William Rehnquist
William Hubbs Rehnquist (født 1. oktober 1924 i Milwaukee i Wisconsin, død 3. september 2005 i Arlington i Virginia) var en amerikansk jurist. Han var Chief Justice ved Supreme Court of the United States, det amerikanske føderale høyesterett, fra 1986 til sin død. Embedet tilsvarer noenlunde høyesterettsjustitiarius i Norge. Han ble utnevnt som høyesterettsdommer i 1972 av president Richard Nixon.
| William Rehnquist | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. okt. 1924[1][2][3][4] Milwaukee | ||
| Død | 3. sep. 2005[1][2][5][3] (80 år) Arlington County | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, advokat, historiker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Harvard Law School
Stanford Law School Kenyon College Denison University Shorewood High School Sandra Day O'Connor College of Law | ||
| Far | William Benjamin Rehnquist[6] | ||
| Mor | Margery Peck[6] | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (2005)[7] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerWilliam H. Rehnquists besteforeldre på farssiden utvandret (uavhengig av hverandre) fra Sverige i 1880. Selv ble han født som sønn av papirhandleren William Benjamin Rehnquist og oversetteren Margery (født Peck), og fikk navnet Namen William Donald. Mellomnavnet endret han selv i tenårene til Hubbs, gestemorens pikenavn.
Fra 1943 til 1946 tjenestegjorde han i US Army. Fra Stanford University tok han de akademiske grader bachelor, master und LL.B.; han tok også en mastergrad ved Harvard University.
Karriere
redigerRehnquist var 1951-1952 praktikant ved Supreme Court. Fra 1953 til 1969 var han advokat i Phoenix i Arizona. Ved siden av engasjerte han seg i Det republikanske parti, blant annet som juridisk rådgiver for presidentkandidat Barry Goldwater (1964).
I 1969 kom Rehnquist til Washington, D.C. og virket der som stedfortredende Attorney General (Assistant Attorney General).
Høyesterettsdommer
redigerDen 7. januar 1972 ble utnevnt til dommer ved Høyesterett, nominert av president Richard Nixon og bekreftet av Senatet, som etterfølger av John Marshall Harlan II (68:26 stemmer).
Han ble domstolens 16. Chief Justice da Warren E. Burger trakk seg tilbake i 1986. Senatet diskuterte nominasjonen heftig, og bekreftet den mmed 65 mot 33 stemmer. Antonin Scalia overtok hans plass som Associate Justice.
I sin rundt 19 års lange embedstid preget Rehnquist Supreme Court og indirekte amerikansk politikk og samfunn. Han ble betraktet som en pragmatisk konservativ og var tilhenger av en teksttro fortolkning av forfatningen. Han voterte for å opprettholde, eventuelt gjeninnføre dødsstraff, mot abort, og for delstatenes rettigheter til å fatte flere beslutninger selv, i pakt med føderalismen. Under sine tidlige år i domstolen, under Burger da den kom til flere liberale domsslutninger, var han ofte del av mindretallet. Hans avvikende meninger som for eksempel i tilfellet Roe v. Wade gav ham et tilnavn som «The Lone Ranger». Ved sine domsbegrunnelser styrket han presidentens myndighet og likeså delstatenes, og innskrenket samtidig kongressens.
Etter utnevnelsen av flere konservative dommere fikk hans oppfatninger etterhvert mer støtte av rettens flertall, selv om den bestrebet seg på å ikke direkte omgjøre tidligere domsslutninger. Senest etter sin utnevnelse til Chief Justice førte han vanligvis ordet for dommerflertallet. I sin alminnelighet gjaldt Rehnquist-tiden som mer konservativ enn i de direkte forutgående perioder. Dommer Rehnquist og et knapt flertall stod således bak beslutningen som bekreftet George W. Bushs valg til president over Al Gore (desember 2000). Han stemte imidlertid også med flertallet i saken Dickerson v. United States (juni 2000), hvor Høyesterett bestemte at Kongressen ikke kunne begrense kravet om at mistenkte i kriminalsaker måtte bli opplyst om sine rettigheter, det såkalte mirandakravet. Dette var mer i pakt med «liberal» tenkning.
I 1999 ledet han det amerikanske senatets møter i riksrettsforhandlingene mor president Bill Clinton.
Årene 2004 og 2005 var Rehnquist oftere og oftere fraværende fra sitt forsete på grunn av kreftsykdom. Han tok imidlertid imot George W. Bushs embedsed til hans annen presidentperiode i januar 2005. Den 14. juli gjorde han klart at han ville fortsette på post så lenge helsen holdt. Han døde ikke lenge etter, den 3. september 2005.
Han var da den første høyesterettsdommer siden Fred M. Vinson (død 1953) som døde i embedet. Den konservative John Roberts ble Rehnquists etterfølger som Chif Justice.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Rehnquist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som William H. Rehnquist, Munzinger IBA 00000017975, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID rehnquistw[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Chief Justice Rehnquist has died», publisert i CNN.com, utgitt 4. september 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Herman J. Obermayer - Rehnquist: A Personal Portrait of the Distinguished Chief Justice of the United States, 2009, ISBN 1439140820
Eksterne lenker
rediger- Offisiell biografi ved U.S. Supreme Court (PDF) Arkivert 3. august 2005 hos Wayback Machine.