Atmosfære
Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός [atmós], «damp»[1] + σφαῖρα [spʰaíra], «kule»,[2] det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.[3] Gassene er tiltrukket av tyngdekraften til legemet, og holdt fast hvis tyngdekraften er stor nok og atmosfæretemperaturen er lav. Noen planeter består hovedsakelig av diverse gasser, og har dermed svært dype atmosfærer (se gasskjempe).
Jorda, Venus, Mars, Pluto og to av månene til de ytre planetene (saturnmånen Titan og neptunmånen Triton) har atmosfærer. I tillegg er kjempeplanetene i det ytre solsystemet (Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) hovedsakelig sammensatt av gasser. Andre legemer i solsystemet har ekstremt tynne atmosfærer: Månen (natriumgass), Merkur (natriumgass), jupitermånen Europa (oksygen) og jupitermånen Io (Svoveldioksid).
Jordens atmosfære er en særskilt atmosfære fordi den inneholder gasser skapt av livet på jorda; samtidig gjør den det mulig for liv å eksistere.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Atmosphere – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Atmosphere – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
