Rasjonering
Rasjonering er en måte å fordele knapphetsgoder på, ofte sammen med prisregulering, slik at innkjøp utover tildelt mengde er et lovbrudd («svartebørssalg»). Rasjonering kan være
- kvantumsbegrensning ved hjelp av rasjoneringskort, eller
- individuell fordeling etter søknad.[1]
Norge
redigerDa første verdenskrig etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge, innførte norske myndigheter rasjonering. Drivstoff var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.[2]
Under andre verdenskrig ble rasjonering innført av okkupasjonsmyndighetene. På kommuneplan hadde man forsyningsnemnder som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg en stor grad av ny selvberging. Importert te ble erstattet med tørkede blader av geitrams og andre vekster, mens kaffeerstatning tok over da et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940 sank til null tonn etter 1942.[3]
Strategisk viktige varer kunne bli inndradd, slik som gummistøvler. Det kunne så søkes om «trebunnfottøy med gummiskafter» når f.eks forsyningsnemndens torvutstikkere på Flesland stod «i gjørme til opp på leggene».[4] Bergen kommune ble i rundskriv av 28. oktober 1942 pålagt å innsamle befolkningens sjøstøvler mot godtgjørelse. Til gjengjeld ble det trykt rekvireringskort til bruk for den som trengte slikt fottøy.[5]
Man fikk også «orging» (et nyord for «organisering» i form av smugling eller tyveri fra Wehrmacht).
Den rasjonerte såpen, kalt B-såpe, inneholdt 70 % fyllmasse som kritt og talkum, og skummet ikke.[6]
«Kyssekort» var en ren spøk, som det ikke skaffet innehaveren annet enn - kanskje - kyss.[7]
Gustav Vigeland skal ha søkt om bronse til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.)[trenger referanse]
Avvikling av krigsrasjoneringen
redigerRasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og ble gradvis avviklet frem til 1953.[8]
- Vaskepulver ble frigitt i 1946
- Melk og melkeprodukter, egg og sko i 1949
- Trikotasje - bortsett fra damestrømper - i 1951
- Kjøtt, kaffe og sukker i 1952
- Biler i 1960
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Rasjonering» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra [1]
- ^ Århundrets hvem hva hvor, side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6
- ^ «Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter», Norges Bygdekvinnelag
- ^ Mappe 1439/1943, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ A-501 «Rekvireringskort for gummistøvler», Bergen byarkiv
- ^ Arne Borren: Krigsgenerasjonen forteller
- ^ Kyssekort
- ^ Grunntrekk i norsk historie (s. 299), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4