De ti bud

For filmserien av Krzysztof Kieślowski, se De ti bud (filmserie)

De ti bud, eller dekalogen, er en liste av korte religiøse og moralske leveregler. Ifølge jødisk og kristen tradisjon, med utgangspunkt i Det gamle testamentets fortellinger, ble de ti bud overlevert direkte fra Gud til Moses på Sinaifjellet. De ti bud er sentrale i både jødedom og kristendom. I en noe annen form har de også innflytelse for islam. I de delene av verden hvor jødedom og kristendom har hatt sterk kulturell innflytelse, er de ti bud ansett som allmenne gode leveregler.

Profeten Moses med steintavlene der de de ti bud var risset inn, framstilt av den spanske maleren José de Ribera i 1638. Moses har to stråler ut av pannen. Dette fordi det i bibelteksten står: «Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham…»

Michelangelos berømte skulptur av Moses fra 1545 viser profeten med kraftfulle horn i panna og to steintavler under armen.

Budene

Den vanligste referansen for de ti bud er 2. Mosebok kapittel 20. Den norske kirke benytter en nummerinndeling formulert av Augustin, felles med den romersk-katolske kirke og de fleste andre protestantiske kirkesamfunn:^[1]

Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke misbruke Guds navn.
Du skal holde hviledagen hellig.
Du skal hedre din far og din mor.
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke bryte ekteskapet.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke tale usant om din neste.
Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

I jødedommen og noen trosretninger innenfor kristendommen regnes det som sies i 20,4-6 som et eget bud, det såkalte billedforbudet. For de som regner billedforbudet som det andre bud, blir «du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» det tredje osv, mens de to budene om begjær regnes som ett bud – det tiende.

De første tre (fire dersom en regner bildeforbudet som det andre bud) budene handler om menneskets forhold til Gud.
De syv (seks) neste handler om menneskers forhold til hverandre.

At budene ble skrevet på stein, kan tolkes som symbol på at de er gyldige til evig tid.

Til noen av budene hører konkretiseringer, eller trussel og straff versus løfte om belønning.

Opprinnelse

I Det gamle testamentet finnes budene gjengitt i sin helhet to steder, i 2. Mosebok 20, 3-17 og 5. Mosebok 5, 7-21. Det er små forskjeller i formuleringene. Den bibelske teksten inneholder mer enn bare budene. Et annet sett av bud finnes i 2. Mosebok 34, 10-26, men i moderne tid har disse hatt liten religiøs anvendelse. Her følger teksten slik den er gjengitt i 2. Mosebok kap.20 (Bibelselskapets oversettelse fra 1978), selve budene er uthevet i teksten:

20 Gud talte alle disse ord: ²Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
³Du skal ikke ha andre guder enn meg.⁴ Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. ⁵Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, 6 men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
⁷ Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
⁸ Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! ⁹ Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. ¹⁰ Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. ¹¹ For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
¹² Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
¹³ Du skal ikke slå i hjel.
¹⁴ Du skal ikke bryte ekteskapet.
¹⁵ Du skal ikke stjele.
¹⁶ Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
¹⁷ Du skal ikke begjære din nestes hus.
Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Jødedommen

De ti bud er en del av en pakt Gud inngikk med Israelsfolket (jødene). Gud gav dem de ti bud for at folket skulle holde sin del av avtalen (pakten). I 5. Mosebok 5,22 understrekes det at disse budene er fullstendige og endelige.

Selv om folket var et gjenstridig folk, godtok eller påtok de seg å følge loven med glede, etter alt det Gud hadde gjort for dem. Han utfridde dem fra fangenskapet i Egypt, førte dem ut av landet, gjennom Rødehavet og inn i Sinaiørkenen. Han var med dem, selv om de av og til sviktet i tro og tilbedelse av Gud.

I jødedommen regnes budene som gode leveregler. Sett i sammenheng med resten av Guds ord, gir de ti bud et grunnlag for et rettferdig og fredfullt samfunn, som er bygd på Guds kjærlighet til menneskene og menneskenes respekt for en omsorgsfull Gud. Og ikke minst medmenneskers omsorg for hverandre.

I 2. Mosebok brukes ordet dekalogen om de ti bud, ordrett oversatt blir det de ti ordene. I bibelteksten framgår det at disse ord er de ord Gud taler direkte, de ble skrevet av Gud, på steintavler og gitt til Moses. Resten av moseloven ble formidlet gjennom Moses. Tora betyr egentlig undervisning, mens Toraen brukes som felles navn på de fem Mosebøkene.

bud – Du skal ikke ha andre guder foruten meg.
bud – Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
bud – Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
bud – Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
bud – Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
bud – Du skal ikke slå i hjel.
bud – Du skal ikke drive hor.
bud – Du skal ikke stjele.
bud – Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
bud – Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans mannlige slave, hans kvinnelige slave, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Islam

Islam anerkjenner Moses (Musa) som en av Guds største profeter,^[2] men lærer samtidig at tekstene i Tawrat (Toraen) og evangeliene over tid er blitt manipulert og forvansket. Til tross for manipuleringen kan bibelens budskap finnes igjen i Koranen. De ti budene er ikke uttrykkelig nevnt i Koranen, men hvert bud er i det vesentlige sammenfallende med innholdet i følgende vers i Einar Bergs oversettelse (den jødiske nummereringen av budene er brukt):

«Vit at det er ingen gud unntatt Gud.» (sura 47, vers 19)
«Herre, gjør denne by til et trygt sted, og hold meg og mine barn borte fra å dyrke avguder.» (sura 14, vers 35)
«Gjør ikke Gud til gjenstand for deres eder når det gjelder å være fromme og gudfryktige og skape forståelse mellom folk. Gud hører, og vet.» (sura 2, vers 224)
«Dere som tror, når det kalles til samlingsdagens bønn, så skynd dere hen til Guds ihukommelse, og la handel ligge. Dette er et gode for dere, om dere bare visste!» (sura 62, vers 9)
«... Mot foreldre skal dere vise godhet. Om en av dem, eller begge, når høy alder hos deg, så si ikke «Uff», og vær ikke brysk mot dem, men tal respektfullt til dem!» (sura 17, vers 23)
«... Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten.» (sura 5, vers 32)
«Innlat dere ikke på hor. Dette er skjendig adferd og en slett vei å vandre.» (sura 17, vers 32)
«Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, vis.» (sura 5, vers 38)
«Underslå ikke bevis. Den som gjør det, har synd i sitt hjerte. Gud vet hva dere gjør.» (sura 2, vers 283)
«La ikke dine øyne dvele ved det Vi lar noen nyte, som pryd for jordelivet, for derved å sette dem på prøve. Herrens underhold er bedre, og mer varig.» (sura 20, vers 131)

Det nye testamentet

I Det nye testamentet finnes en «parallell historie» til de ti bud. Frelsen eller det nye livet i Kristus er en gave til dem som tror, denne tas imot med glede og samtidig forventes det at den kristne lever sitt liv slik at det behager Gud.^{[trenger referanse]}

Kilder

Vogt, Kari: Islams hus, J.W. Cappelen 1993, ISBN 82-02-13826-4

^ Kirken.no: De 10 bud
^ Vogt s.121-122

Eksterne lenker

(en) Ten Commandments – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ten Commandments – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bibelen, Det Norske Bibelselskap

[1] Kirken.no: De 10 bud

[2] Vogt s.121-122

[1]

[2]