Lofoten
- Denne artikkelen handler om øygruppen. Se også «Lofoten» (skip) og Fotballklubben Lofoten
Lofoten (nordsamisk: Lufuohttá, lulesamisk: Lufoahtta) er en øygruppe i Nordland fylke som ligger på 67. og 68. breddegrad, vest i havet nord for polarsirkelen. Øygruppens samlede areal er på 1 229,53 km². De største øyene fra øst til vest er Austvågøya 526,10 km², Gimsøya 46,36 km², Vestvågøya 411,05 km², Flakstadøya 109,76 km², Moskenesøya 185,94 km²; Værøya 15,74 km² og Røstlandet 3,60 km². Navnet Lofoten kommer trolig fra gammelnorsk ló, 'gaupe', og norrønt fotr, 'fot'; opprinnelig brukt om Vestvågøy. Det er et sammenligningsnavn, trolig brukt med utgangspunkt i de sterkt oppskårede kystlinjene i Lofoten.[1]
| Lofoten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | nord og vest i Vestfjorden | ||
| Areal | 1 227 kvadratkilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Posisjon | |||
 Lofoten 68°19′59″N 14°39′59″Ø | |||
Distriktet består av de seks kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt de deler av Hadsel som ligger på Austvågøy, med til sammen 24 178 innbyggere (1. januar 2015)[2]. Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Rett nord for Lofoten ligger øygruppen Vesterålen. Lofotøyene er i dag bundet sammen av europavei 10 (foruten Værøy og Røst).
Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
Natur og geografi
rediger
Lofoten består av mer enn 50 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel rundt Raftsundet og nedover Austvågøy. En spesiell formasjon er Hopen-intrusjonen på sydspissen av Austvågøy, bestående av 1 863 millioner år gammel granitt og mangeritt.[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Vest- og Austvågøy også betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i vest på Moskenesøy finner vi også et enda eldre, arkeisk grunnfjellsskjold av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Lofoten er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og i Vesterålen i nord. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Dessuten er fjellene sterkt erodert – trolig stakk de opp som nunataker under siste istid.[4]
I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Lofoten var skogkledd til utpå 1800-tallet, men skogen ble brukt til materialer, brensel og beiting slik at det er lite igjen av den.[5]
Klima
rediger
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommuner
redigerLofoten er inndelt i seks kommuner: I tillegg ligger deler av Hadsel kommune på den østligste øya i øyriket, Austvågøy.
| Nummer[6] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[7] | Areal[8] | Målform[9] | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1856 |  |
|
Røst | Røstlandet | 460 | 10,13 | Bokmål | Elisabeth K. Mikalsen | Andre |
| 1857 |  |
|
Værøy | Sørland | 683 | 18,64 | Bokmål | Susan Berg Kristiansen | Andre |
| 1859 |  |
|
Flakstad | Ramberg | 1 229 | 178,39 | Nøytral | Trond Kroken | Senterpartiet |
| 1860 |  |
|
Vestvågøy | Leknes | 11 619 | 424,63 | Nøytral | Anne Sand | Senterpartiet |
| 1865 |  |
|
Vågan | Svolvær | 9 793 | 479,13 | Nøytral | Vidar Thom Benjaminsen | Høyre |
| 1874 |  |
|
Moskenes | Reine | 954 | 118,61 | Nøytral | Lillian Rasmussen | LL |
Kommuneinndelingshistorikk
rediger
- 1838: Lofoten inndeles i kommunene Vågan, Buksnes, Borge, Flakstad og Værøy.
- 1856: Gimsøy utskilles fra Vågan.
- 1915: Moskenes utskilles fra Flakstad.
- 1918: Svolvær utskilles fra Vågan.
- 1919: Hol utskilles fra Buksnes.
- 1927: Valberg utskilles fra Borge.
- 1928: Røst utskilles fra Værøy.[10]
- 1963: Borge, Buksnes, Hol og Valberg slås sammen til Vestvågøy kommune.
- 1964: Gimsøy og Svolvær gjeninnlemmes i Vågan kommune.
Administrative inndelinger
rediger- Kommunene samarbeider i et regionråd: Lofotrådet.
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Lofoten tingrett, utenom Værøy og Røst som tilhører domsmyndighetsområdet til Salten tingrett, begge under Hålogaland lagdømme.
- Distriktet utgjør virkeområdet for Lofoten prosti, utenom Værøy og Røst som sokner til Bodø domprosti, begge under Sør-Hålogaland bispedømme.
- Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
Befolkningsutvikling
redigerTabellen viser befolkningsutviklingen i Lofoten i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[11]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Flakstad | 269 | 489 | 736 | 1 625 | 2 181 | 1 541 |
| Moskenes | 228 | 416 | 626 | 1 382 | 1 855 | 1 292 |
| Røst | 121 | 161 | 148 | 511 | 777 | 652 |
| Vestvågøy | 1 902 | 2 385 | 4 233 | 10 101 | 13 036 | 10 685 |
| Værøy | 154 | 204 | 188 | 649 | 1 175 | 768 |
| Vågan | 354 | 1 530 | 2 689 | 6 270 | 10 675 | 9 104 |
| Lofoten | 3 028 | 5 185 | 8 620 | 20 538 | 29 699 | 24 042 |
Tettsteder
redigerTettsteder i Lofoten, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[12]
- Svolvær – 4 630 (Vågan)
- Leknes – 3 418 (Vestvågøy)
- Kabelvåg – 1 844 (Vågan)
- Gravdal – 1 638 (Vestvågøy)
- Stamsund – 1 091 (Vestvågøy)
- Ballstad – 831 (Vestvågøy)
- Sørland – 625 (Værøy)
- Henningsvær – 488 (Vågan)
- Sørvågen – 439 (Moskenes)
- Røstlandet – 361 (Røst)
- Reine – 312 (Moskenes)
- Napp – 210 (Flakstad)
Byer
redigerSvolvær fikk bystatus første gang som ladested i 1918, mistet bystatusen i 1964 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 2000.[trenger referanse] Leknes fikk bystatus av kommunen i 2002. Leknes er det tettstedet som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. [trenger referanse]
Politikk
redigerStortingsvalgene 1906-1918
redigerLofoten var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Lofoten valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Lofoten bestod av herredene Vaagan, Gimsø/Gimsøy, Borge, Buksnes, Flakstad, Svolvær i 1918, Moskenes i 1918 og Værø/Værøy med rundt 22 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[14][15]
Valgresultat
rediger| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[16] | 702 | 37,5% | 925 | 44,5% | 463 257(Saml og L) |
38,4% | 530 |
25,5% |
||
| 353 83 |
23,3% | 604 |
29,0% | |||||||
| 1909[17] | 953 | 38,4% | 1 773 | 52,4% | 772(FV og H) 227(FV) 88(H) |
43,8% | 1 581 |
46,7% |
125 | 5,0% |
| 213 | 8,6% | |||||||||
| 1912[18] | 2 439 | 72,7% | 425(FV)415(H og FV) | 25,0% | 67 | 2,0% | ||||
| 1915[19] | 1 996 | 65,0% | 726(FV og H) | 23,6% | 340 | 11,1% | ||||
| 1918[20] | 2 002 | 60,9% | 648(FV) | 19,7% | 568 | 17,3% | ||||
| 62 | 1,9% | |||||||||
Stortingsrepresentanter
rediger| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Sorenskriver Christian Fredrik Nergaard Havig, Vaagan | Venstre | Fisker og herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge |
| 1910–1912 | Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge | Venstre | Foged Jonas Pedersen, Vaagan |
| 1913–1915 | Herredskasserer Edvard Nikolai Joakimsen, Borge | Venstre | Politimester Jonas Pedersen, Vaagan |
| 1916–1918 | Gårdbruker Edvard Nikolai Joakimsen, Borge | Venstre | Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes |
| 1919–1921 | Fyrvokter Edvard Nikolai Joakimsen, Borge | Venstre | Overrettssakfører Olaus Svendsen Thomassen, Buksnes |
Kultur og idrett
redigerMange kunstnere bosetter seg i perioder i Lofoten på grunn av den unike naturen og det spesielle lyset som er der om vinteren. Det er derfor svært mange gallerier rundt omkring i Lofoten. På en kjøretur langs E-10 utover Lofoten vil en møte på mange små gallerier av kunstnere fra hele verden. Deriblant Galleri Ola Strand omtrent 1 mil vest for Svolvær, KaviarFactory i Henningsvær, Galleri2 og UlfM i Stamsund.
LIAF er Lofotens egen kunstbiennale, og har siden 1999 fått internasjonal samtidskunst til Lofoten. Kunstnere som har deltatt er blant annet A K Dolven, Kjersti Andvig, Lawrence Weiner, Elmgreen&Dragset, Michel Auder og Ida Ekblad.
Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gir en to-årig fagskoleutdanning i film og billedkunst.
De mest kjente musikerne fra Lofoten er Sondre Justad, Kari Bremnes, Dag Kajander og Jack Berntsen.
I 1992 startet et fotballsamarbeid mellom de største fotballklubbene i øygruppen, som resulterte i stiftelsen av FK Lofoten.
Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest ble gjennomført for første gang i 2004. Siden den gang har festivalen gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har også vært en sterk pådriver for Lofotens rike samling av konsertflygler av typen Steinway & Sons. Dette gjorde det også naturlig å etablere datterfestiavalen Lofoten Pianofestival.
Tursykkelrittet Lofoten Insomnia Race går av stabelen ved St.Hanstider hvert år. Hele Lofotveggen sykles med eller uten tidtaking og i midnattssol fra Å til Lødingen.
Lofoten er også en populær destinasjon for fjellklatring og surfing – og er internasjonalt kjent for dette.
Andre turistaktiviteter som Lofoten er kjent for er langveissykling, fjellsykling, alpinkjøring, kajakkturer, havfiske (turistfiske), havsafarier, dykking, golf, ridning og fjellturer.[21]
Næringsveier
redigerUtdypende artikkel: Lofotfisket
Fiske har alltid vært Lofotens viktigste næringsvei. Dette gjenspeiles i de mange rorbuene som finnes i fiskevær langs hele øygruppen. Disse buene ble brukt som husrom for tilreisende fiskere i fiskesesongen. På grunn av større og mer effektive fiskebåter, der fiskerne kan overnatte i egen båt, er behovet for slike rorbuer redusert. Derfor er de fleste rorbuene nå tilrettelagt for reiselivsvirksomhet. Reiselivet i Lofoten regnes nå som jevnstor med fiskeriene.
Galleri
rediger-
Rorbuer i Stamsund -
-
-
-
Fiske etter skrei utenfor Flakstadøya (mars 2005) -
-
-
-
-
-
-
Stranda i Ramberg -
-
Å i Lofoten -
.jpg)
,_Vestv%C3%A5g%C3%B8y_municipality,_Lofoten,_Nordland,_Norway.JPG)
.jpg)
Referanser
rediger- ^ (no) «Lofoten» i Store norske leksikon
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
- ^ Arvid Sveli (1990). Skogbruk i Nord-Norge : streiftog gjennom historien. Nord-Norges skogsmannsforbund. s. 129. ISBN 8290349114.
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Å gjøre, Lofoten, Sommer». booking.lofoten.info (på norsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2017. Besøkt 10. mars 2017.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Lofoten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lofoten – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no
- Planlegg fjellturer i helle Lofoten pa turportallen hiking-lofoten.net
- Lofotrådet
- Lofoten.com Nettportal for Lofoten
- Guidetolofoten.com Nyttig informasjonskilde til de som planlegger en reise til Lofoten
