Tomaskristne
Tomaskristne er en kristen minoritet i den indiske delstaten Kerala. Tomaskristendommen fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas, som skal ha misjonert den indiske sydvestkysten på 50-tallet e.Kr. De tomaskristnes egenbetegnelse er nasrani eller, mer metaforisk, «den hellige Tomas’ døtre».
I dag fins det om lag 9 millioner tomaskristne i India, hovedsakelig langs Malabarkysten (også kjent som Malankara). Disse er fordelt over åtte ulike trossamfunn, som er tilknyttet forskjellige kristne kirker:
Historie
redigerDe tomaskristne kirkene fører sine røtter tilbake til apostelen Tomas’ misjonering på 50-tallet e.Kr. Hvis denne legenden stemmer, var de tomaskristne over flere hundre år isolert fra de kristne kirkene i Midtøsten og Europa. Fra 700-tallet var de tomaskristne i kommunion med katolikos-patriarken av Selevkia-Ktesifon, dvs. ble en del av den assyriske kirke i øst og overtok dennes kaldeiske ritus. Dette betyr enten at de tomaskristne inngikk en union med den assyriske kirke, eller at legenden er feil og at de først ble kristnet av assyriske kristne på denne tiden. De tomaskristnes metropolitt ble utnevnt og sendt av den assyriske katolikos-patriarken, var altså ikke indiskfødt. I tillegg valgte de lokale tomaskristne prestene én av sine egne til erkediakon (mooppen), som fungerte som samfunnets leder, men var av lavere kirkelig rang enn metropolitten. Moopen-vervet gikk delvis også i arv.
På 1500-tallet ble Malabarkysten misjonert av portugisiske jesuitter, og de tomaskristne ble i 1534 innlemmet i den romersk-katolske kirkens hierarki. Fra 1599 tilhørte de det (latinske) Angamaly erkebispedømme. Den romersk-katolske kirkens manglende respekt for de lokalene liturgiske særegenhetene førte i 1653 til at de fleste tomaskristne forlot den katolske kirke og gjorde sin mooppen til metropolitt. Imidlertid returnerte mange tomaskristne til den katolske kirke i 1662. Dette var opphavet til den syro-malabariske katolske kirke, men også til det tomaskristne skismaet. De resterende tomaskristne inngikk nemlig i 1665 en union med den syrisk-ortodokse kirke og overtok dennes antiokenske ritus, noe som ga opphav til den syrisk-ortodokse kirke av Malankara.
Disse to kirkene har i tidens løp gitt opphav til de resterende av dagens tomaskristne samfunn:
- 1772 løste den uavhengige malabarisk-syriske kirke seg fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og inngikk samarbeid med både orientalske ortodokse kirker og den anglikanske kirke.
- 1814 gikk en delgruppe av den syro-malabariske katolske kirke (på nytt) over til den assyriske kirke i øst og utgjør i dag dennes erkebispedømme Malabar og hele India.
- 1864 løste Mar Thoma-kirken seg fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og inngikk en union med den anglikanske kirke.
- 1912 løste den malankarisk-ortodoks-syriske kirke seg fra den syrisk-ortodokse kirke av Malankara og ble i 1975 anerkjent som autokefal av de andre orientalske ortodokse kirker.
- 1932 løste den syro-malankariske kirke seg fra den malankarisk-ortodoks-syriske kirke og inngikk en union med den katolske kirke.
- 1961 løste den den evangeliske St. Thomas-kirke av India seg fra Mar Thoma-kirken.
Knanayakristne
redigerOm lag 300 000 av de tomaskristne omtaler seg selv som knanayakristne. De utgjør en streng endogam delgruppering av de tomaskristne og stammer fra kaldeisk-kristne jøder. De knanayakristne fordeler seg over den syro-malabariske og den syrisk-ortodokse kirken. Innenfor disse kirkenes hierarki har de sine egne bispedømmer: Kottayam erkeeparki (syro-malabarisk) og Chingavanam erkebispedømme (syrisk-ortodoks).