Marshalløyene
Republikken Marshalløyene er en øystat i Stillehavet, nord for Nauru og Kiribati, øst for Mikronesiaføderasjonen og syd for Wake Island. Beregnet folkemengde i 2013 var 54 200.
| Republikken Marshalløyene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republic of the Marshall Islands | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Jepilpilin ke ejukaan | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Stillehavet | ||||||
| Innbyggernavn | Marshalleser, marshallesisk | ||||||
| Grunnlagt | 21. oktober 1986 | ||||||
| Oppkalt etter | John Marshall | ||||||
| Hovedstad | Majuro (Dalap-Uliga-Darrit) | ||||||
| Tidssone | UTC+12 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 219 181,43 km² 0 % | ||||||
| Vannfylt arealandel | 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 202 53 127[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 292,82 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,639 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Hilda Heine | ||||||
| Offisielle språk | Engelsk og marshallesisk | ||||||
| Uavhengighet fra | USA 21. oktober 1986 | ||||||
| Valuta | Amerikansk dollar (USD) | ||||||
| Nasjonalsang | «Forever Marshall Islands» | ||||||
| ISO 3166-kode | MH | ||||||
| Toppnivådomene | .mh | ||||||
| Landskode for telefon | +692 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 551 | ||||||
Geografi
redigerLandet består av 29 atoller og fem isolerte øyer. De viktigste atollene og øyene danner to grupper: Ratak-kjeden og Ralik-kjeden, som betyr soloppgang- og solnedgang-kjedene. To tredeler av landets innbyggere bor på øyene Majuro (som også er hovedstad) og Ebeye. De ytre øyene er tynt befolket på grunn av få muligheter for sysselsetting og økonomisk utvikling.
Befolkning
redigerFolketallet vokste raskt fra slutten av 1950-årene. Fra 1999 til 2011 økte folketallet med 4,6 %.[2] Beregnet folkemengde i 2013 var 54 200.[3] To øyer huser 73,8 % av befolkningen: Majuro (52,3 %) og Kwajalein (21,5 %).[4] 73,8 % av befolkningen bor i urbane strøk.[2]
Nær 40 % av befolkningen er under 15 år.[2] Forventet levealder er for kvinner 72,5 år, og for menn er den 71,3 år.[5] 98 % av befolkningen kan lese og skrive.[2]
Folketellingen i 2011 viste at 3 250 personer, tilsvarende 6 % av befolkningen, var født i andre land. De fleste av disse, 43,6 %, var fra USA, 16,5 % fra Filippinene, 10 % Fra Kina, 8,4 % fra Kiribati og 7,4 % fra Mikronesiaføderasjonen.[6]
Spedbarnsdødeligheten var i 2011 på 22 per 1 000 levendefødte. Den var da gått ned fra 37 per 1 000 levendefødte i 1999.[7]
Historie
redigerØyene ble oppdaget og folkesatt av mikronesiere.
Spanjolene kom til øyene i 1529. Tyskland gjorde krav på dem i 1885. Alle rettigheter til øyene ble kjøpt av Tyskland fra Spania i 1899. Japan okkuperte øyene i 1914 og Folkeforbundet ga Japan øyene som mandatområde i 1920.
Øyene ble en del av det USA-styrte UN Trust Territory of the Pacific Islands i 1947 og ble en selvstendig stat i 1986. USA står for forsvarspolitikken og mye av økonomien gjennom Compact of Free Association.
USA utførte fra 1946 til 1958 kjernefysiske prøvesprengninger på Bikini og Enewetak. De miljø- og helsemessige konsekvensene av disse sprengningene var store, og kan fortsatt merkes[8].
Økonomi
redigerViktige eksportvarer er fisk, fiskeprodukter, kokosnøttolje og akvariefisker. Viktige importvarer er matvarer, levende dyr, mineralolje, drikkevarer og tobakk. Viktige handelspartnere er blant annet USA og Japan.
Samfunn
redigerDet er obligatorisk skolegang for barn i alderen 6 til 14 år.
Det utkommer tre aviser, den største avisa er Marshall Islands Journal, som utkommer to ganger i uken. En statseid radiostasjon sender på engelsk og noen lokale språk. I tillegg finnes det to radiostasjoner som er i privat eie.
Oppføring på UNESCOs liste
redigerVerdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Atomprøvesprengnings-området på Bikiniatollen
Referanser
rediger- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ a b c d «0b - Leading Facts & Indicators, Accronymns & Map», Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. ix.
- ^ Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
- ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 14.
- ^ «0b - Leading Facts & Indicators, Accronymns & Map», Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. x.
- ^ «6 - Chapter 6 - Migration», Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 34.
- ^ «Chapter 8 - Demographic Analysis - Fertility & Mortality», Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 51.
- ^ Alvarez, Robert (23. mai 2010). «The Legacy of U.S. Nuclear Testing in the Marshall Islands». Huffington Post (på engelsk). Besøkt 22. april 2017.
Eksterne lenker
rediger- Langset, Kristine Grue & Buan, Vibeke: «Marshalløyene kan bli det neste Atlantis», Aftenposten 28. oktober 2010: Om øystatens juridiske status om den forsvinner i havet – kan en nasjon eksistere uten land?
- (no) Statistikk og andre data om Marshalløyene i FN-sambandets nettsted Globalis.no
