iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.m.wikipedia.org/wiki/Sozialdemokratische_Partei_Deutschlands
Sozialdemokratische Partei Deutschlands – Wikipedia
Wikipedia

Sozialdemokratische Partei Deutschlands

tysk politisk parti

Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863. Det har vært representert i landets nasjonalforsamling, den tidligere Riksdagen, nå Forbundsdagen, helt siden 1919. Ungdomsorganisasjonen heter Jusos.

Sozialdemokratische Partei Deutschlands
LandTyskland Weimarrepublikken Det tyske keiserrike
Offisielt navnSozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD)
Leder(e)Saskia Esken (6. desember 2019–)[1], Lars Klingbeil (11. desember 2021–)[2]
GeneralsekretærKevin Kühnert
Grunnlagt23. mai 1863 (ADAV)
1869 (SDAP)
1875 (SAP)
1890 (SPD)
EtterfølgerSpartakusforbundet, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
ErstatterAllgemeiner Deutscher Arbeiterverein, Sozialdemokratische Arbeiterpartei, Sozialdemokratische Partei in der DDR
AvisVorwärts
Ungdomsorg.Jusos
Antall medlemmerminst 379 861[3] (2022)
IdeologiSosialdemokrati antifascisme proeuropeisk atlantisme
Politisk posisjonSentrum-venstre
Europeisk tilknytningDet europeiske sosialdemokratiske parti
Internasjonal tilknytningProgressiv allianse (23. mai 2013–) Sosialistinternasjonalen Arbeider- og sosialistiskpartiet internasjonal (1923–1940)
Farge     rødt
Nettstedspd.de (de)
Forbundsdagen
207 / 733
(20. valgperiode i Forbundsdagen)
Forbundsrådet
19 / 69
(20. valgperiode i Forbundsdagen)
De tyske delstatsparlamenter
455 / 123 456 789
(ukjent)
Europaparlamentet
16 / 720
(Niende Europaparlament)
Sozialdemokratische Partei Deutschlands på Commons
August Bebel

Fra starten til andre verdenskrig

rediger

Partiet oppsto ved en sammenslåing av Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (ADAV), grunnlagt 1863[4], og Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP), grunnlagt 1869.[5] Partiene ble slått sammen i 1875 under navnet Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP).[6] I forbindelse med opphevelsen av sosialistlovene i 1890 endret partiet navn til Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). Partiet regner selv 1863 som sitt grunnleggelsesår.

Under første verdenskrig ble SPD splittet. Partiledelsen hadde sluttet seg til «fedrelandsforsvaret» under krigen, og krigsmotstanderne dannet i 1917 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD), der både Eduard Bernstein, Karl Kautsky og Rosa Luxemburg var med.

I november 1918 dannet SPD og USPD en foreløpig regjering, kalt Rat det Volksbeauftragten. Etter juleopprøret i 1918 trådte USPD ut av regjeringen.[7]

Ved valget i Tyskland 1920 var USPDs oppslutning nesten like stor som SPD. Like etter ble USPD delt, da flertallet på landsmøtet gikk inn for sammenslåing med kommunistene. Ved valget i 1924 falt USPD ut av Riksdagen, og opplevde siden en stadig sviktende oppslutning.[8]

I 1931 ble SPD delt igjen, og i Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAPD) ble stiftet.[9] Blant de som gikk over var den unge Willy Brandt.[10]

Våren 1933, etter riksdagsbrannen og arrestasjonen av de kommunistiske riksdagsrepresentantene, var SPDs riksdagsfraksjon den eneste som stemte mot å gi Hitler diktatoriske fullmakter. Alle de borgerlige stemte for. SPD-gruppeleder Otto Wels' tale i denne debatten er blitt sett på som et lysende eksempel på politisk ryggrad. Kort tid etterpå ble også sosialdemokratene arrestert, og partiet ble forbudt. Det samme gjaldt fagforeningenes. De borgerlige partiene oppløste seg selv.[trenger referanse]

Under nazismen ble både mange sosialdemokrater og medlemmer av utbryterpartiet SAP sperret inne i konsentrasjonsleirer. Titusenvis ble drept ved henrettelser og etter mishandling, titusenvis døde av sult og sykdom. Et visst motstandsarbeid ble drevet under svært vanskelige forhold, men for det meste måtte man nøye seg med å prøve å opprettholde selve miljøene, med formelt upolitiske sangforeninger og lignende.[trenger referanse]

Fra andre verdenskrig til idag

rediger
 
Wilhelm Pieck, til venstre, mottar håndtrykket til Otto Grotewohl som tegn på partisammenslåingen. Walter Ulbricht til høyre.

Nedleggelse øst, størst av ikke-borgerlige i vest

rediger

SPD tok opp igjen virksomheten etter den andre verdenskrigen, under ledelse av den tidligere konsentrasjonsleirfangen Kurt Schumacher.[11] Partiet hadde mistet sine kjerneområder i øst. Dette var områder som nå ble annektert av Polen eller Sovjetunionen, eller de ble en del av den sovjetiske okkupasjonssonen (Sachsen, Thüringen).

I den sovjetiske okkupasjonssonen ble SPD tvangssammenslått med KPD til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). Sosialdemokraten Otto Grotewohl ga etter for press og ga et symbolsk håndtrykk til kommunisten Wilhelm Pieck, som tegn på sammenslåingen av de to partiene. SED ble det statsbærende partiet i DDR fra 1949.[12]

I 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland etablert innenfor grensene til de vestalliertes (Storbritannia, USA og Frankrike) okkupasjonssoner. Partiet klarte å bli det overlegent største ikke-borgerlige partiet i Vest-Tyskland. Det kommunistiske KPD klarte i vest aldri å reise seg igjen med noen kraft, og ble uansett forbudt i 1956. Dessuten gikk de fleste tidligere venstresosialistene, blant andre Willy Brandt, tilbake til SPD igjen.

Godesberg-programmet

rediger

1959 ble et avgjørende år for SPD. Fram til dette året ble partiet dominert av veteranen Kurt Schumacher, som førte en tradisjonell sosialistisk opposisjonspolitikk. Med Godesberg-programmet slo imidlertid SPD inn på en mer sentrumsorientert politisk linje, og definerte seg ikke lenger som et arbeiderparti eller sosialistparti, men som et pragmatisk folkeparti. Vedtaket var uttrykk for en forlengst fullført reformering av partiet, som hadde pågått siden før første verdenskrig. Partiet slo fast at det stod for sosial markedsøkonomi, rettsstat og «menneskers frie utfoldelse».[13]

Under ledelse av Willy Brandt, partiets formann mellom 1962 og 1987, vant SPD terreng. I 1966 ble det dannet en storkoalisjon mellom SPD og CDU/CSU som ga regjeringen Kiesinger. Koalisjonen varte fram til 1969, da Brandt ble forbundskansler i en koalisjonsregjering med FDP.

I 1974 overtok Helmut Schmidt etter at Brandt måtte trekke seg i kjølvannet av den såkalte Guillaume-skandalen.[14] Schmidts regjering ble sittende fram til 1982, da FPD bestemte seg for å skifte alliansepartner og alliere seg med CDU/CSU.

Partiet ble etter dette sittende i opposisjon helt fram til 1998, da SPD igjen kunne danne regjering, nå i allianse med Bündnis 90/Die Grünen. Gerhard Schröder ble Tysklands nye forbundskansler.

Partiet ble etter Tysklands gjenforening utfordret fra venstre av Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), arvtageren til det østtyske SED. I 2005 ble dette partiet omdannet til Die Linkspartei ved å inngå et forbund med WASG, en utbrytergruppe fra SPD. Dette partiet ble i 2007 etterfulgt av Die Linke.

SPD og alliansepartneren Bündnis 90/Die Grünen mistet flertallet ved forbundsdagsvalget i 2005. Det ble da på nytt dannet en storkoalisjon mellom på den ene side SPD og, på den annen side, samarbeidspartiene CDU/CSU, under ledelse av Angela Merkel fra CDU (Merkel I). Denne regjeringen satt til 2009, da unionen gikk i regjeringssamarbeid med FDP. Ved valget i 2013 forsvant FDP ut av Forbundsdagen, og det ble for tredje gang i Forbundsdagens historie dannet en storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD (Merkel III).

Uravstemning om deltakelse i regjeringen Merkel III

rediger

SPD avholdt i 2013 uravstemning om sin deltakelse i regjeringen Merkel III. Medlemmene ga sin tilslutning til samarbeidet med 75,96 % mot 24,04 nei-stemmer. Valgdeltakelsen var på 78 % av partiets 474 820 medlemmer.[15]

Uravstemning om deltakelse i regjeringen Merkel IV

rediger
 
Stemmeseddel ved valget i 2018.

I februar-mars 2018 avholdt SPD uravstemning blant sine medlemmer om partiet skulle gå inn i koalisjon med CDU/CSU i Angela Merkels fjerde regjering. Partiets medlemmer stemte med to tredjedeler for å fortsette regjeringssamarbeidet. Valgdeltakelsen var 78,4 %.[16][17]

Stemmeberettigede[18] Avgitte stemmer Deltakelse Ja-stemmer Nei-stemmer
463.723 378.437 (hvorav 14.943 ugyldige) 78,39 % 239.604 66,02 % 123.329 33,98 %

SPDs ledere

rediger

   Lars Klingbeil og Saskia Esken ble valgt som ledere av SPD i 2021.

Generalsekretærer

rediger

Liste over kanslere fra SPD

rediger

Liste over presidenter fra SPD

rediger

Liste over prøyssiske statsministre fra SPD

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.tagesschau.de/inland/spd-spitze-gewaehlt-103.html.
  2. ^ https://www.tagesschau.de/inland/spd-vorsitzende-wahl-101.html.
  3. ^ "Herbe Verluste: SPD und CDU sterben die Parteimitglieder weg"; besøksdato: 1. mars 2023; publisert i: Merkur; forfatternavn: Andreas Schmid; utgivelsesdato: 1. februar 2023.
  4. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 14. august 2017. 
  5. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 14. august 2017. 
  6. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 14. august 2017. 
  7. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 17. august 2017. 
  8. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 17. august 2017. 
  9. ^ Bibliothek, Friedrich-Ebert-Stiftung,. «Sozialistische Arbeiter-Zeitung : SAZ ; Zentralorgan der Sozialistischen Arbeiterpartei Deutschlands. - Breslau : Sichel Zeitungsverl Monatsübersicht Oktober 1931». library.fes.de (på tysk). Besøkt 17. august 2017. 
  10. ^ Bolesch, Hermann Otto (1971). Willy Brandt. [Stavanger]: Nomi. s. 32. ISBN 8250100212. 
  11. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kurt Schumacher». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 20. august 2017. 
  12. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Zwangsvereinigung zur SED». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 21. august 2017. 
  13. ^ (moog), Bernd Rexing (12. november 2009). «13. November 2009 - Vor 50 Jahren: SPD-Parteitag in Bad Godesberg beginnt» (på tysk). Besøkt 21. august 2017. 
  14. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kanzlerwechsel 1974». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 21. august 2017. 
  15. ^ «Mitgliederentscheid: Sozialdemokraten stimmen für Große Koalition». Spiegel Online. 14. desember 2013. Besøkt 4. mars 2018. 
  16. ^ «Ergebnis Stimmenauszählung: SPD-Mitglieder stimmen für Große Koalition». FAZ.NET (på tysk). 4. mars 2018. ISSN 0174-4909. Besøkt 4. mars 2018. 
  17. ^ «Wir haben gemeinsam entschieden!». Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) (på tysk). Besøkt 4. mars 2018. 
  18. ^ «Ergebnis der Stimmenauszählung: SPD-Mitglieder stimmen für große Koalition». FAZ.NET (på tysk). 4. mars 2018. ISSN 0174-4909. Besøkt 4. mars 2018. 
  19. ^ Schuller, Konrad; Wehner, Markus; Berlin. «Parteitag in Berlin: Esken und Walter-Borjans zu SPD-Vorsitzenden gewählt» (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 6. desember 2019. 
  20. ^ Online, FOCUS. «Legt SPD-Vorsitz nieder: Manuela Schwesig an Brustkrebs erkrankt». FOCUS Online (på tysk). Besøkt 26. september 2019. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sozialdemokratische_Partei_Deutschlands&oldid=24275838»