Arne Sveen (sanger)
| Arne Sveen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Arne Pedersen 29. sep. 1916[1]  Kampen[1] | ||
| Død | 23. mars 2005[1] (88 år) Drammen sykehus | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og selvstendig næringsdrivende | ||
| Far | Arnt Pedersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Bragernes gravlund | ||
| Medlem av | Odd Fellow og Osvald-gruppen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Arne Pedersen Sveen (født 29. september 1916 på Kampen i Kristiania, død 23. mars 2005 i Drammen) var en norsk sanger og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var en av Norges mest populære sangere i 1940- og 1950-årene. Columbia ga ut 31 plater med Arne Sveen i årene 1939-1955.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født på Kampen og vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Han byttet navn fra Pedersen til Sveen etter at hans far Arnt Pedersen dro til USA. Han tok navnet Sveen etter sin mor og besteforeldre.[3] Faren hadde et allsidig i Pennsylvania og Alaska, og var blant annet kjent som sanger Sitka.
Mang en sjømann fikk glede av hans talent når han underholdt ved Sandesund bru som liten gutt. Som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å bli operasanger, og han begynte å ta timer hos sangpedagogen Jens Berntsen.[2] Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941–1942 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.
Like etter krigen var det stor interesse for sanger med nasjonalt innhold, og Sveen var den første som spilte inn Norge i rødt, hvitt og blått på plate.[4] Samtidig ble det gjort opptak av marsjen Vi vil eie dette landet, også en kjær sang for mange i etterkrigstida. I 1963 ble Norge i rødt, hvitt og blått kåret til «århundrets melodi» av NRK.
Som plateartist var Arne Sveen spesielt aktiv i årene 1947–1955. Plateselskapet Iversen & Frogh ga ut 24 plater med Sveen i denne perioden. Blant mange populære slagere vil nok mange særlig huske Hvis du drar til gamlelandet og Når en stjerne står tendt.
I 1948 opptrådte Arne Sveen i Porsgrunn og ble der kjent med trekkspilleren Hilmar Fredriksen, som ga ham notene til en tango Fredriksen nettopp hadde komponert. Sveen syntes denne melodien hadde et visst preg av sigøynermusikk, og på toget hjem fra Porsgrunn skrev han en tekst til tangoen som han kalte Romanipiken. Den nye sangen ble gitt ut på plate kort tid etterpå, og ble en pen suksess både for sanger og komponist.
Den store suksessen i 1949 var Gamle Svarten. Originalversjonen var amerikansk, og var en internasjonal storslager skrevet av Jimmy Kennedy og Michael Carr. Den svenske sangeren Sven Olof Sandberg hadde gjort stor lykke med sin svenske versjon i 1935.[2] Sveens versjon av Gamle Svarten solgte i over 100 000 eksemplarer,[2] og ble dermed den største salgssuksessen av alle hans plater.
I 1954 lagde Sveen to julesanger, Når juleklokker ringer og Det står en gran med tendte lys der hjemme.
Ved siden av sangerkarrieren arbeidet Sveen han for Sylling ysteri som spesialist på Roquefort. Deretter startet han en elektrisk forretning i Drammen; butikken het «Arne Sveen Elektrisk» og lå i Schwenckegata 6.[5] En rekke ganger var han gjestesanger i revyer på Drammens Teater, siste gang i revyen Hoppla vi lever!, som ble oppført i 1998/1999. I perioden 1973–1984 var han ofte gjest i TV-programmet Husker du? på NRK. Hans medvirket også i programseriens aller siste sending, da han opptrådte sammen med komponisten og orkesterlederen Reidar Thommessen, som var en god venn av Sveen.
Motstandsarbeid
[rediger | rediger kilde]
Sveen var medlem av Osvald-gruppen under andre verdenskrig, men trakk seg ut av gruppen av politiske grunner. Han arbeidet videre med å hjelpe ettersøkte personer ved Setskog og Rømskog over til svensk side av grensen. Han bidro også som grenselos ved å ro folk over Svinesund til tollstasjonen i Ed.
Virksomheten under krigsvintrene ga ham forfrysninger i bena, og senskader medførte at Sveen etter fylte 70 år mistet følelsen i bena og måtte bruke skinner.[trenger referanse]
Kjente sanger
[rediger | rediger kilde]- Norge i rødt, hvitt og blått
- Gamle Svarten
- Godnatt lille firbente venn[2]
- Vi vil eie dette landet, innspilling med Robert Levins orkester og kor
- Romanipiken
- Din Munn Svarer Nei, Nei
- I Aften Blir Vi To Dus
- Når Juleklokker Ringer
- Hva var vel livet uten deg?[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Drammen byleksikon, oppført som Sveen, Arne Pedersen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Norsk pop & rockleksikon. Vega. 2005. ISBN 8292489096.
- ^ «Slekt i øst og vest : Varteig - Stryn : Olaf Martinius Bergerud og Elise Kristine Brusevold : deres forfedre og slektninger - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ Søbstad, Per Ivar (2010). Drammens musikkhistorie. Søbstad musikk og data. ISBN 9788299792639.
- ^ Borgen, Per Otto (2004). Drammen byleksikon. Forl. for by- og bygdehistorie. ISBN 8291649081.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sveen, Arne Pedersen i Drammen byleksikon (Besøkt 2. september 2020)