iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Alatskivi_kommune
Alatskivi kommune – Wikipedia Hopp til innhold

Alatskivi kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alatskivi kommune
Alatskivi slott

Flagg

Våpen

Kart over Alatskivi kommune

LandEstlands flagg Estland
FylkeTartu
StatusTidligere landkommune
Grunnlagt16. mai 1991
Opphørt23. oktober 2017
Adm. senterAlatskivi
Areal128,36 km²[1]
Befolkning1 263[2] (2017)
Bef.tetthet9,84 innb./km²
Nettsidewww.alatskivi.ee
Kart
Alatskivi kommune
58°35′53″N 27°08′00″Ø

Peipsi-sjøen ved Alatskivi-Kallaste.

Alatskivi er en tidligere landkommune i Tartu fylke i det østlige Estland, plassert nordøst i fylket, langs og vest for innsjøen Peipus (Peipsi). Kommunen hadde cirka 1 380 innbyggere og et areal på om lag 128 km².

Kommunens administrasjonssenter lå i småbyen Alatskivi med 427 innbyggere, bare 3 km vest for Peipussjøen. Folketallet i kommunen var merkbart fallende, og det samme gjelder i kommunesenteret Alatskivi. Andre tettsteder er bl.a landsbyene Kolkja, Kasepää, Nina og Varnja.

Alatskivi-dalen har omkringliggende eikeskoger og en bygdeborg fa omkring 500-tallet. Dalen rommer også det nygotiske Alatskivi-slottet, reist av baron Arved Georg vobn Nolcken etter modell av det skotske Balmoral Castle. På 1600-tallet etablerte svenskene en vannmølle ved å demme opp Alatskivi-reservoaret, og med senere utvidelser vokste reservoaret til 15 hektar. Maleren Lembit Saarts (født 1924) har arbeidet mye i landskapene i Alatskivi og malt både reservoaret, skogene og fjellene i kommunen.

I landsbyen Nina ligger det eldste fiskersamfunnet i kommunen, etablert sent på 1500-tallet eller på 1600-tallet, muligens av russere.[3] Mange av byngingene har treskjæringer, og om vinteren ligger isen tykk og hoper seg opp her ved neset. Et fyrtårn betjener trafikken på Peipussjøen. Umiddelbart sør for Nina ligger en rekke ølandsbyer etablert av gamle troende1600- og 1700-tallet, og deres levevis med isfiske og dyrking av løk og grønnsaker er fortsatt intakt. Disse landskapene er portrettert av malerne Luulik Kokomägi og Johannes Uiga (1918–1998).[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Maakatastri statistika». Det estiske landinspektorat. Besøkt 26. mars 2020. 
  2. ^ http://pub.stat.ee/px-web.2001/Dialog/varval.asp?ma=RV0241&ti=RAHVASTIK+SOO%2C+VANUSE+JA+HALDUS%DCKSUSE+V%D5I+ASUSTUS%DCKSUSE+LIIGI+J%C4RGI%2C+1%2E+JAANUAR&path=../Database/Rahvastik/01Rahvastikunaitajad_ja_koosseis/04Rahvaarv_ja_rahvastiku_koosseis/&lang=2; Estlands statistikkbyrå; besøksdato: 30. mai 2017.
  3. ^ a b Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 140.