Kainsmerke
Kainsmerke[1] eller «Kains forbannelse», er et uttrykk fra en fortelling i Første Mosebok i Den hebraiske Bibelen, en religiøs tekstsamling som tilsvarer Det gamle testamente i kristendommens Bibelen, hvor jødenes guddom Jahve forbanner og fordriver Kain, den førstefødte sønn av Adam og Eva, etter mordet på broren Abel. Et merke ble satt på Kain for å advare andre om Guds hevn hvis noen kom til å drepe ham; om noe skadet Kain, ville skaden bli betalt sjufoldig tilbake:
Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må skjule meg for deg. Fredløs og flyktning blir jeg på jorden, og den som finner meg, kan drepe meg.» Men Herren sa til ham: «Nei! Hvis noen dreper Kain, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel.
Første mosebok 4:14-15 [2]
Dette har blant annet blitt tolket som et fysisk merke, mens andre tolkninger har forstått «merke» som et tegn, og ikke som en fysisk markering på Kain. Den norske oversettelsen benytter «Et merke ble satt på ham».[2]
Opprinnelse og tolkning
rediger.jpg)
Navnet Kain (hebraisk: קין, Qayin,[3] i betydningen «Spyd»)[4] er identisk med navnet til folket kenitter (også qayin på hebraisk), noe som har gitt spekulasjonen om Kains forbannelse kan ha oppstått som en fordømmelse av kenitter. Imidlertid er kenitter generelt beskrevet velvillig i Den hebraiske Bibelen, og kan ha hatt en betydelige innflytelse på tidlig hebraisk religion. Den såkalte kenittiske hypotese antar at hebreere tok til seg kulten om Jahve fra midjanittene via kenittene.[5]
Det er ingen samstemt enighet om hva Kains merke refererer til. Ordet som er oversatt som «merke», er אות, 'owth (eller 'oth), noe som kan bety et tegn, et varsel, en advarsel, et minne[6] eller en bokstav, og en midrasj-tekst hevder at Gud skrev en bokstav på Kains arm som vern (Pirke rabbi Eliesar 21). En annen midrasj-tekst (Genesis Rabbah 22.12) hevder tvert om at han ble rammet av spedalskhet, men nevner også muligheten av at det vokste ut et horn i pannen hans, alternativt at «merket» var en ledsagende hund. En tredje midrasj (Tanhuma Genesis 10) hevder at ordet «sabbat» stod skrevet på Kains ansikt, etter at en personifikasjon av sabbatdagen hadde tryglet Gud om å tilgi Kains synd. I en targum-tekst (en arameisk utgave av skriftene) hevdes det at kainsmerket er det helligste tegn av alle, Herrens navn YHWH.[7]
I Tora (de fem Mosebøkene) er det samme ordet benyttet for å beskrive stjernene som tegn eller varsler,[8] regnbuen som tegn på Guds løfte om aldri å ødelegge sin skapelse med en ny syndflod,[9] mannlig omskjæring som et tegn på Guds pakt med Abraham,[10] og miraklene Moses utførte foran farao.[11]
Ettersom Kain ble merket som en beskyttelse for å hindre at han ble drept, må merket nødvendigvis ha vært synlig, selv om Isidor av Sevilla mente det viste til den jødiske omskjæringen av guttebarn.[12] Merket kan ha vært plassert på enten ansiktet eller armen.[13] Septuaginta, den tidlige greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen, har oversatt merke som et «tegn», og således er det mulig å forstå merket som et synlig tegn som en advarsel til andre.[13]
På 1700-tallet og til langt inn på 1900-tallet ble «kainsmerket» tolket som mørk hudfarge av flere kirkesamfunn i USA, og som en bibelsk begrunnelse for å fortsette slaveriet og nekte afroamerikanere kirkelige verv og prestestillinger. Selv om hudfarge ikke er omtalt noe sted i Bibelen, var det en utbredt tanke til innpå 1900-tallet at Kain var forbannet med mørk hud, og mørkhudete folkeslag forbannet som en følge av dette. Dette falt sammen med troen på at Noas sønn Kam var forbannet med mørk hud, og hans etterkommere fordømt til slaveri, basert på beretningen i 1. Mosebok 9:20-25. I samme gate var tolkningen at kainsmerket utpekte Kain som prototypen på en jøde. Dette ble brukt i antisemittisk propaganda,[14] enda jøder ikke er Kains etterkommere. Ifølge Bibelen var det Noas familie som overlevet syndfloden, og de var etterkommere etter Adam og Evas tredje sønn Set.[15]
En del sørstatsbaptister ytret ønske om å avskaffe slaveriet ved en gradvis hjemsendelse av slavene til Afrika ved hjelp av American Colonization Society.[16] Men da en hustjener avslørte den frigitte slaven Denmark Veseys planer om et storstilt slaveopprør i 1822, sendte det sjokkbølger gjennom Sørstatene; rundt 130 fargede ble arrestert, 35 av dem hengt og 32 dømt til forvisning.[17] Samme år utga pastor Richard Furman (1755-1825) en bok der han hevdet at slaveopprør hadde rot i abolisjonistenes bibeltolkninger. Hans Exposition er et tidlig eksempel på hvordan kainsmerket og forbannelsen av Noas sønn Kam ble fremmet som beviser for at mørkhudete rasers mindreverdighet var guddommelig bestemt. Et typisk eksempel på mentalitetsendringen er presten Iveson Brooke (1793-1865) som hadde tatt sterkt til orde mot slaveriet som student ved North Carolina-universitetet 1816-19. I 1850 utga han boken A Defence of Slavery.[18]
Joseph Smith som grunnla mormonenes kirkesamfunn, delte pastor Furmans tanker om mørkhudete rasers gudegitte underlegenhet. I mormonkirken fikk mørkhudete først adgang til å prestevies i 1978.[19]
Referanser
rediger- ^ «Kainsmerke»[død lenke], Bokmålsordlista
- ^ a b Nettbibelen: Første Mosebok 4:14-15
- ^ קין, Wiktionary
- ^ Graves, Robert; Patai, Raphael (2014): Hebrew Myths: The Book of Genesis. RosettaBooks, ISBN 978-0795337154, s. PT92
- ^ «Kenites», Jewish Encyclopedia
- ^ BDB, Brown, Francis; Driver, Samuel Rolles; Briggs, Charles Augustus (1997): The Brown Driver Briggs Hebrew and English Lexicon: with an appendix containing the Biblical Aramaic; coded with the numbering system from «Strong's Exhaustive Concordance of the Bible» , 7. utg., Peabody: Hendrickson. ISBN 9781565632066, s. 16f.
- ^ Eva Mroczek: Mark of Cain Arkivert 20. september 2021 hos Wayback Machine., Indiana University
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 1:14
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 9:12
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 17:11
- ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 4:8,9,17,28; 7:3; 8:23; 10:1,2
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. september 2021. Besøkt 20. september 2021.
- ^ a b Byron, John (2011): Cain and Abel in text and tradition, s. 120
- ^ Dik van Arkel: The Drawing of the Mark of Cain: A Social-Historical Analysis of the Growth of Anti-Jewish Stereotypes
- ^ Eva Mroczek: Mark of Cain Arkivert 20. september 2021 hos Wayback Machine., Indiana University
- ^ American Colonization Society
- ^ Den frigitte slaven Denmark Vesey
- ^ Bill J. Leonard: Defending the indefensible
- ^ Karoline Årbogen: Servants of saints (s. 2), NTNU 2019
Litteratur
rediger- Byron, John (2011): Cain and Abel in text and tradition: Jewish and Christian interpretations of the first sibling rivalry. Leiden: Brill Publishers. ISBN 9789004192522
- Goldenberg, David M. (2003): «The Curse of Cain» i: The curse of Ham : race and slavery in early Judaism, Christianity, and Islam, 2. utg., Princeton [u.a.]: Princeton University Press. ISBN 069111465X.
Eksterne lenker
rediger- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- «Cain», Catholic Encyclopedia