Olav Liljekrans

Olav Liljekrans er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballader. Den er typologisert som TSB A 63 i TSB katalogen, og er altså en naturmytisk ballade.

Handling

Olav rir ut for å be til bryllupet sitt, men kommer til en alvedans. Alvedronningen ber ham danse med seg, men han vil ikke. Som hevn slår hun ham med sykdom og han dør etter at han er kommet hjem. Kjæresten hans dør også av sorg.

Enkelte forskere har ment at Olav tidligere har hatt et forhold til alvedronningen, og at hun nå tar hevn for å ha sviktet henne, men ingen av variantene antyder noe slikt. Drapet henger snarere sammen med den metafysiske ideen om skjebnen. I de naturmytiske balladene er det vanlig at mennesker får skade av et møte med det overnaturlige.

Utbredelse

En svensk variant (1816)

I Norge er visa dokumentert i Telemark, Agderfylka og i Sogn. De eldste oppskriftene ble gjort av Olea Crøger og M.B. Landstad. Både L.M. Lindeman og Ole Mørk Sandvik har skrevet opp melodier til teksten. Visa finnes i alle de nordiske landene og ble også trykt i Peder Syvs Kjempeviseboka.

Dessuten finnes den i Skottland og i England som Clerk Colvill (Child nr.42), men der er det en havfrue som blir hans bane.

Eksempel

• M.B. Landstad, Norske Folkeviser 1853, s. 355
• Gruppa Folque sang Olav Liljekrans på plata Dans dans..., utgitt av PAN records 1991
• Veslemøy Solberg sang den islandske varianten, Ólavur Liljurós på CD The Strength of the Runes utgitt av Nordicae 1996

Litteratur

• Bengt R. Jonsson, Sir Olav and the Elves. The Position of the Scandinavian Version.
• Sabine Wienker-Piepho, Questing for Souls or never Blame supernatural Wives. The Stauffenberg Poem *Clerk Colvil, Undine , Melusine and other Waternymphs. Alle i The Stockholm Ballad Conference 1991, Stockholm 1992