Piave
Piave (latin: Plavis ) er en elv i den norditalienske regionen Veneto, som springer ut i De karniske Alpene i regionen Friuli-Venezia Giulia og munner ut i Adriaterhavet ved Jesolo. På sin vei passerer Piave bl.a. landskapet Cadore og provinshovedstaden Belluno. Elven er 231 km lang, har et tilsigsfelt på 4 126 km² og en gjennomsnittlig vannføring på rundt 100 m³/s (ved munningen). Piaves viktigste bielver er Ansiei, Boite og Cordevole, som alle kommer fra Dolomittene.
| Piave | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Friuli-Venezia Giulia Veneto | ||
| Lengde hovedløp | 231,25 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 4 126,84 km² | ||
| Middelvannføring | 98 m³/s | ||
| Start | Monte Peralba i Valle di Sappada | ||
| – Høyde | 2 037 moh. | ||
| – Koord. | 46°37′24″N 12°42′35″Ø | ||
| Munning | Adriaterhavet nær Cortellazzo | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 45°31′46″N 12°43′39″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Cordevole di Visdende, Padola, Ansiei, Boite, Maè, Ardo di Belluno, Cordevole, Caorame, Sonna | ||
| – Venstre | Vajont, Soligo | ||
| Innsjøer | Lago di Centro Cadore | ||
 Piaves løp i Nord-Italia | |||
 Piave 45°50′34″N 12°06′18″Ø | |||
I 1809 var elven sted for et større slag under Napoleonskrigene hvor fransk-italienske styrker kjempet mot styrker fra Østerrike.
Under første verdenskrig spilte elven en viktig rolle, da de italienske styrkene trakk seg tilbake til elven som en siste forsvarslinje etter den såkalte Caporetto-offensiven i november 1917, som var den siste østerriksk-ungarske offensiven ved den italienske fronten. Den italienske motstanden langs Piave og senere motoffensiven avgjorde krigen på dette frontavslittet.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Elenco corsi d'acqua della rete idrografica regionale». Piano straordinario triennale interventi di difesa idrogeologica, Regione Veneto. Besøkt 3. august 2019.
Eksterne lenker
rediger- (en) Piave (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Piave» i Store norske leksikon
