iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Lysbakken
Audun Lysbakken – Wikipedia Hopp til innhold

Audun Lysbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Audun Lysbakken
Født30. sep. 1977[1][2]Rediger på Wikidata (47 år)
Bergen (Hordaland)[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBergen Handelsgymnasium[1]
MorGeirdis Bjørlo[1]
PartiSosialistisk Venstreparti[1]
NasjonalitetNorge
Sosialistisk Venstrepartis leder
10. mars 2012–18. mars 2023
ForgjengerKristin Halvorsen
EtterfølgerKirsti Bergstø
Sosialistisk Venstrepartis parlamentariske leder
26. mars 2012–22. mars 2023
ForgjengerBård Vegar Solhjell
EtterfølgerKirsti Bergstø
Norges barne-, likestillings- og inkluderingsminister
20. oktober 2009–5. mars 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerAnniken Huitfeldt
EtterfølgerKristin Halvorsen
(settestatsråd frem til Inga Marte Thorkildsens inntredelse)
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–
ValgkretsHordaland
1. oktober 2001–30. september 2005
ValgkretsHordaland
Audun Lysbakken på Commons
Lysbakken under en markering på Eidsvolls plass i 2017.
Foto: Brage Aronsen.

Audun Bjørlo Lysbakken (født 1977) er en norsk politiker (SV) som fra 2012 til 2023 var partileder og parlamentarisk leder i SV. Han er stortingsrepresentant for Hordaland. Fra 2006 til 2012 var han SVs nestleder, og fra 2009 til 2012 barne-, likestillings- og inkluderingsminister i den rødgrønne regjeringen.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av skuespiller Sigurd Lysbakken (1947–1994) og kulturarbeider Geirdis Bjørlo (1952–). Han gikk grunnskolen ved Møhlenpris skole (1984–1993) og så allmennfag ved Bergen handelsgymnasium (1993–1996). Han har grunnfag i fransk og sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen (1996–1998). Etter studiene gjennomførte han siviltjeneste som kontorsekretær ved Norsk Økologisk Landbrukslag (NØLL) 1999–2000, og som journalist i Klassekampen 2000–2001.[3]

Lysbakken er gift med Siv Mjaaland og har to døtre og en sønn sammen. Han er stefar til friidrettsutøveren Leon Samuel Douglas Mjaaland, og har i tillegg en sønn fra et tidligere forhold.[4][5]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Lysbakken var styremedlem i Bergen Ungdom mot EU og Bergen Natur og Ungdom 1995–1996, samt medlem av Studentparlamentet i Bergen 1998–1999. Han var også engasjert i Sosialistisk Ungdom, først som leder i Bergen SU 1996–1998, deretter som leder i Hordaland SU 1998–2000, og til slutt som nestleder i SU nasjonalt 2000–2002. Lysbakken var også medlem av Bergen bystyre 1999–2000. Han har også hatt verv i SOS Rasisme.

Lysbakken ble innvalgt på Stortinget første gang i 2001 for Hordaland, og var medlem i Stortingets finanskomité, samt varamedlem i Stortingets valgkomité. Han ble ikke gjenvalgt i 2005, men var 1. vararepresentant, og ble valgt til nestleder i Sosialistisk Venstreparti den 18. februar 2006.

I 2009 ble han på nytt innvalgt på Stortinget fra Hordaland, og fikk plass i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Han ble valgt til parlamentarisk leder[6], men ble kort tid senere utnevnt til barne- og likestillingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 20. oktober 2009, som første mann i denne stillingen. Fra 1. januar 2010 ble inkluderingssaker overført til barne- og likestillingsdepartementet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Gina Barstad møtte for Lysbakken på Stortinget mens han var statsråd.

Etter kommunevalget 2011 ble Lysbakken fremstilt som den sannsynlige neste leder av SV,[7] hvilket ble ønsket velkommen fra flere kanter.[8][9]

Avgang som statsråd

[rediger | rediger kilde]

5. mars 2012 trakk Lysbakken seg som statsråd, blant annet etter at Dagbladet hadde avslørt brudd på regjeringens interne regler for tildeling av økonomisk tilskudd.[10] De omdiskuterte tildelingene var et direkte tilskudd på 154 000 kroner til Jenteforsvaret, en da nyopprettet undergruppe av SVs ungdomsorganisasjon SU som drev med kurs i selvforsvar for jenter, og tilskudd til en organisasjon hvor en kamerat av Lysbakken var styreleder (Reform - ressurssenter for menn).[11]

Lysbakken valgte å gå av, som en konsekvens av summen av tre forhold: Mangel på politisk skjønn (Jenteforsvaret ble opprettet seks dager før pengene ble innvilget), brudd på Regjeringens interne økonomireglement (Jenteforsvaret) og faren for inhabilitet; i saken om Reform burde Lysbakken ha meldt seg inhabil, eller fått utført en habilitetsvurdering. Departementsråd Harald Nybøen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) gikk av med øyeblikkelig virkning på grunn av tilskuddssaken.[12]

Tildelingen til Jenteforsvaret var et brudd på regjeringens interne regler for tildeling av tilskudd. Disse reglene er vedtatt ved kongelig resolusjon, ikke av Stortinget.

Saken ble tatt opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, hvorpå komiteen tilrådet Stortinget å vedta at Riksrevisjonen skulle følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner.[13]

Ifølge Straffeloven forutsetter korrupsjon at noen skal ha fått en personlig, utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Transparency International i Norge omtalte håndteringen av tilskuddet til Jenteforsvaret som politisk korrupsjon[14], og en lokalpolitiker i Venstre anmeldte Lysbakken til Økokrim for økonomisk utroskap og korrupsjon.[15] Økokrim besluttet etter «en konkret vurdering» at de på grunn av riksrettsordningen ikke kunne starte etterforskning, og viste til at riksretten dømmer i alle saker som handler om hvordan statsråder håndterer sitt embete.[16]

Politisk syn

[rediger | rediger kilde]

Lysbakken blir ansett for å tilhøre SVs venstreside.[17] Etter at han ble statsråd i 2009 ble det fokusert på at Lysbakken tidligere har omtalt seg selv som marxist, og har uttalt ønske om å avskaffe kapitalismen og fjerne børsen.[18] I studieheftet Manifest 02, som ble utarbeidet av Sosialistisk ungdom da Lysbakken satt i ledelsen tas det til orde for å avskaffe privat eiendomsrett til produksjonsmidler og lønnet arbeid.[19]

Lysbakken har ikke ønsket å kommentere «løsrevne sitater», samtidig som Jens Stoltenberg avviste kritikk av Lysbakkens grunnholdning ved å vise til at også Einar Gerhardsen var revolusjonær marxist.[20] I et intervju med Morgenbladet i 2005 forklarte Lysbakken seg slik: «[Merkelapper] er ikke viktige for meg (…), men når noen spør, så sier jeg at marxismen er viktig for meg, som en samfunnsforståelse, som en måte å forstå maktforholdene på.»[21] I forbindelse med lanseringen av boka Deltakerne. En reise i demokratiets framtid gjorde han rede for sitt syn på organisering av valg, moderne demokrati og arbeidslivet.[22]

I forbindelse med at han lanserte sitt kandidatur til ledervervet i SV høsten 2011, nyanserte han sitt syn på bruken av tradisjonelle merkelapper ytterligere: «Jeg er en ung politiker, men jeg har vært yngre. (…) Jeg kalte meg revolusjonær og marxist, det er ord som jeg ikke vil bruke i dag.»[23] Lysbakken ble av investoren Øystein Stray Spetalen kalt «en samfunnsfiende», som harselerer med de rikeste i landet og med sine holdninger ville gjøre folks hverdag vanskeligere.[9]

Stortingskomiteer

[rediger | rediger kilde]

Lysbakken var statsråd 2009–2012. Parlamentarisk leder for Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe siden 2012. Partileder for SV fra 2012 til 2023.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e www.stortinget.no, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Audun_Lysbakken[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget. «Lysbakken, Audun», Representantbiografi, aksessdato: 2010-10-26
  4. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/lysbakken-ble-pappa/s/12-95-3320002
  5. ^ https://www.nettavisen.no/livsstil/audun-lysbakken-og-kona-venter-barn/s/12-95-3424186112
  6. ^ Norsk Telegrambyrå/Verdens Gang. «Lysbakken parlamentarisk leder i SV» Verdens Gang 9. oktober 2009
  7. ^ Frank Ertesvåg, Gunn Kari Hegvik, Andreas Nielsen og Karoline Flåm (13.09.2011). «SV-kilder: - Lysbakken tar over». VG. Besøkt 14.09.2011. 
  8. ^ Inge Berge (14.09.2011). «Spetalen: - Lysbakken er en samfunnsfiende». na24. Arkivert fra originalen 5. januar 2012. Besøkt 14.09.2011. «Jeg håper inderlig at han blir valgt til leder i SV, sier Spetalen til nettjenesten.» 
  9. ^ a b Jørgen Berge (29.09.2011). «Jeg betaler mer skatt enn alle i SV til sammen». Nettavisen. Arkivert fra originalen 1. oktober 2011. Besøkt 29.09.2011. «Det at jeg er opptatt av å bli enda rikere, bidrar til at jeg betaler i alle fall like mye i skatt til fellesskapet per år som samtlige deltakere på SV sitt landsmøte gjør til sammen, sier Spetalen... Ved at jeg er en betydelig bidragsyter til fellesskapet, gjør at jeg er opptatt av hvem og hvordan skattemidlene fordeles. At en marxist som har minimal erfaring fra hva det kreves av å skape arbeidsplasser, eller å lede mennesker til verdiskapende arbeid skal fordele skattemidlene, stiller jeg meg meget kritisk til.» 
  10. ^ nrk.no «Lysbakken går av som statsråd», Nyhetsartikkel, aksessdato: 2012-03-05
  11. ^ Her er tildelingene som fikk Lysbakken til å trekke seg 06.03.2012
  12. ^ «Audun Lysbakkens departementsråd går av». Aftenposten. Besøkt 9. november 2015. 
  13. ^ (PDF) https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2012-2013/inns-201213-047.pdf. 
  14. ^ nrk.no -dette er politisk korrupsjon 16.02.2012
  15. ^ Grosvold, Øyvind (27. februar 2012). «Anmelder Lysbakken for korrupsjon». NRK. Besøkt 10. juli 2022. 
  16. ^ dagbladet.no Vil ikke etterforske Lysbakken 08.03.2012
  17. ^ Veslemøy Lode. «Duket for bitter strid om prinsipper i SV.», Dagbladet, 28. oktober 2010
  18. ^ Marianne Johansen. «SV-nestleder vil fjerne børsen», Verdens Gang, 29. november 2005
  19. ^ Torbjørn Røe Isaksen. «Redaksjonsblogg: Marxist i regjeringen», Minervanett.no, 21. oktober 2009
  20. ^ Per Anders Johansen et al. «Stoltenbergs marxist Arkivert 9. oktober 2012 hos Wayback Machine.», Aftenposten, 21. oktober 2009
  21. ^ Håkon Gundersen. «Rakrygget slangemenneske Arkivert 2. oktober 2011 hos Wayback Machine.» Morgenbladet, 2. desember 2005
  22. ^ Veslemøy Lode. «SV-nestleder vil la folket kreve nyvalg Arkivert 11. oktober 2012 hos Wayback Machine.» Dagbladet, 27. april 2009.
  23. ^ Lars Inge Staveland og Elisabeth Rodum. «Lysbakken stiller som lederkandidat i SV», Aftenposten, 19. september 2011

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Audun_Lysbakken&oldid=24700836»