iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_Øverland
Arnulf Øverland – Wikipedia Hopp til innhold

Arnulf Øverland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arnulf Øverland
FødtOle Peter Arnulf Øverland
27. apr. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kristiansund
Død25. mars 1968[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[6]
BeskjeftigelseLyriker, skribent
Utdannet vedOslo katedralskole
Tanks videregående skole
EktefelleMargrete Aamot Øverland (1945–1968)
Hildur Arntzen (1918–1939)
Bartholine Eufemia Leganger (1940–1945)
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
SpråkRiksmål[7]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
Europabevegelsen i Norge
UtmerkelserDoblougprisen (1951)
Mads Wiel Nygaards legat (1961)
Gyldendals legat (1935)
Lytterprisen (1965)
SjangerLyrikk, prosa
DebutDen ensomme fest, 1911
IMDbIMDb
Arnulf Øverland på Commons

Ole Peter Arnulf Øverland[8] (født 27. april 1889 i Kristiansund, død 25. mars 1968 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, kritiker og riksmålforkjemper.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Arnulf Øverland ble født i Kristiansund, og vokste opp i småborgerlige kår i Bergen.[9] I 1904 flyttet han, foreldrene og de to brødrene hans til Kristiania. To år seinere døde faren. Øverland fikk i 1911 tuberkulose, og ble lagt inn på Gjøsegaarden sanatorium på Kongsvinger.

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Samme år debuterte han som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden, særlig i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av Josef Stalins politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i Det Norske Studentersamfund i 1923, og i Forfatterforeningen 1923–1928. I 1945 ble han æresmedlem i Forfatterforeningen.

Arnulf Øverland var den siste i Norge som ble tiltalt for blasfemi, i 1933,[10] etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby, en høvding innen den ortodokse del av norsk protestantisme. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også den katolske kirke. Han sammenlignet nattverden med «kannibalisk magi».

Saken endte med at Øverland, som ble forsvart av høyesterettsadvokat og senere høyesterettsjustitiarius Emil Stang,[11] ble frikjent i lagmannsretten etter reglene om ytringsfrihet. Den siste domfellelsen for blasfemi fant derfor sted i 1912. Etter at Øverland ble frikjent for sine «tre foredrag til offentlig forargelse» i 1933, forble blasfemiparagrafen en «sovende» lovbestemmelse, og ingen ble tiltalt etter den før den ble endelig opphevet i mai 2015.

Han stilte seg meget kritisk til nazismen. I 1936 skrev han diktet «Du må ikke sove», som ble trykt i tidsskriftet Samtiden.[12] Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. / Vår tid er forbi - Europa brenner». En kjent del fra diktet lyder: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!»

Under annen verdenskrig skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 sammen med Margrete Aamot mens de holdt på med å utgi illegale skrifter.[13] De satt i Møllergata 19, på Grini og i Sachsenhausen, men begge overlevde.

Øverland var en av de norske utsendingene til Haag-kongressen i 1948, som la grunnlaget for Den europeiske menneskerettskonvensjon, Europabevegelsen, Europarådet og Europa-colleget.[14] Året etter var han blant grunnleggerne av Europabevegelsen i Norge.

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i den norske språkstriden. Han var formann for Riksmålsforbundet fra 1947 til 1956 og i Forfatterforeningen av 1952 fra 1952 til 1953.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk, og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte Tungetaledebatten i 1950-årene. Debatten brøt ut med hans tale «Tungetale fra parnasset», som ble publisert i Arbeiderbladet i 1954.[15]

Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1938, og bodde i Statens æresbolig Grotten fra 1946 til sin død.

Øverland giftet seg i 1945 med Margrete Aamot.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Lyrikk

[rediger | rediger kilde]
  • 1965 – Livets minutter – lyrikk
  • 1962 – På Nebo Bjerg – lyrikk
  • 1960 – Den rykende tande – lyrikk
  • 1956 – Sverdet bak døren – lyrikk
  • 1947 – Fiskeren og hans sjel – lyrikk
  • 1946 – Tilbake til livet – lyrikk
  • 1945 – Vi overlever alt! – lyrikk
  • 1940 – Ord i alvor til det norske folk – lyrikk (ny utgave 1959)
  • 1937 – Den røde front – lyrikk
  • 1936 – «Du må ikke sove» – dikt (del av diktsamlingen Den røde front fra 1937)
  • 1934 – Riket er ditt – lyrikk
  • 1934 – Jeg besværger dig – lyrikk
  • 1929 – Hustavler – lyrikk
  • 1927 – Berget det blå – lyrikk
  • 1919 – Brød og vin – lyrikk
  • 1915 – Advent – lyrikk
  • 1912 – De hundrede violiner – lyrikk
  • 1911 – Den ensomme fest – lyrikk

Novellesamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • 1964 – Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger – noveller
  • 1931 – Gud plantet en have – noveller
  • 1923 – Deilig er jorden – noveller
  • 1916 – Den haarde fred – noveller

Dramatikk

[rediger | rediger kilde]
  • 1917 – Venner, drama
  • 1930 – Gi mig ditt hjerte, drama

Essays og artikler

[rediger | rediger kilde]
  • 1967 – Sprog og usprog – artikler
  • 1964 – Hvor gammelt er Norge? – essays
  • 1963 – I tjeneste hos ordene – artikler
  • 1959 – Verset – hvordan blir det til? – essays
  • 1958 – Om Gud skulde bli lei av oss – artikler
  • 1956 – Riksmål, landsmål og slagsmål – essays
  • 1954 – I beundring og forargelse – artikler
  • 1952 – Har jorden plass til oss? – artikler
  • 1949 – Nordiske randstater eller atlantisk fred – artikler
  • 1949 – Bokmålet – et avstumpet landsmål? – artikler
  • 1948 – Nøitralitet eller vestblokk – artikler
  • 1948 – Hvor ofte skal vi skifte sprog? – artikler
  • 1947 – Norden mellom øst og vest – essays
  • 1946 – Det har ringt for annen gang – artikler
  • 1940 – Er vort sprog avskaffet? – artikler
  • 1939 – Forpostfektninger – essays
  • 1935 – Det frie ord – essays
  • 1933 – Tre foredrag til offentlig forargelse – artikler (gjenutgitt 2006, e-bok 2011)
  • 1927 – Kapital og åndsarbeide – essays
  • 1926 – Olav Duun – essays
  • 1920 – Norske kunstnere. Edvard Munch – essays

Oversettelser

[rediger | rediger kilde]

Priser, utmerkelser og nominasjoner (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Arnulf Overland, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arnulf-Overland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00323354[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id overland-arnulf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Arnulf_Øverland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Peter Arnulf Øverland, Norsk biografisk leksikon ID Arnulf_Øverland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эверланн Арнульф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12372216t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12372216t.
  8. ^ Dahl
  9. ^ Ustvedt, Yngvar (1988). Arnulf Øverland om seg selv. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 11. ISBN 8252516122. 
  10. ^ NRK. «Blasfemiparagrafen avskaffet i Danmark». NRK (på norsk). Besøkt 2. juni 2017. 
  11. ^ Blasfemi: en antologi. Oslo: Lanser. 1989. s. 185. ISBN 8273280497. 
  12. ^ Øverland, Arnulf (1936). Jac. S. Worm-Müller, red. «Du må ikke sove!». Samtiden. 47: 318–320. 
  13. ^ Dahl, Willy (1927-) (1989). Arnulf Øverland: en biografi. Oslo: Aschehoug. s. 215. ISBN 8203159257. 
  14. ^ Thomas Vermes (25. mai 2018). «12 nordmenn i Arnulf Øverlands fotspor til Europa-kongress i Haag». abcnyheter.no. Besøkt 6. mai 2021. «– Kongressen endte opp i tre ting: Europarådet, de europeiske statenes plattform, Europabevegelsen, som er sivilsamfunnets plattform samt Europa College i Brugge, forteller Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi til ABC Nyheter.» 
  15. ^ Dahl, Willy (1989). «Tungetale-debatten». Tid og tekst 1935–1972. Norges litteratur. 3. Oslo: Aschehoug. s. 157–159. 
  16. ^ «Gustav III». Sceneweb. Besøkt 14. februar 2021. 
  17. ^ «Coriolan». Sceneweb. Besøkt 14. februar 2021. 
  18. ^ «Kong Lear». Sceneweb. Besøkt 14. februar 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Arnulf Øverland – sitater

Forrige mottaker:
Olav Duun 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Peter Egge
og Herman Wildenvey
 Neste mottaker:
Gabriel Scott
Forrige mottaker:
første mottager 		Norsk vinner av Doblougprisen
 Neste mottaker:
Tore Ørjasæter
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arnulf_Øverland&oldid=24735956»