Brynje
Brynje, eller ringbrynje er en form for rustning som dekker overkroppen, laget av små metallringer som er lenket inn i hverandre og danner et nett. Brynjer er dokumentert i Europa fra 200-tallet f.Kr., og var i vanlig militær bruk til innpå 1500-tallet. I andre deler av verden var de i militær bruk til innpå 1900-tallet. Fremdeles inngår brynje som bestanddeler i sikkerhetsplagg, blant annet i brynjehansker brukt i kjøttindustrien.
_Museum_Oslo._VIKINGR_Norwegian_Viking-Age_Exhibition_09_Parts_of_costly_chain_mail_shirt_(brynje_ringbrynje)_from_equestrian_warrior_grave_at_Gjermundbu,_950-1000_(25_000_rings_survive,_8-10_kg)_4676.jpg)
I faglitteraturen brukes navnet ringbrynje og brynje synonymt. Slik har det vært siden Hans Hildebrand og Hjalmar Falks arbeid tidlig på 1900-tallet, men før deres tid var en utvidende definisjon av sistnevnte vanlig. Andre former for rustning kan ha brynje som en del av navnet med en kvalifikator, som spangenbrynje, og betegnelsen kan inngå i navn på plagg i samme materiale som beskyttet andre deler av kroppen, som brynjehette, brynjehoser og brynjevotter. Hjalmar Falk har gått gjennom de norrøne betegnelsene på brynjer, og gjenga blant annet poetiske uttrykk som hringserkr, hringskyrta, hringfar og hringnet. Falk tilbakeviste en eldre hypotese om at våpenskjortene i sagatida besto av lær eller tjukt stoff med påsydde ringer.[1]
Vegard Vike er blant de som har sett på de tekniske sidene ved produksjonen. Han brukte betegnelsen brynjevev på sjølve materialet, nettet av sammenhektede metallringer. Brynjeringene ble hovedsakelig laget av jern eller stål, men også kobberlegeringer og andre metaller kunne brukes dekorativt. Ringene er stanset ut av metallplater eller laget av metalltråd som vanligvis ble naglet sammen. Hver ring er hektet i fire andre. Minimum halvpartene av ringene var naglet.[2]
Bruken av brynjer var utbredt i den romerske hæren, og blant de elste er et funn fra Horný Jatov, Slovakia.[3] I jernalderen og inn i første del av middelalderen var brynjene forbeholdt en krigersk elite. De ble ofte brukt som eneste rustning, eventuelt brukt sammen med rustplagg eller tekstilrustning. Utover middelalderen ble det i Europa vanligere å supplere brynja med jernplater, og i seinmiddelalderen gikk man i en del tilfeller bort fra heldekkende brynje og begrenset seg for eksempel til brynjeskjørt, -ermer, og -krage under platerustningen.
I dag bruke brynjenavnet blant annet om helsetrøyer.
Referanser
rediger- ^ Grieg 1947: 49.
- ^ Vike 2000: 1ff.
- ^ Gonagle, Brendan Mac. «Celtic Chainmail | Brendan Mac Gonagle - Academia.edu». Balkancelts.
Litteratur
rediger- Grandin, Lena (2008), Geoarkeologisk undersökning. Ringar från en ringväv. Metallografisk och kemisk analys. Gotland, Tofta socken, Tofta kyrka. Rapport. Arkivsök
- Grieg, Sigurd (1947). Gjermundbufunnet. Universitetets oldsaksamling.
- Thordeman, Bengt (1941), «Stridsdräkten under forntid och medeltid«, i Nordisk kultur. Bonnier. 1941. s. 88-123.
- Vike, Vegard (2000), Brynjevev, semesteroppgave i konservering, Universitetet i Oslo.
- Wijnhoven, Martijn Arnold 2021, A multi-dimensional approach to European mail armour. PhD.
