Justinus I

Justinus I, Justin eller Flavius Iustinus (født 2. februar 450, død 1. august 527) var østromersk keiser fra 518 til 527. Justinus I steg i gradene i militæret og ble til slutt det bysantinske imperiets keiser, til tross for at han var analfabet og bortimot 70 år gammel da han besteg tronen. Han regnes som grunnlegger av det justinske dynasti som inkluderte hans eminente nevø Justinian I den store og innehadde keisermakten fram til 602. Justinus og hans etterkommere innførte lover som minsket innflytelsen til den gammel-bysantinske adelen.

Justinus I Flavivs Ivstinvs I
Født		450 Bederiana
Død		januar 527 Konstantinopel Sykdom
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Bysantinsk keiser (518–527) romersk senator
Ektefelle		Eufemia (keiserinne)
Søsken		Vigilantia
Barn		Justinian I den store (familierelasjon: adoptivsønn)
Nasjonalitet		Østromerriket
Regjerte		518 - august 527
Dynasti		Justinske
Forgjenger		Anastasius I
Etterfølger		Justinian I den store
Justinus I på Commons Se også liste over østromerske keisere

Liv og virke

Bakgrunn

Justinus var traker og født i en landsby i nærheten av Bederiana i den romerske provinsen Dardania som tilhørte Dakia som sammen med Makedonia var prefekturet Illyricum. Han livnærte seg der som bonde og svinegjeter. Før han fylte tyve år måtte han sammen med to kamerater flykte fra en invasjon av barbarere og søkte tilflukt i Konstantinopel. Han var gift med Lupicina, en kvinne av beskjedne kår.

Justinus gikk snart inn i militære, og gjorde karriere særlig etter sin innsats under den isauriske krig 492-498. Justinus stammet fra en del av det østromerske rike der man talte latin. Hans angivelig slette gresk gav senere opphav til spott og spe; det heter at han måtte benytte en sjablong når han skulle undertegne dokumenter (ifølge den samtidige historiker Procopios).

Justinus ble under keiser Leo I (457 til 474) opptatt i den nylig grunnlagte livgarden, excubitores, og steg så i gradene, uten at enkelthetene i forfremmelse ikke er godt kjent for ettertiden. I 503 var han allerede en av generalene i det store bysantinske hærvesen, hvis offensiver mot de persiske sassanidene ikke desto mindre slo sørgelig feil. Med større fremgang tjenestegjorde han som admiral under kampene mot den opprørske general Vitalian i 515. Noe senere ble han kommandør for den keiserlige garde (comes excubitorum).

Da keiser Anastasius døde ble Justinus i 518 (antagelig den 10. juli), da allerede i fremstreden alder, kåret til keiser.

Keiser

Som en karrieresoldat med manglende kunnskap om å styre en stat var Justinus klok nok til å omgi seg med rådgivere han stolte på. Den mest prominente av disse var hans nevø Flavius Petrus Sabbatius som han adopterte som sin sønn og ga navnet Justinian. Det er vanlig å si at Justinian styrte imperiet i sin onkels navn, takket være opptegnelsene til historikeren Procopius, historikeren John Julius Norwich har lagt dette til grunn Justinian ble imidlertid ikke navngitt som etterfølger før et år før Justinius' død, noe som kan tilskrives at Justinus i større grad handlet på egen hånd.

I 525 avskaffet Justinus en lov som effektivt forhindret et medlem av senatorklassen fra å gifte seg med en kvinne fra en lavere klasse i samfunnet, inkludert fra teateret som ble ansett som skandaløse på denne tiden. Dette påbudet gjorde det mulig for Justinian å gifte seg med Theodora, en tidligere mimeskuespiller, og det betydde at den gamle klasses distinksjoner ble mindre skarpe ved hoffet.

De siste årene av hans styre ble merket av strid mellom imperiet og østgoterne og perserne. I 526 begynte Justinus' helse å bli merkbart dårlig og han utpekte formelt Justinian til medkeiser den 1. april 527. Den 1. august samme år døde han og ble etterfulgt av Justinian.

Byen Anazarbus ble omdøpt til Justinopolis i 525 til hans ære etter at den ble gjenoppbygd etter et jordskjelv.

Kilder

• Norwich, John Julius (1997). Bysants' historie. Pax. ISBN 8253019122. 
• Procopius (1990 (oppr. skrevet 550)). The Secret History (på engelsk). Oversatt av G. A. Williamson. The Folio Society. 

Eksterne lenker

• Justinus I, Livius.org

Østromersk keiser
Justinske dynasti
Forgjenger: Anastasius I	518–527	Etterfølger: Justinian I
Østromerriket