Paximadia
Paximadia (gresk: Παξιμάδια, «kavringer») er to små ubebodde greske øyer i bukta Mesara ved siden av sørkysten av Kreta, lokalisert rundt 12 km sør for Agia Galini i den regionale enheten Rethymno. De ligger i Libyahavet innenfor Middelhavets østlige del.
Paximadia | |||
---|---|---|---|
Παξιμάδια | |||
Geografi | |||
Plassering | Libyahavet | ||
Areal | 1,75 kvadratkilometer | ||
Høyeste punkt | – (252 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Demografi | |||
Befolkning | Ubebodd | ||
Posisjon | |||
Paximadia 35°00′29″N 24°35′28″Ø | |||
Beskrivelse
redigerEttersom de to øyene ligger så nær hverandre opptrer de tilsynelatende som en øy sett fra avstand. Den langstrakte øy som vest er Sakolévas og den mindre er Akoníza. Fra vestenden er det en frittstående stein som stikker opp fra havet som et tårn, men for små til at den kan refereres til som en tredje øy, samt en annen stein som ligger mellom øyene.
De nesten golde steinete øyene er relativt godt kjent, siden de kan bli sett av en stor del av sørkysten av Kreta. Den vestlige av de to når en høyde på minst 252 meter og måler 1,1 km², er den østlige bare 166 meter høyt og dekker et areal på 0,6 km².
Navnet
redigerLokale refererer ofte til øynene som Elephantaki ettersom de ser ut som en babyelefant som har lagt seg ned i vannet og med snabelen liggende rett ut. Det navnet som er tilskrevet til øyene i dag er grunnet deres likhet til en tørr kretisk kavring kjent som Paximadi (flertallsordet er Paximadia). I oldtidens Kreta var øyene også kjent som Dionysioi etter fruktbarhetsguden Dionysos, men også som Letoai etter gudinnen Leto som ble dyrket ved byen Faistos, og hvor hun også var kjent som Fitii i antikken.
Mytologi
redigerI henhold til kretisk mytologi (se gresk mytologi) er det antatt at gudinnen Leto fødte tvillingguddommene Apollon og Artemis på disse øyene.
Strender
redigerDet er isolerte sandstrender på disse øyene som kan bli nådd med båt fra Aghia Galini på Kreta.
I litteraturen
redigerØyene spiller en sentral rolle i den tyske romanen Der kretische Gast («Den kretiske gjest») fra 2003 av Klaus Modick.