Strengeinstrument
Et strengeinstrument er et musikkinstrument som frembringer toner ved hjelp av strenger som vibrerer. Anslaget på strengene foregår ofte ved bruk av et plekter, en hammer som slår an strengen, ved bruk av fingrene eller ved å stryke en bue over strengene. Den ene hånden brukes vanligvis til å trykke ned strengen på varierende posisjoner på instrumenthalsen, noe som varierer vibrasjonslengden på strengen, og dermed hever eller senker tonen. Eksempler på strengeinstrumenter som er bygget på denne måten er gitar, fiolin, cello, sitar, bassgitar, lutt, mandolin, og banjo. Vanlig antall strenger for denne typen strengeinstrumenter varierer anslagsvis fra fire til tolv.
Andre strengeinstrumenter kan ha strengene spent fast i en ramme uten mulighet til å forandre strengelengden. For å spille alle tonene kreves det derfor mange strenger som hver har en konstant tone. Eksempler på dette er piano, harpe og kantele. Piano er samtidig et slaginstrument ved at lyden skapes av en hammer som slår mot strengen.[1][2]
Referanser
rediger- ^ Jeffs, Roger (1998). Aktiv musikklære. [Oslo]: Gyldendal undervisning. ISBN 8205250456.
- ^ Trollstilt. Lærebok i tradisjonsmusikk. Oslo: Gyldendal undervisning. 1998. ISBN 8205236496.
Eksterne lenker
rediger- (en) String instruments – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'Strengeinstrument'».
