt, med en grunnflate på 24 000 m². Høyden på ytterveggen er 48 meter (165 romerske fot). Omkretsen ble opprinnelig målt til 545 meter (1835 romerske fot). Den sentrale arenaen er en 87 m (294 romerske fot) lang og 55 m (186 romerske fot) bred oval omgitt av en 5 m (17 romerske fot) høy mur. Bak denne la de nivådelte sitteplassene oppover mot den indre veggen.
Det er anslått at over 100 000 kubikkmeter travertinstein ble brukt bare til ytterveggene. Steinene ble lagt uten mørtel og holdt sammen av 300 tonn jernklemmer.[15] Disse veggene har imidlertid fått omfattende skader gjennom århundrene, blant annet har store deler kollapset som følge av jordskjelv. Nordsiden av veggen står fortsatt, men de karakteristiske trekantede støttene i hver ende er moderne tillegg. Disse ble bygget i begynnelsen av det 19. århundre for å hindre ytterligere sammenrasing. Resten av dagens utvendige Colosseum er den opprinnelige innerveggen.
Den monumentale ytterveggen består av tre etasjer med arkader og over dette er et podium med et høyt loft som begge har vinduer ispedd med jevne mellomrom. Arkaden er innrammet av halv-kolonner i toskansk, jonisk og korintisk orden, mens loftet er innredet med korintiske pilastre.[22] Hver av buene i andre og tredje etasje inneholdt statuer, sannsynligvis guddommer og andre figurer fra klassisk mytologi.
To hundre og førti master ble plassert på framspring rundt toppen av loftet. De støttet opprinnelig en uttrekkbar markise, kjent som velarium, som beskyttet tilskuerne mot sol og regn. Dette besto av en lerretdekket, nettlignende struktur laget av tau, med et hull i midten.[13] Det dekket to tredeler av arenaen, og skrånet ned mot sentrum for å fange vinden og gi avkjøling for publikum. Sjømenn, spesielt vervet fra den romerske marinens hovedkvarter ved Misenum og plassert i nærheten av Castra Misenatium, ble brukt til å operere velariet.[23]
Colosseum enorme publikumskapasitet gjorde at det var viktig at lokalet kunne fylles eller evakueres raskt. Løsningene arkitektene valgte var svært effektive og har inspirert de som brukes i moderne stadioner i dag for å håndtere de samme utfordringene. Amfiet ble omkranset av åtti innganger på bakkenivå, hvorav 76 av dem ble brukt av vanlige tilskuere.[13] Hver inngang og utgang var nummerert, det samme var hver av trappene. Den nordlige hovedinngangen var reservert for keiseren og hans følge, mens de tre andre aksiale inngangene mest sannsynlig ble brukt av eliten. Alle fire aksiale innganger ble rikt dekorert med malte stukkaturrelieffer, og fragmenter av disse kan fortsatt ses idag. Mange av de opprinnelige ytre inngangene har forsvunnet med sammenbruddet av den ytre veggen, men inngangene fra XXIII (23) til LIV (54) står fortsatt.[15]
Tilskuere fikk billetter i form av nummererte keramikkskår som ledet dem til den riktig seksjon og rad. De ble ledet til sine plasser via vomitoria (entall vomitorium), passasjer som åpnet seg til en seksjon av seter nedenfra eller bakfra. Disse fordelte effektivt tilskuerne til sine seter, og ved avslutningen av arrangementet eller ved en nødevakuering kunne Colosseum tømmes i løpet av bare noen få minutter.
Tribunene
[rediger | rediger kilde]
Ifølge Codex-Kalenderen av 354 kunne Colosseum romme 87 000 mennesker, men moderne anslag setter tallet på rundt 50 000. De ble sittende i en lagdelt ordning som reflekterte det strengt lagdelte romerske samfunnet. Spesielle losjer i nord- og sørenden var reserverte henholdsvis for keiseren og vestalinnene slik at de fikk den beste utsikten over arenaen. Rundt disse på samme nivå var en bred plattform eller podium for senatorklassen, som fikk lov til å ta med sine egne stoler. Noen av navnene på senatorer i det femte århundre kan fortsatt sees skåret inn i murverket, antagelig ment for å reservere områder for deres bruk.
Nivået over senatorene, kjent som maenianum primum, var forbeholdt andre noble klasser eller riddere (equites). Det neste nivået opp, maenianum secundum, var opprinnelig forbeholdt vanlige romerske borgere (plebeierne) og ble delt i to seksjoner. Den nedre delen (immum) var for velstående borgere, mens den øvre delen (summum) var for fattigere borgere. Bestemte sektorer ble tilbudt andre sosiale grupper, for eksempel gutter med sine lærere, soldater på permisjon, utenlandske embetsmenn, skriftlærde, prester og så videre. Sitteplasser av stein (og senere marmor) ble gitt til borgere og adelsmenn, som formodentlig ville ha brakt med seg sine egne puter. Inskripsjoner identifiserte områder som var reservert for bestemte grupper.
Et annet nivå, maenianum secundum in legneis, ble lagt på toppen av bygningen under Domitians regime. Dette omfattet et galleri for vanlige fattige, slaver og kvinner. Mest sannsynlig var dette kun ståplasser, men det kan også ha hatt svært bratte trebenker. Noen grupper ble utestengt helt fra Colosseum, særlig bødler, skuespillere og tidligere gladiatorer.[15]
Hvert nivå ble delt inn i seksjoner (maeniana) av buede passasjer og lave vegger (praecinctiones eller baltei), og disse ble videre delt inn i cunei, eller nisjer, ved trappen og gangene fra vomitoriene. Hver seterad (gradus) var nummerert slik at hvert enkelt sete kunne nøyaktig pekes ut fra sine gradus, cuneus, og nummer.[24]
Arena og hypogeum
[rediger | rediger kilde]
Selve arenaen var 83 meter lang og 48 meter bred (280 x 163 romerske fot).[15] Det besto av en tregulv dekket av sand (det latinske ordet for sand er harena eller arena), som i de første årene ble holdt oppe av trepillarer.[25] Det er hevdet at det på den tiden var mulig å fylle stadium via vannkanaler tilknyttet en nærliggende akvedukt slik at det kunne holdes rekonstruksjoner av kjente sjøslag der. Selv om disse blir beskrevet i tekster fra det første århundre er det idag uenighet blant historikere og arkeologer om dette faktisk skjedde.
Under en ombygging utført under keiser Domitian ble det så konstruert en forseggjort underjordisk struktur kalt hypogeum (som bokstavelig talt betyr «underjordisk») under arenagulvet. Lite gjenstår nå av det opprinnelige arenagulvet, men hypogeum er fortsatt godt synlig. Det besto av et toetasjes underjordisk nettverk av tunneler og bur under arenaen der gladiatorer og dyr ble holdt før konkurransene begynte. Åtti vertikale sjakter ga direkte tilgang til arenaen for dyr fra burene og også for kulisser skjult i undergrunnen. Større hengslede plattformer, kalt hegmata, gjorde det mulig for dyr av størrelse helt opp til elefanter å dukke opp midt på arenagulvet. Hypogeum ble omstrukturert ved en rekke anledninger, vi kan i dag se spor av minst tolv forskjellige faser av byggingen.[15].
Hypogeum var forbundet med underjordiske tunneler til en rekke punkter utenfor Colosseum. Dyr og utøvere ble brakt gjennom tunnelene fra nærliggende staller, også gladiatorskolen på Ludus Magnus i øst var tilknyttet via tunneler. Separate tunneler var tilgjengelig for keiseren og vestalinnene slik at de kunne gå inn og ut av Colosseum uten å måtte passere gjennom folkemengdene.[15]
Et stort antall maskiner fantes også i hypogeum. Heiser og remskiver hevet og senket kulisser og rekvisita, og de løftet dyr til overflaten. Det er funnet bevis for eksistensen av store hydrauliske mekanismer.[15]
Støttebygninger
[rediger | rediger kilde]Aktivitetene i og rundt Colosseum ga livsgrunnlag for en vesentlig næringsvirksomhet i områdene rundt. I tillegg til amfiteatret selv ble mange andre bygninger i nærheten knyttet til arrangementene. Rett øst er restene av Ludus Magnus fortsatt synlige, dette var en skole for gladiatorer. Anlegget ble knyttet sammen med Colosseum via en underjordisk passasje for å gi enkel tilgang for gladiatorene. Ludus Magnus hadde sin egen lille treningsarena, som i seg selv var en populær attraksjon for romerske tilskuere. Det var også andre skoler i det samme området, blant annetde Ludus Matutinus (morgenskolen), der av de som skulle kjempe mot dyr ble opplært.
Ikke langt unna var armamentarium, våpenlageret, Summum Choragium, der maskinene ble lagret, Sanitarium, som hadde fasiliteter for å behandle sårede gladiatorer, og Spoliarium , der kroppene til de døde gladiatorene ble fratatt sine rustninger og likene ble håndtert.
Rundt hele Colosseum, 18 m fra kanten, var en serie av høye steinstøtter, fem står fortsatt på østsiden. Ulike forklaringer påfunksjonen deres har blitt fremmet, de kan ha vært en religiøs grense, eller en ytre grense for billettkontroll, eller et anker for velarium (markisene)[15]
Rett ved siden av Colosseum står også Konstantinbuen.
Bruk
[rediger | rediger kilde]
Colosseum ble brukt til å arrangere gladiatoroppvisninger samt en rekke andre arrangementer. Forestillingene, kalt munera, var alltid arrangert av privatpersoner i stedet for av staten. De hadde sterke religiøse elementer, men var også demonstrasjoner av makt og familieprestisje, og var umåtelig populære blant befolkningen. En annen populær forestilligsform var dyrejakten, eller Venatio. Her ble et stort utvalg av ville dyr, hovedsakelig importert fra Afrika og Midtøsten, jaget og drept på arenaen. Blant dyrene som ble benyttet var neshorn, flodhester, elefanter, sjiraffer, urokser, visenter, atlasløver, pantere, leoparder, bjørner, kaspitigre, krokodiller og strutser. Kamper og jakter var ofte iscenesatt blant forseggjorte kulisser med flyttbare trær og bygninger. Slike hendelser kunne innimellom bli enormt store, Trajan sies å ha feiret sine seire i Dakia i år 107 med konkurranser som involverte 11 000 dyr og 10 000 gladiatorer over 123 dager.
I flere eldre tekster kan det leses at det i Colosseums tidligste historie ble arrangert rekonstruksjoner og simuleringer av sjøslag kalt Naumachiae (mer riktig kjent som navalia proelia). Fortellingene om innvielsesesfestene holdt av Titus i 80 beskriver at arenaen blir fylt med vann for en visning av spesialtrente svømmende hester og okser. Det er også en beretning om en rekonstruksjon av et berømt sjøslag mellom corcyreere og korintere. Dette har vært gjenstand for en viss debatt blant historikere, selv om det ikke ville ha vært noe problem å fylle arenaen med vann er det uklart hvordan arenaen kunne vært vanntett, eller hvordan det kunne ha vært nok plass i arenaen til at krigsskip skulle ha beveget seg rundt. Det har vært antydet at nedtegnelsene enten har plasseringen feil eller at Colosseum opprinnelig inneholdt en bred kanal nedover den sentrale aksen (som senere skulle ha blitt erstattet av hypogeum).[15]
Sylvae eller fremstillinger av naturscener ble også holdt i arenaen. Malere, teknikere og arkitekter bygde opp en simulering av en skog med ekte trær og busker plantet i arenagulvet, og dyr vil også bli utplassert. Slike scener kan ha blitt brukt bare for å vise et naturlig miljø for den urbane befolkningen, eller de kunne brukes som bakgrunn for jakt eller drama som skildret episoder fra mytologien. De ble også tidvis brukt til henrettelser der helten i historien - spilt av en fordømt person - ble drept i et av ulike grusomme, men mytologisk autentiske måter, for eksempel å bli angrepet av dyr eller brent til døde.
I dag
[rediger | rediger kilde]
Colosseum er i dag en stor turistattraksjon i Roma med tusenvis av turister hvert år som betaler for å se den indre arenaen, men inngangen for borgere av EU er delvis subsidiert og inngang er gratis for EU-borgere under atten eller over sekstifem år.[26] Det er nå et museum dedikert til Eros i øverste etasje av den ytre veggen av bygningen. Deler av arenagulvet har blitt lagt på nytt. Under Colosseum ble nettverket av underjordiske passasjer som en gang ble brukt til å transportere ville dyr og gladiatorer til arenaen åpnet for publikum sommeren 2010.[27]
Colosseum er også et sted for katolske seremonier i det 20. og 21. århundre. For eksempel leder pave Benedikt XVI en korsveisandakt i Colosseum på hvert år på langfredag.
Colosseum og de kristne
[rediger | rediger kilde]Det synes å være en utbredt oppfatning av at Colosseum var et sted der kristne i tidligere tider ble «kastet til løvene» eller drept på andre måter som underholdning. Det finnes ingen beviser eller nedtegnelser som viser at dette noen gang har skjedd her, og det er heller ingen kilder som dokumenterer at dette var en vanlig oppfatning før i det 16. århundre.
I middelalderen ble Colosseum åpenbart ikke ansett som et hellig sted. Bruken av det som en festning, og deretter som steinbrudd, viser hvor lite åndelig betydning som var knyttet til byggverket på et tidspunkt da steder som ble assosiert med martyrene ble høyt verdsatt. Det var ikke inkludert i reiserutene som ble brukt av pilegrimer eller i verk som det 12. århundres Mirabilia Urbis Romae («Romas vindundre»), som hevder at Circus Flaminius - ikke Colosseum - var stedet for martyrdødsfall. Deler av Colosseum var riktignok bebodd av en kristen orden, men dette var tydeligvis ikke av noen spesiell religiøs årsak.
Det ser ut til å ha vært først i det 16. og 17. århundre at Colosseum kom til å bli betraktet som et kristent sted. Pave Pius V (1566-1572) sies å ha anbefalt at pilegrimer samlet sand fra arenaen i Colosseum som en relikvie, med den begrunnelse at den var gjennomsyret av martyrenes blod. Dette synes å ha vært et mindre vanlig syn før det ble popularisert nesten et århundre senere av forfatteren Fioravante Martinelli, som er førte opp Colosseum øverst på en liste over steder som var hellige for martyrene i sin boken Roma ex ethnica sacra fra 1653.
Martinellis bok hadde tydeligvis en effekt på opinionen. Som svar på Cardinal Altieris forslag noen år senere om å gjøre Colosseum om til en tyrefekterarena publiserte Carlo Tomassi en pamflett i protest mot det han betraktet som en vanhellig handling. Den påfølgende striden fikk pave Klemens X til å lukke Colosseums utvendige arkader og erklære stedet en helligdom. Likevel fortsatte utvinning av stein fra Colosseum i en tid etter dette.
Pave Benedikt XIV (1740-1758) forbød utvinning av stein fra Colosseum og holdt religiøse seremonier der. Benedetto Giuseppe Labre, også kjent som St. Benedikt, tilbrakte de siste årene av sitt liv innenfor murene til Colosseum, hvor han levde på almisser fram til han døde i 1783. Flere paver finansierte i det 19. århundre reparasjoner og restaurering av Colosseum, og det holder fortsatt en kristen tilknytning i dag. Det står kors på flere punkter rundt arenaen og hver langfredag leder paven en korsveisprosesjon i amfiteatret.
Flora
[rediger | rediger kilde]
Colosseum har en bred og godt dokumentert florahistorie helt siden legen og urtespesialisten Domenico Panaroli skrev den første katalogen over plantene der i 1643. På 1800-tallet var det tre opptellinger av plantevekster i Colosseum, fulgt av en i 1951, og en foretatt i 2001 av Giulia Caneva fra universitetet i Roma. Plantelisten er på 684 arter gjennom tidene, med et høydepunkt i 1855, da 420 plantearter ble funnet, et antall som er sunket til 242 i dag. Det ble i 1871 gjort et forsøk på å utrydde vegetasjonen på grunn av bekymringer over skadene som vegetasjonen påførte murene, men mye av plantelivet har kommet tilbake.[15] Av artene først identifisert av Panaroli er 200 fortsatt å finne i Colosseum.
Variasjonen av planter kan forklares med endringer i klimaet i Roma gjennom århundrene, det var mye kaldere og fuktigere her på 1600-tallet.[28] En annen, mer romantisk forklaring som ofte er gitt er at frø uforvarende har blitt fraktet hit med dyrene som ble tatt hit fra alle hjørner av imperiet. Dette kan gi en forklaring på at en del av plantene som finnes her i utgangspunktet er fremmede for området.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 76, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ catalogo.beniculturali.it, Wikidata Q52897564, https://catalogo.beniculturali.it/
- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 76, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2020 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2022.
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2018 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2020.
- ^ Aschehougs reiseguider: Roma (s. 77), Oslo 2005
- ^ Aschehougs reiseguider: Roma (s. 75-6)
- ^ Pål Bang-Hansen: Roma (s. 69), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
- ^ Logan, Willy. «The Flavian Dynasty». Arkivert fra originalen 31. mai 2011. Besøkt 25. september 2007. «Arkivert kopi». Archived from the original on 31. mai 2011. Besøkt 30. januar 2018.
- ^ J. C. Edmondson (2005). Flavius Josephus and Flavian Rome. Oxford University Press. s. 114. ISBN 0-19-926212-8. Besøkt 26. januar 2008.
- ^ «The Colosseum – History 1». Besøkt 26. januar 2008.
- ^ Mairui, Amedeo Studi e ricerche sull'Anfiteatro Flavio Puteolano. Napoli : G. Macchiaroli, 1955. (OCLC 2078742)
- ^ a b c Roth, Leland M. (1993). Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning (Første utg.). Boulder, CO: Westview Press. ISBN 0-06-430158-3.
- ^ «The Coliseum». The Catholic Encyclopedia. New Advent. Besøkt 2. august 2006.
- ^ a b c d e f g h i j k Claridge, Amanda (1998). Rome: An Oxford Archaeological Guide (First utg.). Oxford, UK: Oxford University Press, 1998. s. 276–282. ISBN 0-19-288003-9.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2019. Besøkt 22. oktober 2019.
- ^ https://thearkofgrace.com/2012/08/15/santagostino-in-campo-marzio-roma/
- ^ Georgina Masson: The companion guide to Rome (s. 175), Fontana books, 1974
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2019. Besøkt 22. oktober 2019.
- ^ http://www.newadvent.org/cathen/04101b.htm
- ^ https://www.wantedinrome.com/news/colosseum-visitors-up-to-74-million-in-2018.html
- ^ Ian Archibald Richmond, Donald Emrys Strong, Janet DeLaine. (1998). Simon Hornblower and Antony Spawforth, red. "Colosseum", The Oxford Companion to Classical Civilization. Oxford University Press. ISBN 9780198609582.
- ^ Downey, Charles T. (9. februar 2005). «The Colosseum Was a Skydome?». Besøkt 2. august 2006.
- ^ Samuel Ball Platner (revidert av Thomas Ashby), A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, 1929.
- ^ «SVBTERRANEA» (på engelsk). The-Colosseum.net. Arkivert fra originalen 16. oktober 2012. Besøkt 22. september 2012.
- ^ The Colosseum.net : The resourceful site on the Colosseum
- ^ Nick Squires (23. juni 2010). «Colosseum to open gladiator passageways for first time». The Daily Telegraph. UK. Besøkt 30. januar 2011.
- ^ «Plants Tell Colosseum's Story» (på engelsk). Conversations for exploration. 4. mars 2003. Arkivert fra originalen 5. august 2012. Besøkt 20. september 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Colosseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Colosseum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The-colosseum.net Omfattende sider med informasjon om arkitektur, historie og bruk i dag
Spesiell kandidat:  Pyramidene i Giza | |
