Arendal (tettsted)
| Arendal | |||
|---|---|---|---|
 Tettstedet Arendal slik det var definert av Statistisk sentralbyrå i 2018. SSB har vært litt uenig med seg selv om Fevik skal være en del av tettstedet Arendal eller et eget tettsted. I 2022 er man tilbake til tettstedsgrensene fra 2018. Tettstedet ligger i kommunene Arendal og Grimstad. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Arendal: 38 563 Grimstad: 6 293 | ||
| Postnummer | 4800 Arendal | ||
| Areal | 31,78 km² | ||
| Befolkning | 44 856[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 411,5 innb./km² | ||
| Annet | Tettstednr. 3511 i SSBs statistikk. | ||
 Arendal 58°27′52″N 8°46′13″Ø | |||
Tettstedet Arendal ligger i kommunene Arendal og Grimstad i Agder fylke, og er et av fylkets største tettsted med 44 856[1] innbyggere per 1. januar 2023. 6 293 av disse bor i Grimstad kommune. Tettstedet Arendal er i 2022 nummer 14 i Norge rangert etter befolkningens størrelse og nummer 9 etter arealets størrelse. Befolkningstettheten er lav, målt i mennesker pr. kvadratkilometer, sammenliknet med andre store tettsteder i Norge.
Tettstedet Arendal vokste fram som en mer eller mindre sammenhengende tettbebyggelse omkring vannveiene Tromøysund, Galtesund , Byfjorden og Hølen. I sin avhandling om norske tettsteders historie trekker Hallstein Myklebost Arendals tettstedsgrense fra midt på 1800-tallet helt ut Galtesund og opp langs Hølen; tettbebyggelsene Revesand på Tromøy, Sandviken på Hisøy og Vrengen i Nidelva regnet han som en del av tettstedet Arendal allerede midt på 1800-tallet.[2] Dette på en tid da all viktig kommunikasjon foregikk sjøveien, og dette mønsteret preger fremdeles tettstedet Arendal.
Kjøpstaden og bykommunen Arendal, innenfor sine formelle bygrenser, var helt fram til kommunesammenslåingen i 1992 bare en liten del av tettstedet Arendal, takket være byens trange grenser. Fram til 1902 omfattet kjøpstaden ikke mer enn det sentrale byområdet, som i dag ofte omtales som gryta. Byborgerne hevdet i flere sammenhenger, bl.a. i debatten om byutvidelse i 1890-åra, at de høye fjelle som omga byen var dens naturlige grenser.
Tettstedet Arendal, slik det i dag defineres av Statistisk sentralbyrå, strekker seg som en tilnærmet sammenhengende tettbebyggelse fra Eydehavn i øst og til og med Fevik i vest. Det omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Eydehavn, Saltrød, Tromøy, Kolbjørnsvik og Fevik.
Fylkesvei 410 og fylkesvei 420 danner trafikkaksen på langs i tettstedet, og denne aksen omtales som kommunens kollektivakse. Pendelbuss trafikkerer ruten mellom Eydehavn i øst og Fevig og Grimstad i vest. E18 går i hovedtrekk innenfor tettstedet.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Sam Eydes plass foran det kombinerte kultur-rådhuset er sentrum for rutebiltrafikken i tettstedet Arendal. -
Tyholmens fasade mot sjøen. -
«Kolbjørn» går i rute mellom Tyholmen og Kolbjørnsvik, kjerneområdet i tettstedet. -
Eydehavn hører til de østlige deler av tettstedet Arendal, og var tidligere definert som selvstendig tettsted. -
Fylkesveiene 410 og 420 er den viktigste trafikkaksen gjennom tettstedet. Bildet er fra i Kuviga i bydelen Barbu.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Myklebost, Hallstein (1960). Norges tettbygde steder 1875-1950. Universitetsforlaget.