Værfront

Værfront (ofte bare kalt front) er et meteorologisk begrep som omfatter grensen mellom to luftmasser med ulik temperatur, fukt og tetthet. Når en front passerer over et område, endres gjerne både temperatur, fukt, vindretning, vindstyrke og lufttrykk. En værfront oppstår som regel i forbindelse med lavtrykk og er assosisert med overskyet vær og nedbør. Normalt flytter frontene seg med lavtrykkene. Disse beveger seg gjerne østover, men finner også andre retninger, særlig over land. I noen tilfeller kan fronten også stå tilnærmet i ro, noe som kalles en stasjonær front.

Et lavtrykk (ekstratropisk syklon med tilhørende fronter, skjematisk. Rødt viser varmfronten, blått viser kaldfronten; lilla viser okklusjonen (hvor kaldluften har tatt igjen varmluften). Grønt = nedbør. Lavtrykket beveger seg mot øst-nordøst, mens luften rundt lavtrykksentret roterer mot urviserne (på den nordlige halvkule), tilnærmet parallelt med isobarene (trykklinjene).

Begrepet ble første gang tatt i bruk ved Bergensskolen innen meteorologi og blir av og til omtalt som den norske syklonmodellen.

Ulike typer fronter

I et lavtrykk finnes gjerne flere typer fronter:

• Varmfront har en når varmere luft kommer inn i et område med kaldere luft.
• Kaldfront er en front hvor kaldluft erstatter varmluft. I et frontsystem er varmfronten alltid før kaldfronten. Varmsektoren er den varme luften mellom varmfronten og kaldfronten.
• I en okkludert front eller okklusjon har kaldfronten tatt igjen varmfronten, slik at en kald luftmasse erstattes av en annen kald luftmasse. I forbindelse med en varmfront blir varmluften hevet, og dette tapper kinetisk energi fra varmfronten. Dermed vil varmfronten flytte seg saktere og saktere, mens kaldfronten flytter seg like fort. Kaldfronten tar igjen varmfronten; fronten okkluderer (klapper sammen).

Jf. polarfronten.^{[trenger referanse]}

Været ved frontpassasjer

Været ved en frontpassasjer varierer mye, men blir vanligvis omtrent slik:

• Varmfronten gir tiltykning, jevn nedbør og ofte disig vær, ofte med yr og småregn etter at fronten har passert, dvs. i varmsektoren. Været i varmsektoren virker ofte klamt og lummert. Tåke forekommer, særlig hvis varmluften strømmer over kjøligere og ofte fuktig terreng, kaldt vann eller smeltende snø.
• Kaldfronten gir urolig vær med vinddreining mot høyre (f.eks. fra sørvest til nordvest på den nordlige halvkule), bygepreget vær, god sikt utenom bygene, og lavere temperatur (særlig i fjellet). Tordenvær og tornadoer er værfenomener som forekommer ved kaldfrontpassasjer. Det typiske kjennetegn for en kaldfront er en mur av bygeskyer som (på den nordlige halvkule) nærmer seg fra en retning til høyre for bakkevinden – men disse skyene er ofte skjult av dis, tåke eller lave skyer.
• En varm okklusjon, dvs. at kaldluften bak fronten er varmere enn kaldluften foran fronten, arter seg som en varmfront. Over land forekommer den oftest om vinteren.
• En kald okklusjon, dvs. at kaldluften bak fronten er kaldere enn kaldluften foran fronten, arter seg vanligvis som en kaldfront. Over land forekommer kalde okklusjoner oftest om sommeren.
• En stasjonær front kjennes ved langvarig nedbør, som kan være jevn eller bygepreget. Dette kan føre til flommer og skred. Storflåmen 1938 ble utløst av ekstremt mye regn og regnbyger ved en stasjonær front.

Se også

• Varmfront
• Kaldfront
• Okkludert front
• Polarfronten
• Lavtrykk