David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922. Han hadde tidligere vært handelsminister, finansminister, rustningsminister og forsvarsminister. Han gis mye av æren for at britene vant første verdenskrig.[12] Han ble adlet 2 måneder før sin død som 1. jarl Lloyd-George av Dwyfor.[13]
| David Lloyd George | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | David Lloyd George 17. jan. 1863[1][2][3][4]  Manchester[5] | ||
| Død | 26. mars 1945[1][2][6][7] (82 år) Llanystumdwy | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, solicitor, offentlig tjenesteperson, skribent | ||
| Ektefelle | Margaret Lloyd George (1888–1941) (avslutningsårsak: ektefelles død)[8][9] Frances Lloyd George (1943–1945) (avslutningsårsak: personens død)[8][9] | ||
| Far | William George[10] | ||
| Mor | Elizabeth Lloyd[10] | ||
| Søsken | William George Mary Ellen Lloyd George | ||
| Barn | |||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1927–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | David Lloyd Georges gravsted | ||
| Medlem av | World Brotherhood Federation (1919–)[11] | ||
| Utmerkelser | Order of Merit Frihetskorset (Estland) | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 1916–1922 | |||
| Forgjenger | Herbert Asquith | ||
| Etterfølger | Andrew Bonar Law | ||
| Storbritannias finansminister | |||
| 1908–1915 | |||
| Forgjenger | Herbert Asquith | ||
| Etterfølger | Reginald McKenna | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bakgrunn
redigerLloyd George ble født i Manchester. Begge foreldrene var fra Wales, og faren arbeidet som rektor i Manchester. Etter at faren døde mens David var bare ett år gammel, tok moren ham og hans søsken med til sin familie i Wales. Her vokste han opp, med walisisk som dagligspråk.[12][14] Han er den eneste britiske statsministeren med walisisk bakgrunn.[14] Fra 1884 var han sakfører i London.[13]
Politisk karriere
redigerHan var aktiv i sitt første valg for Det liberale partiet i 1885. En av hans tidligste kampsaker var frikirkemedlemmers rett til å bli begravet i tråd med sitt eget kirkesamfunns praksis. Denne hjertesaken hadde han med seg fra barndomshjemmet, hvor onkelen var baptist-pastor.[15] Fra 1890 var han medlem av Underhuset for Caernarvon i Nord-Wales. Han var handelsminister i Henry Campbell-Bannermans regjering i 1905–1908, og finansminister i Herbert H. Asquiths regjering i 1908–1915, der han tok initiativet til en rekke sosiale reformer – de første skrittene mot en velferdsstat.[13]
Han var en krass kritiker av boerkrigen, og ble nær lynsjet i Birmingham i 1901 for dette synspunktet.[15]
Første verdenskrig
redigerLloyd George ble utnevnt til den nye posten som rustningsminister i mai 1915 etter en politisk krise. Etter at Herbert Kitchener døde i et skipsforlis ble Lloyd George utnevnt til forsvarsminister i juli 1916.
Som forsvarsminister hadde han lite handlingsrom vis-à-vis general Douglas Haig, øverstkommanderende for de britiske styrkene på vestfronten, og generalstabssjef William Robertson. Det hele endte med at han foreslo å opprette et underutvalg i regjeringen for å håndtere krigssaker, uten at statsministeren deltok i dette utvalget. Dette ble oppfattet som en tilsidesettelse av statsministeren Herbert Asquith, og ved Asquiths avgang i desember 1916 overtok Lloyd George som statsminister i koalisjonsregjeringen bestående av de liberale og de konservative.[15] Heller ikke som statsminister var han i takt med sine ledende generaler.[15]
Ved fredskonferansen i Versailles sto Lloyd George for et mellomstandpunkt. Han ønsket ikke å ramme Tyskland så hardt som det Frankrikes president Georges Clemenceau tok til orde for, og støttet heller den forsonende politikken som USAs president Woodrow Wilson sto for.[15]
Etter krigsoppgjøret
rediger
Hans koalisjonsregjering med de konservative fortsatte etter krigen,og vant ved «khakivalget» en stor seier over Asquiths gammelliberale parti.[13] Han hadde etterhvert liten støtte i sitt eget parti.[15] Da de konservative trakk seg fra koalisjonsregjeringen i oktober 1922, måtte han gå av som statsminister.[12]
Etterkrigstiden bød på arbeidsledighet og streiker.[12] Han fikk kritikk for sin innblanding i konflikten mellom Hellas og Tyrkia, hvor han nesten involverte Storbritannia i krig med Tyrkia. Den irske konflikten ble stadig mer alvorlig. Lloyd George ville gå irene i møte og bidro til etableringen av Den irske fristaten i 1921, men mistet da den konservative støtten.[15]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Lloyd-George, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36918[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038111[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ллойд Джордж Дэвид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som David Lloyd George, 1st Earl Lloyd George of Dwyfor, The Peerage person ID p19916.htm#i199156, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 3661278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p19916.htm#i199156, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Past Prime Ministers: David Lloyd George; gov.uk
- ^ a b c d (no) «David Lloyd George» i Store norske leksikon
- ^ a b David Lloyd George (1863-1945); BBC Wales
- ^ a b c d e f g David Lloyd George; britannica.com
Eksterne lenker
rediger- (en) David Lloyd George, 1st Earl Lloyd-George of Dwyfor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Lloyd George – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Lloyd George på Internet Movie Database
- (en) David Lloyd George hos The Movie Database
- (en) David Lloyd George på Discogs
- (en) David Lloyd George på MusicBrainz
- (en) David Lloyd George hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) David Lloyd George hos The Peerage
Wikiquote: David Lloyd George – sitater- The Lloyd George Museum i Llanystumdwy
- The Lloyd George Society Arkivert 8. mars 2015 hos Wayback Machine.
- Bilder av David Lloyd George i National Portrait Gallery
