Belgrano I
Belgrano I (spansk: Base de ejército general Belgrano) var en argentinsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Filchner isbrem i Weddellhavet. Stasjonen ble etablert av general Hernan Pujato i 1955 og innviet 19. januar 1956. Den er oppkalt etter den argentinske generalen Manuel Belgrano (1770–1820).
Belgrano I var den sørligste basen til Argentina og var i drift fram til 1980. Stasjonen besto av fire bygninger. Den 5. februar 1979 ble Belgrano II åpnet i Vahselbukta som erstatning for den gamle stasjonen. En tredje base, Belgrano III, var kun i drift fra 1980 til 1984.
Et kors oppført i 1955 én kilometer nordøst for Belgrano I, i 1979 flyttet til Belgrano II, er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historic Sites & Monuments in Antarctica, HSM nr. 43 Arkivert 22. februar 2015 hos Wayback Machine.. International Polar Heritage Committee
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Belgrano I Fundación Marambio, besøkt 30. august 2011
| Skandinavia: | .svg) | |
|---|---|---|
| Europa: |
| |
| Afrika: |
| |
| Amerika: |
| |
| Asia: | ||
| Oseania: | ||
| Nedlagte stasjoner (utvalg): | ||