iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.m.wikipedia.org/wiki/Artemis
Artemis – Wikipedia
Wikipedia

Artemis

gresk gudinne
For cruiseskipet med samme navn, se Artemis (skip). For NASA-programmet, se Artemis-programmet.

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi. Hun er også den jomfruelige månegudinnen for helbredelse, kyskhet og barnefødsler. Hun ble ansett som en beskytter av unge piker, den som både skaffet og avlastet sykdommer hos kvinner. I kunsten ble hun ofte avbildet som en jeger med bue og piler.[1] Dåhjorten (dådyr) og sypress var hellig for henne. I senere hellenistisk tid overtok hun den gamle rollen til gudinnen Eileithyia i å forløse kvinner ved barsel.

Artemis
Artemis, statue i Louvre
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnἌρτεμις
ForeldreZevs og Leto
SøskenApollon
MakeIngen
BarnIngen
AspektJomfrulig, kyskhet, unge kvinner, skogen, ville dyr, barnefødsler
BostedVillmarken, skogen
SymbolerPil og bue, kronhjort, jakthund og månen
TeksterHomersk hymner
Orfiske hymner
Homer
Pausanias
I andre mytologierDiana (romersk mytologi)
Artume (etruskisk mytologi)

Hun er blitt tilbedt som fruktbarhetsgudinne mange steder opp igjennom historien, og ifølge noen myter assisterte hun sin mor under fødselen av tvillingbroren. Hun er i den klassiske perioden av gresk mytologi framstilt som datter av Zevs og Leto og tvillingsøsteren til Apollon. Hun var en av de fremste og mest dyrkede av de antikke greske gudene.

Hennes romerske motstykke var Diana.[2] En del forskere[3] mener at navnet «Artemis», og faktisk også gudinnen selv, kan opprinnelig ha vært før-gresk.[4] Homer refererte til henne som Artemis Agrotera, Potnia Theron: «Artemis av villmarken, dyrenes hersker».[5] I Arkadia ble hun ansett som en datter av Demeter.[6]

Etymologi

rediger
 
Didrakme fra Efesos, Jonia, avbildning av gudinnen Artemis

Navnet Artemis (substantiv, hunkjønn) er av ukjent eller usikker opprinnelse og etymologi,[7][8] men flere forslag har vært fremmet.[9][10] Eksempelvis i henhold til Jablonski[10] er navnet frygisk og kan bli «sammenlignet med den kongelige benevnelse Artemas av Xenofon». I henhold til Charles Anthon er det primitive roten av navnet antagelig av persisk opphav fra arta*, art*, arte*,.. som alle betyr «stort», «utmerket», «hellig»,... Artemis blir således «identisk med den store mor av naturen, akkurat som hun ble dyrket ved Efesos».[10] Anton Goebel «foreslår roten στρατ eller ῥατ, «å ryste», og gjør Artemis' betydning den som kaster dart eller skyter».[9] Babiniotis har imidlertid akseptert at etymologien er ukjent, og uttalte at navnet allerede er bevitnet i mykensk-gresk og er muligens av før-gresk opprinnelse.[8]

Navnet kan muligens også være beslektet med greske árktos, «bjørn» (fra urindoeuropeisk *h₂ŕ̥tḱos), antatt å knyttes til en bjørnekult fra oldtiden som gudinnen hadde i Attika (Brauronia) og neolittiske levninger ved Arkoudiotissagrotten på Kreta (hvor grottenavnet betyr «binne»), foruten også den mytologiske fortellingen om Kallisto, som opprinnelig handlet om Artemis (arkadisk epitet kallisto);[11] denne kulten var en overlevning av en meget gammel totemtro og sjamanistiske ritualer og utgjorde en del av en større bjørnekult også gjenfunnet i andre indoeuropeiske kulturer (eksempelvis galliske Artio). Det er antatt at Britomartis, som ble dyrket i minoiske Kreta som gudinne av fjellene og for jakt, var en forløper til Artemis. Mens forbindelsen til navn i Anatolia har blitt foreslått,[12][13] er de tidligste attesterte formene av navnet Artemis er mykensk-gresk a-te-mi-to og a-ti-mi-te, skrevet i Linear B ved Pylos.[14] Artemis ble dyrket i Lydia i Anatolia som Artimus.[15]

Antikkens greske skribenter ved å benytte folkeetymologi, og en del moderne forskere, har knyttet Artemis (dorisk Artamis) til ἄρταμος, artamos, det vil si «slakter»,[16][17] eller som Platon gjorde i dialogen Kratylos, til ἀρτεμής, artemḗs, det vil si «trygg», «uskadet», «ren», «plettfri jomfru».[9][10][18]

Mytologi

rediger

Fødsel

rediger
 
Apollon (venstre) og Artemis. Tondo av en attisk rødfigurkopp, ca. 470 f.Kr., Louvre.
 
Romersk marmorbyste av Artemis, etter Kephisodotos den eldres original, (Musei Capitolini), Roma.

Ulike og motstridende fortellinger er fortalt om Artemis' fødsel og hennes tvillingbror Apollon. Alle redegjørelser er imidlertid enig om at hun var datter av Zevs og Leto, og tvillingsøster av Apollon.

En fortelling gitt av Kallimakhos fortalte at Hera ga Leto forbud mot å føde på enten terra firma (fastlandet) eller på en øy. Hera var rasende på Zevs, sin ektefelle, etter at han hadde gjort Leto gravid. Men øya Delos (eller Ortigia, en liten øy foran byen Siracusa, i henhold til Homeriske hymne til Artemis) var ulydig mot Hera og lot henne føde der.[19]

I oldtidens kretiske historie ble Leto dyrket ved Faistos og i kretisk mytologi fødte Leto sine barn Apollon og Artemis på småøyene som i dag er kjent som Paximadia.

I en skolia på Servius på Æneiden III, 72, er øya Ortigias arkaiske navn redegjort[20] ved at Zevs forhandlet Leto til en vaktel (ortux) for å forhindre at Hera fant ut om hans utroskap. Kenneth McLeish forslår videre at i formen som hønsefuglen vaktel vill Leto ha gitt fødsel med like mye fødselsmerter som vaktel har når den legger egg.[21]

Mytene skiller seg også i spørsmålene hvem som ble født først, Apollon eller Artemis. De fleste fortellinger mener at Artemis ble født først og ble sin mors jordmor ved fødselen av broren Apollon.

Barndom

rediger
 
Artemis (venstre med hjort) og Apollon (høyre med lyre) fra Myrina på øya Limnos, datert til ca 25 f.Kr.
 
Votivgave av gudinnen Artemis Orthia i sitt aspekt som Potnia Theron (villdyrenes beskytter) i en arkaisk utskjæring, (Det nasjonale arkeologiske museum i Athen)

Artemis' barndom er ikke i større grad beskrevet i de bevarte myter. Iliaden reduserte frykten for gudinnen til ei jente som, etter å ha blitt dasket til av Hera, krøp gråtende opp i fanget til Zevs.[22] Et dikt av Kallimakhos om gudinnen «som morer selv i fjellene med bueskyting» framstiller en del sjarmerende vignetter: i henhold til Kallimakhos spurte den tre år gamle Artemis på sin fars kne om å gi henne seks ønsker: om alltid å forbli jomfru; å ha mange navn for å adskille seg fra broren Apollon; å være Faesporia («lysbringeren»); om å ha en bue og piler, og en knelang tunika slik at hun kunne jakte; å ha seksti «døtre av Okeanos», alle i niårsalderen, som sitt kor; og for amnisidesnymfene[23] som hennes terner for å vokte hennes hunder og bue mens hun hvilte seg. Hun ønsket ingen by dedisert til seg, men å herske over fjellene, og evnen til å hjelpe kvinner med fødselsvanskeligheter.[24]

I henhold til Kallimakhos trodde Artemis at hun hadde blitt valgt av moiraiene, skjebnene, for å bli jordmor, særlig siden hun hadde hjulpet sin mor med å føde broren.[25] Alle i hennes følge forble jomfruer, og voktet bestemt sin egen. Hennes symboler var den gylne buen og pilene, jakthunden, kronhjorten, og månen. Kallimakhos har fortalt hvordan Artemis tilbrakte sine ungdomsår med å søke det hun trengte for å bli jeger, hvor hun skaffet seg buen og pilene fra øya Lipari ved Sicilia hvor Hefaistos og kyklopene arbeidet. Okeanos' døtre ble fylt av frykt, men den unge Artemis gikk modig fram og ba om bue og piler.

Kallimakhos har også fortalt om hvordan Artemis besøkte Pan, skogguden, som ga henne sju tisper og sju hannhunder. Hun fanget deretter seks hjorter med gullhorn for å trekke hennes vogn. Hun øvde seg som bueskytter ved å skyte på trær og deretter på ville dyr.[26]

Intimitet

rediger

Som jomfrugudinne var det mange guder og menn som fattet interesse for Artemis, men kun hennes jaktkamerat Orion vant hennes hjerte. Beklageligvis for henne kom hun til å drepe ham. En annen fortelling mente at det var Gaia.

Alfeios, en elvegud, var forelsket i Artemis, men han innså at han ikke kunne gjøre noe for å vinne hennes hjerte. Han besluttet derfor å fange henne. Artemis, som er med sitt følge på øya Lipari, går til Alfeios, men hun er mistenksom for hans motiver, dekker ansiktet med gjørme og slam slik at elveguden ikke skal gjenkjenne henne. I en annen fortelling forsøkte Alfeios å voldta Artemis' venninne Arethusa, men Artemis reddet henne ved å omforme henne til en kilde i Artemis' tempel, Artemis Alfaea på Letrini, hvor gudinnen og hennes følge drakk.

Andre er Bouphagos, sønn av titanen Iapetos kom over Artemis og tenkte at han kunne voldta henne. Da Artemis kunne lese hans syndige tanker, slo hun ham ned på fjellet Foloe. Ytterligere en er Sipriotes som enten fordi han tilfeldigvis ser Artemis bade eller også hadde syndige tanker ved samme anledning, ble forvandlet til en pike av gudinnen.

Aktaion

rediger

Flere versjoner av myten om jegeren og helten Aktaion har blitt bevart, men mange er kun fragmentariske. Detaljene varierer, men kjernen er at han er en stor jeger og Artemis forvandlet ham til en hjort og som deretter ble drept av jakthunder. Vanligvis er hundene hans egne som ikke gjenkjenner sin herre. Andre ganger er hundene hennes.

I henhold til standardisert, moderne tekst, Lamar Ronald Laceys The Myth of Aktaion: Literary and Iconographic Studies, er den mest sannsynlige opprinnelige versjonen av myten at Aktaion var en jaktkamerat av gudinnen som etter å ha sett henne naken i hennes hellige kilde, forsøkte å tvinge seg på henne. For denne hybris, overmot, ble han forvandlet til en hjort og revet i stykker av sine egne hunder. Imidlertid, i en del bevarte versjoner er Aktaion en fremmed som tilfeldigvis kommer over henne. Ulike fortellinger avviker også om jegerens syndige overskridelse, tidvis ser han jomfrugudinnen bade, tidvis skryter han kun at han er en bedre jeger, eller til og med er en rival av Zevs for hengivenheten til Semele.

Adonis

rediger
 
Adonis' død, av Giuseppe Mazzuoli, 1709 - Eremitasjen.

I en del versjoner av fortellingen om Adonis, som var et sent tillegg til gresk mytologi i hellenistisk tid, sendte Artemis et villsvin for å drepe Adonis som straff for hans hybris om at han hevdet at han var den beste jegeren.

I andre versjoner drepte Artemis ham som hevn. I senere myter hadde Adonis blitt en favoritt hos kjærlighetsgudinnen Afrodite, og siden Afrodite var ansvarlig for drapet på Hippolytos, som Artemis hadde favorisert, ble Adonis drept for å hevne Hippolytos' død. I dog en annen versjon ble Adonis ikke drept av Artemis, men av Ares som straff for å ha vært med Afrodite.

Orion

rediger

Orion var Artemis' jaktkamerat. I en del versjoner ble han drept av Artemis, men i andre ble han drept av en skorpion sendt av Gaia. I en del versjoner forsøkte Orion å forføre Opis, en av nereiderne, men Artemis drepte ham.[27] I en versjon gitt av poeten Aratos grep Orion tak i Artemis' kappe, og hun drepte ham da i selvforsvar.[28]

I ytterligere en versjon sendte Apollon skorpionen. I henhold til Hyginus skal Artemis en gang ha elsket Orion, men ble lurt til å drepe ham av sin bror Apollon som ville beskytte sin søsters møydom.[29] Til tross for at Hyginus er en sen kilde, synes denne versjonen å være en sjelden levning av henne som en før-olympisk gudinne som tok en gemal, slik Eos gjorde.

Aloidene

rediger
 
Artemis heller et drikkoffer, ca. 460-450 f.Kr.

Aloidene, tvillingsønnene Otos og Efialtes til Ifimedeia og Poseidon, vokste enormt i ung alder. De ble kjemper, aggressive og store jegere, og de kunne bare bli drept om de drepte hverandre. Aloidenes vekst syntes aldri å stoppe og de skrøt at de snart ville nå opp til himmelen, og da vil de gripe fatt i Artemis og Hera og ta dem til sine hustruer. Gudene ble redde for dem, unntatt Artemis som fanger en flott hjort (eller i en versjon, forvandlet seg selv til et dåhjort), lot dyret komme mellom de store kjempene. De kastet straks sine spyd og drepte hverandre ved feiltagelse.

Kallisto

rediger

Kallisto var datter av Lykaon, kongen av Arkadia, og hun var også en av Artemis' venninner som fulgte henne på jakt. Som en i følget til Artemis sverget hun kyskhet. Zevs begjærte henne og forkledde seg som Artemis for å vinne hennes fortrolighet, og deretter sov han med henne. En annen versjon av samme fortelling oppgir Apollon som forkledde seg som Artemis. Uansett ble Kallisto gravid og fødte en sønn ved navn Arkas.

Rasende forvandlet Hera eller Artemis (eller begge i fellesskap) henne til en bjørn. Arkas holdt på å drepe bjørnen, men Zevs stoppet ham i siste øyeblikk. I medlidenhet plasserte Zevs både Arkas og Kallisto i stjernehimmelen, og det er således myten om Ursa Minor (Lille bjørn) og Ursa Major (Store bjørn) som stjernebilde på den nordlige himmelhalvkulen.

Ifigeneia

rediger

Artemis straffet Agamemnon etter at han hadde drept en hellig hjort i en hellig lund og deretter skrøt av at han var en bedre jeger enn gudinnen. Da den greske flåten forberedte seg ved Aulis (dagens Avlida i Euboia) for å ta av og seile til Troja for å begynne krigen mot trojanerne, sørget Artemis for at det var vindstille. Seeren eller spåmannen Kalkhas rådet Agamemnon om at den eneste måte forsone seg med Artemis var å ofre sin datter Ifigeneia. Han så gjorde, la datteren på et alter og var i ferd med å drepe henne da Artemis snappet henne opp og erstattet offeret med en dåhjort. Ulike myter har blitt fortalt om hva som skjedde etter at Artemis tok henne. Enten ble hun ført til Tauros og ble fremste prestinne der, eller ble en udødelig venninne og følge hos Artemis.[30]

Niobe

rediger

Niobe, dronning av Theben og hustru av Amfion, skrøt av at hun var bedre enn Leto ettersom hun hadde født fjorten barn, niobidene, sju gutter og sju piker. Leto hadde bare en av hver. Da Artemis og Apollon hørt om denne respektløshet drepte Apollon hennes sønner mens de drev gymnastiske leker, og Artemis drepte hennes døtre med sine piler. En del versjoner av denne myten ble to av niobidene spart, en gutt og en pike. Da Amfion fikk se likene av sine barn, drepte han seg selv. Den ulykkelige Niobe og hennes gjenværende barn ble gjort om til stein av Artemis mens de sov. De andre gudene gravla dem.

Khione

rediger

Khione (gresk: χιόνη, Snøhvit) var en prinsesse i Pokis, datter av Daidalion. Hennes skjebne var at hun var så vakker at to guder ble forelsket i henne samtidig, Hermes og Apollon. På ulikt vis gjorde de henne begge gravide, da med tvillinger med hver sin far; Autolykos var sønn av Hermes, mens den andre, Filammon, var sønn av Apollon. Enten på grunn dette, eller for at hun skrøt at hun var like vakker som Artemis, at gudinnen drepte henne med en pil. Daidalion ble så fortvilet at han kastet seg utenfor et fjell.[31]

Atalanta, Oinevs og meleagridene

rediger
 
Votivstele med Aretmis som jakter på et dådyr, ved føttene en hund, 100-200-tallet e.Kr. (Philippi Museum).

Artemis reddet barnet Atalanta fra å dø etter at hennes far hadde forlatt henne. Hun sendte en hunbjørn som diet barnet, og ble deretter oppfostret av jegere. Men senere sendte hun enda en bjørn for å skade Atalanta for folk hadde sagt at Atalanta var en bedre jeger.

I andre varianter av fortellingene deltok Atalanta i jakten på det kalydonske villsvin som Artemsis hadde sendt for å ødelegge byen Kalydon ettersom Oinevs hadde glemt henne i høstofringene. I jakten trakk Atalanta blod fra villsvinet først og ble da belønnet med skinnet. Det hengte hun opp i en hellig lund i Tegea som en dedikasjon til Artemis.

Meleagros var en helt av Aitolia. Kong Oinevs hadde fått ham til å samle sammen helter fra hele Hellas for å jakte på det kalydonske villsvin. Etter at Meleagros var død, forvandlet Artemis hans sørgende søstre, meleagridene, til perlehøner, en fugl som hun verdsatte høyt.

Aura

rediger

I Nonnos' Dionysiaka[32] var Aura en gresk gudinne for bris og kjølig luft, datter av Lelantos og Periboia. Aura, som framtrer mer som en litterær figur enn som en del av mytologien, en jomfrugudinne og jeger, akkurat som Artemis. En dag hevdet hun at kroppen til Artemis ikke var kvinnelig nok og at hun tvilte på hennes jomfruhet. Artemis gikk Nemesis for å få hjelp til å hevne sin verdighet, og sørget således at Aura ble voldtatt av Dionysos. Aura ble sinnssyk av overgrepet og fødte to tvillingsønner. Hun spiste den ene av dem, men den andre, Iakhos, ble reddet av Artemis. Iakhos ble senere en ledsager av gudinnen Demeter og leder av de eleusinske mysterier.

Trojakrigen

rediger

Artemis kan ha blitt representert som en tilhenger av Troja ettersom hennes bror Apollon var skytsgud for byen, og hun selv ble i utstrakt grad dyrket i vestlige Anatolia i historisk tid. I Iliaden[33] kom hun i slagsmål med Hera da gudene støttet ulikt de to partene i krigen. Hera traff Artemis over ørene med hennes egen pilkogge, noe som fikk pilene til å ramle ut. Da Artemis flyktet gråtende til Zevs, samlet Leto opp buen og pilene.

Artemis spilte en betydelig andel i krigen. Som sin mor og bror var hun dyrket i Troja. Da grekerne skulle seile til Troja gjorde Artemis havet vindstille og stoppet krigsskipene inntil et orakel sa at grekerne kunne vinne gudinnens hjerte ved å ofre Agamemnons datter Ifigeneia. Agamemnon hadde en gang lovt gudinnen at han skulle ofre det kjæreste han hadde, datteren Ifigeneia, men brøt løftet. Artemis reddet Ifigeneia fra å bli drept som offer, og aksepterte således ofringen, og grekerne kunne seile mot Troja.

Dyrkelsen av Artemis

rediger
 
Artemistempelet i Efesos.
 
Det romerske tempel for Artemis/Diana i Jerash i Jordan, bygget under Antoninus Pius.
 
Artemis og nymfene på vei til jakt. Maleri av Peter Paul Rubens.
 
Artemis bader. Maleri av François Boucher.
 
Artemis av Efesos, 100-tallet e.Kr. (Arkeologiske museum i Efesos)

Artemis, gudinne for skog og fjell, var dyrket over hele den antikke greske verden.[34] Hennes best kjent kultsteder var på øya Delos (hennes fødested); i Attika ved helligdommen Brauron og Mounikia ved Pireus; og i Sparta. Hun ble ofte avbildet i malerier og i statuer i en skogsetting, bar en bue og piler, og sammen med et dådyr.

Antikkens spartanere pleide å ofre til henne som den ene av deres skytsgudinner før de dro i krig. De athenske festivaler til Artemis' ære var Elafebolia, Mounikia, Karisteria, og Brauronia. Festivalen Artemis Orthia ble holdt i Sparta.

Athenske jenter som ennå ikke kommet i puberteten ble sendt til Artemis' helligdommen i Brauron for å tjene gudinnen i et år. I løpet av denne tiden var pikene kjent som arktoi, eller «småbinner». En myte som forklarte denne tjenesten hevdet at en bjørn hadde fått vanen å jevnlig besøke byen Brauron, og folket der matet den slik at den over tid ble tam. En pike ertet bjørnen, og i en del versjoner av myten drepte bjørnen henne, mens i andre versjoner klorte den ut øynene hennes. I uansett tilfelle ble bjørnen drept av pikens brødre, og Artemis ble rasende. Hun forlangte at unge piker skulle «spille bjørnen» ved hennes helligdom for å sone for bjørnens død.

Jomfrugudinnen Artemis ble dyrket som en gudinne for fruktbarhet/fødsels en del steder, assimilerte funksjonene til gudinnen Eileithyia ettersom hun i en del myter hadde vært jordmor for sin mor. I løpet av den klassiske periode i Athen ble hun også identifisert med Hekate, den opprinnelige pre-olympiske ville gudinnen og fruktbarhetsdaimonen. Artemis tok også opp i seg funksjonen til Karyatis (Karya), gudinne for valnøttreet. Prestinnene hennes ble tiltalt med tittelen Melissa, som betyr «honningbie» (hunkjønnsutgaven av Melisseos, en legendarisk konge av Kreta). Sent i klassisk tid ble hun identifisert med Selene, og til slutt erstattet hun denne som månegudinne, og utfylte således tvillingbroren Apollon som erstattet Helios som solgud.

Byen Efesos er trolig det mest kjente av de asiatiske sentrene for dyrking av Artemis. Her ble det oppført et tempel til ære for henne som ble så stort og praktfullt at Herodot sammenlignet det med pyramidene. Artemistempelet i Efesos er den dag i dag regnet som et av Verdens syv underverker.

I en av fortellingene i Apostlenes gjerninger i Bibelen, føler en efesisk smed seg truet av apostelen Paulus’ prekener om den nye troen, og roper opprørt og ivrig ut «Stor er efesernes Diana!» til hennes forsvar.[35] I Romerriket ble hun sterkt høyaktet på fjellet Tifata ved Capua og i hellige skoger som Aricia, Latium. Ypperstepresten hennes bodde i Aricia, og posisjonen hans ble overført videre til den som var i stand til å drepe ham med en grein som var plukket fra et tre i skogen. Unge jenter ble innviet i Artemiskulten i puberteten. Men før de giftet seg (noe som skjedde rett etter puberteten), ble de bedt om å legge fra seg alt de hadde av jomfruelig eiendeler på Artemis' alter. Dette kunne for eksempel være leker, dukker eller egne hårlokker.

Navnet på Artemis' romerske versjon Diana, kommer trolig fra diviana («den skinnende»). I et tempel på Aventinerhøyden ble Diana tilbedt hovedsakelig av slaver og folk fra de lavere klassene. Slaver kunne be om asyl, og få det i templene hennes. Man går ofte ut fra at beseirede folk blir underlegne sine seiersherrer. En kan anta at assosiasjonen av Dianadyrkingen med slaver kan reflektere erobringen av gudinnedyrkere, trolig av de første romerne.

Epiteter

rediger

Som Aiginaia (Eginaia) ble hun dyrket i Sparta; navnet betyr enten «jegerinne av gemser», eller «utøver av kastespyd» (αἰγανέα).[36][37] Hun ble dyrket ved Nafpaktos som Etole (eller Aetole). I hennes tempel i denne byen var det en statue av hvit marmor av henne hvor hun ble framstilt som kastende et spyd.[38] Denne aitoliske Artemis ville ikke ha blitt introdusert ved Nafpaktos, folket lokriernes sted i oldtiden, inntil det ble begunstiget aitolierne av Filip II av Makedonia. Strabon har nedtegnet en annen grense for «aitoliske Artemos» ved enden av Adriaterhavet.[39]

Som Agoraia/Agrotera (gresk: Ἀγοραία og Ἀγοραῖος) var hun beskytter av agora (den sentrale delen i polis). Ved dette tilnavnet var hun særlig assosiert som en beskytter av jegere i Attika. I byen Elis var hun dyrket som Alfaea. I Athen ble Artemis ofte assosiert med den lokale egeeriske gudinnen Afaea. Potnia Theron (gresk: Ἡ Πότνια Θηρῶν, «dyrenes matmor», var en betegnelse for henne først benyttet av Homer, men kun en gang,[40] og siden ofte benyttet som en generell henvisning til en gudinne assosiert med ville dyr.[41] Som Kourotrofos var hun den som fostret eller beskyttet de unge. Som Lokeia var hun en gudinne for barnefødsler og jordmødre. Hun var tidvis kjent som Kynthia (som har gitt navnet Cynthia) grunnet hennes fødselssted på fjellet Kýnthos (engelsk Cynthus) ved Delos. Hun er også omtalt som Amarynthia fra en festival i hennes ære som opprinnelig ble holdt ved Amarynthos på Eúboia. Hun er tidvis identifisert ved navnet Foibe (gresk Φοίβη, engelsk Phoebe), hvilket er hunkjønnsformen av hennes bror Apollons epitet Foebos.

I Sparta ble Artemis Lygodesma dyrket. Dette tilnavnet betyr «bundet av piletre» (tresorten piletre, av vierslekten, som norske selje). Lygodesma er sammensatt av greske lygos (λυγός, «piletre») og desmos (δεσμός, «bundet»). Piletreet opptrer i flere antikke greske myter og ritualer.[42]

Festivaler

rediger

Artemis ble født på den sjette dagen, det er årsaken til at denne dagen var hellig for henne.

  • Festivalen i Brauron hvor piker mellom fem og ti, kledd i kapper av safran framstilte bjørner for å forsone gudinnen etter at hun hadde sendt pest som straff for at hennes bjørn var blitt drept.
  • Festivalen i Amarysia var en feiring for å ære Artemis Amarysia i Attika. I 2007 fant en gruppe av sveitsiske og greske arkeologer ruinene av tempelet i Euboia.[43]
  • Festivalen for Artemis Saronia for ære Artemis i Trozeinos, en by i Argolida. En konge ved navn Saron bygde en helligdom for henne etter at Artemis hadde reddet hans liv da han var på jakt.[44]
  • Ved den 16 metageitnio (andre måned i den athenske kalender) ble det ofret til Artetmis og Hekate som dame av Erkia.[45]
  • Festivalen Kharisteria den 6 av boidromion (tredje måned) for feire seieren ved Maraton, også kalt for den athenske takksigelsesdag.
  • Dag seks av elafobolia (niende måned), feiring av Artemis som jegerinnen av dådyr hvor ble gitt kaker formet som kronhjorter, gjort av deig, honning og sesamfrø.
  • Dag 6 av 16 av mounikhion (tiende måned) som feiring av Artemis som gudinne av naturen og dyrene. En geit ble ofret til henne.
  • Dag 6 av thargelion (ellevte måned), gudinnens fødselsdag. Den sjuende var Apollons.
  • Festival for Artemis Diktynna i Hypsous.[46]
  • Festivalen Lafria for Artemis i Patrai. Prosesjonen begynte ved å legge tømmerstokker ved alteret, hver av dem rundt 20 tommer lange. Ved alteret, innenfor sirkelen, var det avdrift for tømmeret. Rett før festivalen begynte, ble det gjort en jevn oppstigning til alteret ved å måke jord på trappetrinnene. Festivalen begynte med en storstilt prosesjon i Artemis' ære, og unge kvinner fungerte som prestinner som kom sist i en vogn trukket av fire dådyr. Den neste dagen ble selve ofringen utført.
  • Festivalen for Artemis Hymnia i Orkomenos i Boiotia ble feiret årlig.[47]

Artemisdyrkelse i Efesos

rediger

Utdypende artikkel: Artemistempelet i Efesos

I Efesos i Jonia på fastlandet i Anatolia ble hennes tempel der blitt et av verdens syv underverker i antikken. Det var antagelig best kjente senteret for hennes dyrkelse, bortsett fra Delos. Det var en gudinne som jonerne assosierte med Artemis via interpretatio graeca som ble dyrket hovedsakelig som en modergudinne, tilsvarende med frygiske gudinne Kybele, i en meget gammel helligdom hvor hennes kultbilde ble avbildet som «Fruen av Efesos», smykket med tallrike runde brystlignende framspring på overkroppen. Disse har blitt ulikt tolket som tallrike kvinnebryst, som egg, druer, eikenøtter,[48] og selv oksetestikler.[49][50]

Utgravninger på stedet av Artemision i 1987-1988 identifiserte et mangfold av tåreformede rav i halsbånd som hadde blitt smykket på en antikk xoanon av tre.[51] I Apostlenes gjerninger i Det nye testamente fortelles det om smeder i Efesos som følte seg truet av apostelen Paulus misjonering for kristendommen, og brølte ut i gudinnens forsvar: «Stor er efesernes Artemis!»[52] Av de en gang 121 søylene på hennes tempel, er det kun en igjen som er satt sammen av fragmenter, og står som en markør for tempelets lokalisering. Resten av det som en gang var betraktet som et underverk er blitt brukt som steinbrudd for å bygge kirker, festninger og veier.

Artemis i kunsten

rediger
 
Bronsehode fra 300-tallet av Praxiteles hvor en gudinne bærer en halvmåneformet krone, funnet i Issa på Vis i Kroatia.

De eldste representasjoner av Artemis i gresk arkaisk kunst framstiller henne som Potnia Theron («dronning av dyrene»); en bevinget gudinne som holder en kronhjort og en leopard i sine hender, eller tidvis en leopard og en løve. Denne bevingede Artemis er helliget som Artemis Orthia med en helligdom lokalisert nær Sparta.[53]

I gresk klassisk kunst er Artemis vanligvis framstilt som jomfruelig jegerinne; ung, høy og smekker, kledd i en ung pike korte skjørt,[54] med jaktstøvler, kogge, bue, og piler.[55] Ofte er hun framstilt i skytende positur, og er fulgt av en jakthund eller hjort. Når hun er framstilt som en månegudinne, bærer Artemis en lang kappe og tidvis et slør som dekker hodet. Hennes mørkere side er avslørt i en del vasemalerier hvor hun er vist som en dødsbringende gudinne hvor hennes piler dreper unge piker og kvinner, slik som døtrene til Niobe.

Bare i post-klassisk kunst finnes det representasjoner av Artemis-Diana med halvmånekrone som Luna. I den antikke verden ble hun aldri framstilt som månen selv, selv om hun tidvis ble framstilt med halvmånekrone. Antikke statuer av Artemis har blitt funnet med halvmåner, men disse er alltid tillegg fra renessansen.

Artemis i astronomien

rediger

En mindre planet, 105 Artemis; et månekrater, Artemis; en sirkelrund fraktur på overflaten av planeten Venus kalt Artemis Chasma, og den omgir nesten Artemis Corona på samme planet, har alle blitt oppkalt etter henne.

Artemis er akronym for «Architectures de bolometres pour des Telescopes a grand champ de vue dans le domaine sub-Millimetrique au Sol», et stort bolometerkamera som ble installert i 2010 ved Atacama Pathfinder Experiment (APEX), et radioteleskop lokalisert på over 5000 meter over havet i Atacamaørkenen i nordlige Chile.[56]

Referanser

rediger
  1. ^ Hammond & Scullard red. (1970): The Oxford Classical Dictionary, Oxford: Clarendon Press, s. 126. «Her proper sphere is the earth, and specifically the uncultivated parts, forests and hills, where wild beasts are plentiful»
  2. ^ Larousse Desk Reference Encyclopedia, The Book People, Haydock, 1995, s. 215.
  3. ^ «Project Artemis in Arizona: Training and Transformation for Women Afghan Leaders» Arkivert 4. desember 2010 hos Wayback Machine.. Knowledge.wharton.upenn.edu. 1. desember 2010.
  4. ^ Rose, H. J. (1959): A Handbook of Greek Mythology, Dutton, s. 112; Guthrie, W. C. K. (1955): The Greeks and Their Gods, Beacon, s. 99.
  5. ^ Homer: Iliaden, xxi 470 f.
  6. ^ «Artemis», Greek Myth Index
  7. ^ «Artemis». Online Etymology Dictionary.
  8. ^ a b Babiniotis, Georgios (2005): «Άρτεμις» i: Λεξικό της Νέας Ελληνικής Γλώσσας (Ordbok for moderne gresk). Athen: Κέντρο Λεξικολογίας. s. 286.
  9. ^ a b c Lang, Andrew (1887): Myth, Ritual, and Religion. London: Longmans, Green and Co. s. 209–210.
  10. ^ a b c d Anthon, Charles (1855): «Artemis» i: A Classical dictionary. New York: Harper & Brothers. s. 210.
  11. ^ Ripinsky-Naxon, Michaël (1993): The Nature of Shamanism: Substance and Function of a Religious Metaphor, Albany, NY: State University of New York Press, s. 32.
  12. ^ Campanile, Ann. Scuola Pisa 28 :305; Restelli, Aevum 37 :307, 312.
  13. ^ Brown, Edwin L. (2004): «In Search of Anatolian Apollo» i: Charis: Essays in Honor of Sara A. Immerwahr, Hesperia Supplements 33 (243-257), s. 251: Artemis, som Apollons uatskillelige tvilling, er diskutert s. 251ff.
  14. ^ Chadwick, John & Baumbach, Lydia (1963): «The Mycenaean Greek Vocabulary» i: Glotta, 41.3./4. (157-271), s. 176f, s.v. Ἂρτεμις, a-te-mi-to- (genitive); Souvinous, C. (1970): «A-TE-MI-TO and A-TI-MI-TE» i: Kadmos 9, s. 42-47; Christidis, T. «Further remarks on A-TE-MI-TO and A-TI-MI-TE» i: Kadmos 11, s. 125-128; Palaeolexicon, Word study tool of ancient languages;
  15. ^ Indogermanica et Caucasica: Festschrift fur Karl Horst Schmidt zum 65. Geburtstag (Studies in Indo-European language and culture), W. de Gruyter, 1994, Etyma Graeca, s. 213-214, hos Google books; Houwink ten Cate (1961): The Luwian Population Groups of Lycia and Cilicia Aspera during the Hellenistic Period, Leiden, s. 166, notert i denne kontekst av Brown 2004:252.
  16. ^ ἄρταμος i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
  17. ^ Ἄρτεμις i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
  18. ^ ἀρτεμής i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
  19. ^ Hammond: Oxford Classical Dictionary. 597-598.
  20. ^ Eller som et adskilt fødested på en øy for Artemis— «Rejoice, blessed Leto, for you bare glorious children, the lord Apollon and Artemis who delights in arrows; her in Ortygia, and him in rocky Delos,» sier Homeriske hymne (i engelsk oversettelse); etymologien for Ortigia som «Vakteløya» er ikke støtte av moderne forskere.
  21. ^ McLeish, Kenneth (1983 ): Children of the Gods, Longman, s 33f; Letos fødselsveer er imidlertid beskrivende framstilt i antikke kilder.
  22. ^ Ilaiden, xxi.505-513;
  23. ^ Amnisiades, Theoi.com
  24. ^ Hymn Around Artemis' Childhood
  25. ^ Hymn 3: To Artemis
  26. ^ Kallimakhos: Hymn III to Artemis 46
  27. ^ Károly Kerényi observerte at Opis var også et annet navn for Artemis selv. Kerényi, Károly (1951): The Gods of the Greeks, s. 204.
  28. ^ Aratos, 638
  29. ^ Hyginus: Poeticon astronomicon, ii.34, siterer den greske poeten Istros.
  30. ^ Atsma, Aaron J.: «Favour of Artemis : Greek mythology». Theoi.com.
  31. ^ Anderson, Graham: Fairytale in the Ancient World, Routledge, s. 49
  32. ^ Aura opptrer ingen andre steder i den bevarte litteraturen og synes ikke å ha hatt noen egen kult.
  33. ^ Homer: Iliaden 21.470 ff.
  34. ^ Hammond, Oxford Classical Dictionary, 126. Sitat: >«... a goddess universally worshiped in historical Greece, but in all likelihood pre-Hellenic.»
  35. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 19:28
  36. ^ Pausanias, iii. 14. § 3.
  37. ^ Schmitz, Leonhard (1867): «Aeginaea» Arkivert 11. februar 2009 hos Wayback Machine. i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 1. Boston. s. 26
  38. ^ Pausanias, x. 38. § 6.
  39. ^ «Among the Heneti certain honours have been decreed to Diomedes; and, indeed, a white horse is still sacrificed to him, and two precincts are still to be seen — one of them sacred to the Argive Hera and the other to the Aetolian Artemis.» (Strabon, v.1.9 tekst online).
  40. ^ Homer: Iliaden 21. 470
  41. ^ Fischer-Hansen, Tobias; Birte Poulsen (2009): From Artemis to Diana: the goddess of man and beast. Museum Tusculanum Press. s. 23.
  42. ^ Bremmer Jan N. (2008): Greek Religion and Culture, the Bible and the Ancient Near East, Brill, Netherlands, s. 187.
  43. ^ «Passionate about History: Search continues for temple of Artemis Amarysia». Passionateabouthistory.blogspot.com.
  44. ^ «Saron», Greek Mythology Index.
  45. ^ «Erchia», Pleiades
  46. ^ Fjellandsbyen Stemnitsa i Arkadia har blitt forsøkt identifisert med Hypsous (Υψούς). Jf. Στεμνίτσα Arkivert 15. februar 2012 hos Wayback Machine.
  47. ^ «Artemis Cult 2», Theoi.com
  48. ^ Hill, Andrew E. (1992): «Ancient Art and Artemis: Toward Explaining the Polymastic Nature of the Figurine» i: Journal of the Ancient Near Eastern Society 21.
  49. ^ Bowen, Monica (5. februar 2011): «Diana of Ephesus: Keeping Abreast with Iconography» (se fotnote 1), Alberti's Window
  50. ^ «In Search of Diana of Ephesus», New York Times, 21. august 1994.
  51. ^ Morris, Sarah P.: Potnia Aswia: Anatolian Contributions to Greek Religion, Stavros Cine GR IG
  52. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 19:28
  53. ^ Artemis in Ancient Greek Art Arkivert 25. desember 2012 hos Wayback Machine.
  54. ^ Homer beskriver Artemis som en ung pike i Iliaden.
  55. ^ Gresk poeter ble aldri enig om hennes bue var gjort av sølv eller gull: «Over skyggefull åser og forblåste fjelltopper trakk hun sin gylne bue,» Homerisk hymne til Artemis, og det er også en gullbue i Ovids Metamorfoser 1,693, hvor buene til hennes nymfer er gjort av horn. «Og hvor ofte gudinnen, gjorde du ikke dom med din sølvbue?» spør Kallimakhos i Hymne 3 til Artemis
  56. ^ «APEX - Artemis». Apex-telescope.org. 11. januar 2010

Litteratur

rediger
  • Burkert, Walter (1985): Greek Religion, Cambridge: Harvard University Press
  • Burkert, Walter (1979): Structure and History in Greek Mythology and Ritual. Berkeley/Los Angeles/London, s. 123-142.
  • Graves, Robert ([1955] 1960): The Greek Myths (Penguin)
  • Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks
  • Johnson, B. (1981): Lady of the Beasts. Ancient images of the goddess and her sacred animals. San Francisco.
  • Telenius, Seppo ([2005] 2006): Athena-Artemis, Helsinki: Kirja kerrallaan
  • Rogers, G.M. (1991): The Sacred identity of Ephesos

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Artemis&oldid=24787101»