Absolutt gehør
Absolutt gehør er evnen å kunne identifisere og gjenskape en musikktone uten noe ytre referansepunkt. Personer med evnen kan gjøre en eller flere av disse tingene:
- Gjenkjenne og navngi en tone de hører.
- Synge en hvilken som helst tone på kommando.
- Bedømme hvilken toneart et (tonalt) musikkstykke går i (gitt at de har en viss grad av musikkteoretisk kunnskap).
- Skille ut og navngi toner fra komplekse akkorder.
- Bedømme toner fra hverdagssammenhenger, for eksempel bilhorn, motordur, vibrasjoner i metall osv.
Det forskes på om evnen i en viss grad er genetisk betinget, men mye tyder på at alle har utgangspunktet til å «lære» evnen. Barn som får musikalsk opplæring fra før de er fem år har lett for å utvikle evnen, men det blir vanskeligere jo eldre man blir – antakelig fordi man venner seg til å lytte til musikk og sine omgivelser for øvrig med et «relativt øre». En regner at 1 av ca. 10 000 har absolutt gehør.[1] Blant autister forekommer evnen oftere.[2]
Ordet gehør er av tysk opprinnelse.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1]
- ^ Anders Dohn: Behavioral and neural correlates of absolute pitch ability, Summary Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Dansk, PDF
- ^ «gehør - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no. Besøkt 27. oktober 2018.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- forskning.no: Absolutt gehør ved hjelp av språk? (publisert 17. november 2004) Besøkt 25. mai 2014