Anti-Defamation League
| Anti-Defamation League | |||
|---|---|---|---|
_cropped.svg){kind=logo} | |||
| Org.form | 501(c)(3)-organisasjon | ||
| Stiftet | september 1913 | ||
| Land | USA | ||
| Hovedkontor | New York | ||
| Jonathan Greenblatt (20. juli 2015; ingen) | |||
| Grunnlegger(e) | Sigmund Livingston | ||
| Motto | Fighting Hate for Good | ||
| Donasjoner | 86 922 258 USD (2019)[1] | ||
| Omsetning | 68 375 817 USD (2016) | ||
| Nettsted | www.adl.org (en) | ||
 Anti-Defamation League 38°54′14″N 77°02′26″V | |||
Anti-Defamation League (ADL) er en amerikansk, men internasjonal rettet frivillig organisasjon. I 2015 ble Jonathan Greenblatt øverste leder for ADL.[2] Han etterfulgte da Abraham Foxman, som hadde sittet som leder siden 1987.
Organisasjonen beskriver seg selv som USAs «fremste organisasjon for borgerrett/menneskelige ressurser» og at den vil «bekjempe antisemittisme og alle former for bigotteri, forsvare demokratiske idealer og beskytte borgerrettigheter for alle» mens den forsvarer «Israel overfor myndigheter, media og offentligheten» og «forsvarer sikkerheten til Israel og jøder verden over».[3]
ADL ble grunnlagt i oktober 1913 av B'nai B'rith, en jødisk interesse- og hjelpeorganisasjon i USA, og het opprinnelig Anti-Defamation League of B'nai B'rith. Organisasjonen ble etablert for «å stoppe, ved å appellere til fornuft og samvittighet og, om nødvendighet, ved å appellere til lovverket, ærekrenkelser av det jødiske folk. Dets endelig mål er å sikre rettferdighet og rettferdig behandling av alle borgere og få en slutt for alltid for urettferdig og uredelig diskriminering mot og latterliggjøring av enhver religiøs gruppe eller gruppe av borgere.» [4] Organisasjonen har også vært aktivt deltaker i den amerikanske borgerrettsbevegelsen. ADL har 29 kontorer i USA og 3 kontorer i andre land, og dets hovedkvarter er lokalisert i New York. I Norge kan den nå lite aktive organisasjonen Norsk Forening Mot Antisemittisme på mange felter sammenlignes ADL.
Historie
[rediger | rediger kilde]ADL ble grunnlagt i 1913 parallelt med justismordet mot Leo Frank, en jødisk fabrikkeier i staten Georgia som var blitt anklaget for mord (senere etterforskning viste at han var uskyldig) og deretter lynsjet av en rasistisk mobb mens han ventet på at saken skulle komme opp igjen for retten.[5]
ADL fastholder at en del former for antisionisme og kritikk av Israel er faktisk antisemittisme, og har sagt at «Kritikk av særskilte israelske aksjoner eller politikk i og av seg selv utgjør ikke antisemittisme. Selvfølgelig kan den suverene staten Israel bli lovlig kritisert på lik linje med enhver annen stat i verden. Imidlertid er det ubestridelig at det er de som kritiserer Israel eller av ‘sionisme’, gjør det for maskere antisemittisme.»
Kritikk fra høyre og venstre
[rediger | rediger kilde]Statsviteren Norman Finkelstein, forfatter av kontroversielle The Holocaust Industry, har anklaget ADL for å fremstille jødene som historiens fremste ofre. Ifølge Finkelstein bidrar en slik framstilling til å dempe betydningen av undertrykking og forfølgelse av andre folkegrupper, som romanifolket, armenerne i Tyrkia og palestinerne i dagens Israel. Han anklager dem, i likhet med flere kritikere, for å sette likhetstegn mellom kritikk av Israel og antisemittisme. Kritikere mener også at ADL overdriver omfanget av antisemittisme, både i seg selv og i forhold til hetsen mot andre grupper, for å fremheve særlige jødiske og/eller sionistiske mål.[6]
Organisasjoner som Council on American–Islamic Relations (CAIR; norsk: «Rådet for amerikansk-islamske relasjoner»)[7] og Nation of Islam[8] har i ulike sammenhenger gått ut mot ADL. I spaltene til Nation of Islams publikasjon The Final Call beskyldes ADL for å oppkonstruere antisemittisme slik at jødiske amerikanere skal slippe å forholde seg til undertrykkelse av svarte amerikanere.[9]
Lingvisten og aktivisten Noam Chomsky har karakterisert ADL for helt å ha tapt sitt fokus på borgerrettigheter for å bli helt og holdet en lobbyist for Israel, og at ADL bedømmer all venstreopposisjon av israelske interesser som antisemittisme.[10]
ADL har blitt kritisert både fra høyresiden[11] og venstresiden av det amerikanske politiske spekteret, blant annet også fra det amerikanske jødiske samfunnet.[12] ADLs posisjoner og handlinger som har skapt kritikk på blant annet påstått innenlandsk spionasje,[13] dets tidligere fornektelse av det armenske folkemord,[14] (siden avvist og unnskyldt),[14] og hva deler av den amerikanske venstresiden argumenterer for er ADLs sammenblanding av kritikk av den israelske regjeringen med antisemittisme.[15][16] Høyreorienterte grupper og forståsegpåere, blant annet høyreorienterte jødiske grupper, har kritisert ADL som å ha beveget seg for langt til venstre under Jonathan Greenblatt, og betegnet det som hjelpere til Det demokratiske parti.[17][18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.charitynavigator.org/index.cfm?bay=search.summary&orgid=10657&oldpage; besøksdato: 29. januar 2022.
- ^ «Jonathan Greenblatt». Anti-Defamation League (på engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Our Values». Anti-Defamation League (på engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ "About ADL" Arkivert 13. april 2008 hos Wayback Machine.. ADL.
- ^ «Our History». Anti-Defamation League (på engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Congressmember Weiner Gets It Wrong On Palestinian Group He Tried To Bar From U.S.». Democracy Now! (på engelsk). 30. august 2006. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Ibrahim Hooper (12. august 2020). «CAIR Joins 100+ Rights Groups in Denouncing ADL’s Pattern of Suppressing Justice Movements, Calls on Allies to Stop Working with ADL» (på engelsk). CAIR – Council on American-Islamic Relations. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Demetric Muhammad, Guest Columnist (28. juli 2020). «Like Farrakhan, Dr. King attracted Jewish opposition». Final Call News (på engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Hold On, DeSean: Jews Owned & Sold Black Slaves in Philadelphia!». Final Call News (på engelsk). 20. juli 2020. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Noam Chomsky (1989). «Necessary Illusions: Appendix V [20/33]». home.nvg.org. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «ADL combats criticism of being too tough on Trump», Politico. 1. januar 2016. Arkivert fra originalen 29. mars 2020.
- ^ Cohen, Debra Nussbaum (3. mai 2018): «Opinion From Left and Right, Why Is a League of Haters Descending on the ADL?», Haaretz.
- ^ Paddock, Richard C. (13. april 1993): «New Details of Extensive ADL Spy Operation Emerge : Inquiry: Transcripts reveal nearly 40 years of espionage by a man who infiltrated political groups», Los Angeles Times.
- ^ a b Janbazian, Rupen (16. mai 2016): 2ADL's Official Recognition of Armenian Genocide Ends Years-Long Controversy», The Armenian Weekly
- ^ Sales, Ben (20. april 2018): «How a Jewish civil rights group became a villain on the far-left», Times of Israel
- ^ Hanau, Shira (28. november 2018): «Can ADL Be A Moral Voice For Millennials?», Jewishweek.timesofisrael.com. Arkivert fra originalen den 25. september 2019.
- ^ Ahmari, Sohrab (19. april 2018): «The ADL Smears Mike Pompeo», Commentary.org
- ^ Tobin, Jonathan (13. juli 2018): «Opinion: Whatever happened to the ADL?», Jewish News Syndicate
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
