Markian

Flavius Marcianus eller Markian (født 392, død 27. januar 457) var keiser av Østromerriket fra 450 til sin død.

Markian Flavivs Marcianvs
Født		392 Thrakia
Død		januar 457 Konstantinopel Sykdom
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Romersk senator bysantinsk keiser (450–457)
Ektefelle		Aelia Pulcheria
Barn		Marcia Euphemia
Nasjonalitet		Østromerriket
Gravlagt		Apostelkyrkja
Regjerte		28. juli 450 - januar 457
Dynasti		Theodosiske
Forgjenger		Theodosius II
Etterfølger		Leo I
Markian på Commons Se også liste over østromerske keisere

Liv og virke

Bakgrunn

Markian ble født i Trakia eller i Illyria. Han tilbrakte sine første år som en ubetydelig soldat og tjenestegjorde i 19 år under generalene Ardaburius og Aspar, og deltok i krigene mot perserne og vandalene. I 431 ble han tatt til fange av vandalene i kampene nær Hippo Regius og ført fram for vandalenes konge Geiserik og ble frigitt ved at han sverget på å aldri igjen kjempe mot vandalene.

Gemal for keiserens søster, keiser

Etter de før nevnte generalers innflytelse ble han kaptein for vaktstyrken. og steg deretter i rank til tribun og senator. Ved Theodosius IIs død ble han valgt til gemal for den avdødes søster og etterfølger, Aelia Pulcheria, og kalt til å styre et rike som var tungt belastet og nødstedt etter hunernes herjinger.

Etter å ha blitt keiser nektet Markian å fortsette å betale den ydmykende tributten til hunerkongen Attila som tidligere var blitt betalt for å unngå angrep på riket. Ettersom Attila innså at han ikke ville klare å erobre Konstantinopel vendte han seg mot vest og invaderte Gallia (Frankrike) i 451 og Italia i 452 og etterlot Markians rike til seg selv.

Stabilisering av riket

Markian reformerte finansene, slo ned på ødselhet, og befolket forlatte områder. Han drev tilbake angrep fra Syria og Egypt i 452, og slo ned forstyrrelser på den armenske grense i 456. En omtalt hendelse i hans regjeringstid var konsilet i Kalkedon i 451 hvor han meglet mellom to teologiske skoler.

Ignorerte vestriket?

Markian ignorerte stort sett alle anliggender i Vestromerriket, og etterlot rikets vestlige halvdel på gyngende grunn. Han gjorde ingenting for å komme Vesten til unnsetning mot Attilas horder, og han holdt tilsynelatende sitt ‘løfte’ til vandalenes konge Geiserik. Selv da vandalene herjet Roma i 455 gjorde han tilsynelatende ingenting.

I den senere tid rr det blitt argumentert av noen historikere at Markian kanskje likevel var mer aktivt involvert i å komme Vesten til hjelp enn hva historikerne tradisjonelt har ment, og at Markians fingeravtrykk kan bli funnet på de hendelser som ledet opp til og inkluderte Attilas død.

Kort tid før Attilas død i 453 var stridighetene mellom ham og Marikan blusset opp igjen, men den mektige hunerkongen døde før åpen krig brøt ut. Markian hevdet at han så Attilas bue bli brukket foran ham i en drøm, og noen få dager senere fikk han ord om at hans store fiende var død.

Ettermæle

Markian døde i 457 av sykdom, muligens fra koldbrann som han fikk under en lengre reise. Til tross for hans kortvarige regime og hans passivitet overfor Vesten er Marikan likevel blitt ansett som en av de bedre av de første bysantinske keiserne. Den østlige ortodokse kirke har anerkjent ham og hans kone Pulcheria som helgener og de feires den 17. februar.

Referanser

Østromersk keiser
Theodosiske dynasti
Forgjenger: Theodosius II	450–457	Etterfølger: Leo I
Østromerriket