Amartya Sen
Amartya Kumar Sen (født 3. november 1933 i Santiniketan i Britisk India) er en indisk økonom. Han ble i 1998 tildelt Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for sine arbeid om hungersnød, utviklingsteori, velferdsøkonomi, mekanismer som skaper fattigdom og bidrag til politisk liberalisme. Han ble i 2020 tildelt de tyske bokhandlernes fredspris.[25]
| Amartya Sen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1933[1][2][3] (91 år)Shantiniketan | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer, filosof, skribent, sosiolog, Nobel Prize winner | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Universitetet i Calcutta
Trinity College Visva-Bharati-universitetet University of Cambridge[4] Patha Bhavana St Gregory's School | ||
| Doktorgrads- veileder | Joan Robinson[4] | ||
| Ektefelle | Nabaneeta Dev Sen (1958–1976)[5] Eva Colorni (1978–1985)[5] Emma Georgina Rothschild (1991–)[6] | ||
| Mor | Amita Sen | ||
| Barn | Antara Dev Sen Nandana Sen | ||
| Nasjonalitet | India Storbritannia[7] | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[8] Econometric Society (1968–) (Fellow of the Econometric Society)[9] | ||
| Utmerkelser | 34 oppføringer
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1998)[10]
Leontief Prize for Advancing the Frontiers of Economic Thought (2000)[11] National Humanities Medal (2011) Bharat Ratna Adam Smith-prisen (1954) Weltwirtschaftlicher Preis (2007)[12][13] Catalonias internasjonale pris (1997)[14] Meister Eckhart Prize (2007)[15] Storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap Johan Skytte-prisen (2017) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2009) Æresdoktor ved Universitetet i Padova Distinguished Fellow of the American Economic Association Fellow of the Econometric Society (1968)[9] Bangla Academy Fellowship Fellow of the British Academy Æresdoktor ved Universitat de València (1994)[16] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Bodleymedaljen (2019)[17] Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong Albert O. Hirschman Prize (2016)[18] De tyske bokhandlernes fredspris (2020)[19] Edinburgh Medal (1997) Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2021) Grotius Lectures Honorary doctor of the University of Calcutta Honorary doctor of Caen University (1987)[20] Q126416234 (1998)[21] Q126416270 (2002)[20] Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (2007)[22] Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2013) Honorary doctor of the University of Miami (2017)[23] Æresdoktor ved Waseda-universitetet (2018) Æresdoktor ved l'université Paris-Nanterre (2020)[24] | ||
| Institusjoner | Jadavpur University University of Cambridge Harvard University Massachusetts Institute of Technology Cornell University University of Oxford Delhi School of Economics London School of Economics University of California, Berkeley Stanford University | ||
| Alma mater | Presidency College University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Velferdsøkonomi, etikk | ||
| Bidrag | Menneskelig utviklingsteori | ||
| Influerer | John Rawls Peter Bauer John Stuart Mill Kenneth Arrow | ||
| Influert av | Mahbub ul Haq Kaushik Basu Jean Dreze | ||
|
| Nobels minnepris i økonomi 1998 |
Fra 1998 til 2004 var han «Master of Trinity College» ved University of Cambridge, den første akademiker fra Asia som ledet et college ved «Oxbridge». Sen er også dypt engasjert i debatten om globalisering. Sen har gitt foredrag for om globalisering for seniorledere i Verdensbanken, men har også vist sin interesse for reform ved å bli ærespresident i den humanitære organisasjonen Oxfam.
I tillegg til sine mange bidrag til utviklingsøkonomi har Sen også levert viktige studier i ulikhet mellom kjønnene; og han bruker vanligvis hunnkjønnspronomen når han refererer til abstrakte personer. Han regnes også som en feministisk økonom.
Sen er professor ved Harvard University. Sen har også undervist ved Jadavpur University, Delhi School of Economics, London School of Economics, og University of Oxford. Sens bøker har blitt oversatt til mer enn tretti språk.
«Økonomisk teori er (…) alltid politisk ladet. I dag er de implisitte målene ofte knyttet til vekst, sysselsetting og lav inflasjon. De kunne like gjerne ha vært bærekraft, jevn fordeling og finansiell stabilitet - avhengig av hvilken skole man tar utgangspunkt i. Hvis nyutdannede økonomer får en større bevissthet om fagets politiske natur, får vi spillerom til å løse flere presserende samfunnsproblemer. (…) Amartya Sen er en av mange som har rettet den samme kritikken mot fagets innbilte vitenskapelige nøytralitet».[26]
Han er gift med Emma Georgina Rothschild, professor i økonomisk historie ved Harvard, datter av Victor Rothschild og halvsøster av Jacob Rothschild.[27][28][29][30]
Bakgrunn og utdannelse
rediger
Sen ble født i Santiniketan i Vest-Bengal, en universitetsby etablert av poeten Rabindranath Tagore, en annen indisk nobelprisvinner. Sens foreldre kom opprinnelig fra Wari, Dhaka, i dagens Bangladesh, faren underviste i kjemi og ble etter hvert professor. Sen gikk på Tagores skole og hans holdninger ble farget av skolens ideologi; vitebegjær og nysgjerrighet var viktigere enn karakterer. Sen begynte videre utdanning ved «St Gregory's High School» i Dhaka i 1941, men da engelsk India ble delt i to stater ved selvstendighet i 1947 flyttet han med sine foreldre til India. Sen studerte ved Visva-Bharati University, Presidency College i Calcutta og ved Delhi School of Economics før han flyttet til Trinity College i Cambridge, hvor han avla Bachelor of Arts i 1956 og deretter Ph.D. i 1959.
Sen har undervist i økonomi ved University of Calcutta, Jadavpur University, Delhi, University of Oxford, London School of Economics, Harvard University og var «Master of Trinity College» mellom 1998 og 2004. I 2004 vendte Sen tilbake til Harvard.
Viktige arbeid
redigerSens arbeid i slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene var med og utviklet teorien om sosiale valg, som først kom til sin rett med arbeidet av den amerikanske økonomen Kenneth Arrow.
I 1981 publiserte Sen Poverty and Famines: An Essay on Entitlement and Deprivation, en bok hvor han viste at hungersnød ikke bare kommer fra mangel på mat, men også fra ulikheter etablert i mekanismene for distribusjon av mat. Sens interesse for hungersnød kom fra personlige erfaringer. Han var ni år gammel da han ble vitne til hungersnøden i Bengal i 1943, hvor tre millioner omkom. I boken viser Sen at det var nok mat i India under hungersnøden, men at distribusjonen ble forstyrret ved at grupper av landarbeidere mistet arbeidet og følgelig ikke hadde penger til å kjøpe mat.
I sin undersøkelse av hungersnøden fokuserte Sen på «positiv frihet», en persons faktiske mulighet til å gjøre noe, i stedet for «negativ frihet» som er vanlig i økonomi og som kun ser på ikke-innblanding. I hungersnøden i Bengal ble ikke landarbeidernes «negative frihet» til å kjøpe mat berørt. De ble uansett rammet av sult, siden de ikke hadde «positiv frihet» til å gjøre noe med situasjonen.
Sens arbeid i utviklingsøkonomi har også betydd mye; blant annet med etableringen av Human Development Report som utgis av United Nations Development Programme. Denne årlige rapporten som rangerer verdens land etter en rekke økonomiske og sosiale statistiske verdier har hentet mye fra Sens bidrag på området økonomisk registrering av fattigdom og ulikhet.
Sens revolusjonerende bidrag til utviklingsøkonomi er begrepet «capability approach», behandlet i hans artikkel «Equality of What». Han argumenterer for at regjeringer bør måles mot innbyggernes faktiske muligheter. Det er fordi tradisjonell utviklingshjelp alltid vil gå foran menneskerettigheter så lenge definisjonen av termer er usikker. I USA har for eksempel innbyggerne en teoretisk rett til å stemme ved valg, men for Sen er dette temmelig meningsløst. For at innbyggerne skal ha en mulighet til å stemme, må de først ha «funksjonalitet». Slik «funksjonalitet» kan variere fra det generelle; som tilgang til utdanning, til det spesielle som transport til valglokalet. Bare når slike hindre har blitt fjernet kan man virkelig si at innbyggerne kan velge fritt. Det er da opp til samfunnet at hver innbyggers grunnleggende kapasitet garanteres av samfunnet.
Utmerkelser
redigerSen ble i 1999 tildelt Bharat Ratna, Indias fremste sivile utmerkelse. I 2000 ble han utnevnt til medlem av den britiske Order of the Companions of Honour. I 2021 ble han tildelt Fyrstinnen av Asturias' pris for samfunnsvitenskap.[31]
Bibliografi
rediger- (no) Publikasjoner av Amartya Sen i BIBSYS
- Sen, Amartya, Collective Choice and Social Welfare, San Francisco, Holden-Day, 1970
- Sen, Amartya, On Economic Inequality, New York, Norton, 1973
- Sen, Amartya, Poverty and Famines : An Essay on Entitlements and Deprivation, Oxford, Clarendon Press, 1982
- Sen, Amartya, Choice, Welfare and Measurement, Oxford, Basil Blackwell, 1982
- Sen, Amartya, Food Economics and Entitlements, Helsinki, Wider Working Paper 1, 1986
- Sen, Amartya, On Ethics and Economics, Oxford, Basil Blackwell, 1987.
- Drèze, Jean and Sen, Amartya, Hunger and Public Action. Oxford: Clarendon Press. 1989.
- Sen, Amartya, More Than 100 Million Women Are Missing. New York Review of Books, 1990.
- Sen, Amartya, Inequality Reexamined, Oxford, Oxford University Press, 1992.
- Nussbaum, Martha, and Sen, Amartya. The Quality of Life. Oxford: Clarendon Press, 1993
- Sen, Amartya, Reason Before Identity (The Romanes Lecture for 1998), Oxford, Oxford University Press, 1999. ISBN 0-19-951389-9
- Sen, Amartya, Development as Freedom, Oxford, Oxford University Press, 1999 Review Arkivert 25. august 2018 hos Wayback Machine.
- Sen, Amartya, Rationality and Freedom, Harvard, Harvard Belknap Press, 2002
- Sen, Amartya, The Argumentative Indian, London: Allen Lane, 2005.
- Sen, Amartya, Identity and Violence. The Illusion of Destiny New York W&W Norton.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Amartya K. Sen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sen-amartya-k[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cz3zhb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p19564.htm#i195635, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119290367, besøkt 9. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 1998», verkets språk engelsk, besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Leontief Prize», verkets språk engelsk, besøkt 7. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kiel Institute for the World Economy, «Preisträgerinnen und Preisträger», verkets språk tysk, besøkt 7. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Generalitat de Catalunya, «Guardonats anteriors», arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ identity-foundation.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Universitat de València-Estudi General, «Acto de Investidura como Doctor “Honoris Causa” del Excm. Sr. Dr. Amartya Kumar Sen», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bodleian Library, «Economist Amartya Sen awarded Bodley Medal», verkets språk engelsk, utgitt 27. mars 2019, besøkt 28. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Science Research Council, «2016 | Amartya Sen», verkets språk engelsk, besøkt 18. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Amartya Sen»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b scholar.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr, utgitt 19. august 1998[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pantheonsorbonne.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.wikiwix.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Indian economist Amartya Sen wins Peace Prize of the German Book Trade | DW | 17.06.2020». DW.COM (på engelsk). Besøkt 18. juni 2020. «Nobel prize-winning economist and philosopher Amartya Sen has won the prestigious Peace Prize of the German Book Trade. The 86-year-old professor's work addresses global social injustice.»
- ^ Roman Eliassen (18. februar 2016). «To rette og en vrang». Klassekampen: 24.
- ^ «Friedenspreis für Wirtschaftswissenschaftler Amartya Sen». Süddeutsche.de (på tysk). 17. juni 2020. Besøkt 18. juni 2020.
- ^ Ferguson, Niall (23. mars 2003). «All the gifts but contentment». Telegraph.co.uk (på engelsk). Besøkt 17. mars 2017.
- ^ Steele, Jonathan (31. mars 2001). «Food for thought». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. mars 2017.
- ^ «Obituary: Nikos Ghika». The Independent (på engelsk). 7. september 1994. Besøkt 17. mars 2017.
- ^ «Amartya Sen, Princess of Asturias Award for Social Sciences - Press». The Princess of Asturias Foundation (på engelsk). 26. mai 2021. Besøkt 26. mai 2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Amartya Sen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Amartya Sen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1998 hos Nobelprize.org
- (en) Amartya Sen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1998
- Amartya Sen: «The Possibility of Social Choice», Nobelforedrag (engelsk)
- Amartya Sens artikler fra «the New York review of books» (engelsk)
- Amartya Sen: Democracy as a Universal Value (engelsk) Arkivert 27. april 2006 hos Wayback Machine.
- Amartya Sen: Global Justice: Beyond International Equity (engelsk)
- Amartya Sen: Satyajit Ray and the art of Universalism: Our Culture, Their Culture (engelsk)
- Amartya Sen: India through its Calendars (engelsk)
- A Kerala experience (engelsk)
- Frontline issue on Amartya Sen (engelsk)
- S. P. J. Batterbury and J. L. Fernando: Amartya Sen (engelsk)
- Profile in The Guardian (engelsk)
- Vamsicharan Vakulabharanam, Sripad Motiram: Progressive, but Problematic An Appreciation and Critique of Amartya Sen
- Human Development and Capability Association (engelsk)
- Interview for Asia Society by Nermeen Shaikh (engelsk)
- Reflections of an economist; Interview by David Barsamian of Alternative Radio (engelsk)
- Interview on IT Conversations, audio (engelsk)
- Immigration and Development, with Amartya Sen, on Open Source (radio show) audio, (engelsk)]