The Five Faces of Manfred Mann
| The Five Faces of Manfred Mann (Storbritannia) Studioalbum av Manfred Mann | ||
| Språk | engelsk | |
| Utgjeve | 11. september 1964[1] | |
| Innspelt | 1964 at EMI Studios i Abbey Road i London i England | |
| Sjanger | Rhythm and blues, beat, jazz | |
| Selskap | HMV | |
| Produsent | John Burgess[2] | |
| Manfred Mann-kronologi | ||
|---|---|---|
| The Five Faces of Manfred Mann (Storbritannia) | Mann Made (1965) | |
| Singlar frå The Five Faces of Manfred Mann (USA) | ||
|
||
| Meldingar | |
|---|---|
| Karakter | |
| Kjelde | Karakter |
| Allmusic |   [3] |
| The Five Faces of Manfred Mann (USA) Studioalbum av Manfred Mann | ||
| Språk | engelsk | |
| Utgjeve | 8. februar 1965 | |
| Innspelt | 1964–1965 | |
| Studio | EMI Studios, London | |
| Sjanger | ||
| Selskap | Ascot | |
| Produsent | John Burgess | |
| Amerikansk Manfred Mann-kronologi | ||
|---|---|---|
| The Manfred Mann Album (1964) |
The Five Faces of Manfred Mann (USA) | My Little Red Book of Winners (1965)
|
The Five Faces of Manfred Mann er det første studioalbumet til den britiske beat/R&B-gruppa Manfred Mann. Det vart først gjeve ut i Storbritannia den 11. september 1964[1] på His Master's Voice. Seint i oktober/tidleg i november kom albumet ut i Canada på Capitol Records.[4] Den kanadiske sporlista var nesten den same som den britiske, men tok med «Do Wah Diddy Diddy» i staden for «I've Got My Mojo Working». Innspelinga har blitt kalla «eit av dei beste bluesbaserte albuma i den britiske invasjonen; det er eit hitt, rockande album med dugande musikarar».[1]
Den amerikanske versjonen av albumet (det andre albumet deira i USA etter The Manfred Mann Album) kom ut i februar 1965 på Ascot Records (ein etikett under United Artists)[5] med eit heilt anna innhald. Denne versjonen er meir pop-prega enn den britiske versjonen av The Manfred Mann Album, med songane «Sha-La-La», «Come Tomorrow»,[6] og «Hubble Bubble (Toil and Trouble)»; og songar srivne av frontmannen Paul Jones i tillegg til den tradisjonelle amerikanske folkevisa «John Hardy». Det inneheld òg ein mindre del av R&B- og jazzsongar.[7]
Innhald
[endre | endre wikiteksten]| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 1. | «Smokestack Lightning» | Chester Burnett | 2:30 |
| 2. | «Don't Ask Me What I Say» | Paul Jones | 3:09 |
| 3. | «Sack O' Woe» | Cannonball Adderley | 3:31 |
| 4. | «What You Gonna Do?» | Jones, Manfred Mann | 3:03 |
| 5. | «Hoochie Coochie» | Willie Dixon | 2:10 |
| 6. | «I'm Your Kingpin» | Mann, Jones | 2:38 |
| 7. | «Down the Road Apiece» | Don Raye | 3:16 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 8. | «Got My Mojo Working» | Preston Foster; tilskriven Muddy Waters | 2:43 |
| 9. | «It's Gonna Work Out Fine» | Rose Marie McCoy, Sylvia McKinney; tilskriven Joe Seneca, J. Lee | 2:33 |
| 10. | «Mr. Anello» | Mike Hugg, Jones, Mann, Tom McGuinness, Mike Vickers | 2:15 |
| 11. | «Untie Me» | Joe South | 3:41 |
| 12. | «Bring It to Jerome» | Jerome Green | 3:31 |
| 13. | «Without You» | Jones | 2:25 |
| 14. | «You've Got to Take It» | Jones | 2:00 |
På den kanadiske versjonen er «I Got My Mojo Working» byta ut med «Do Wah Diddy Diddy» (Jeff Barry, Ellie Greenwich).
Amerikansk versjon
[endre | endre wikiteksten]| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 1. | «Sha-La-La» | 2:30 | |
| 2. | «Come Tomorrow» | Bob Elgin, Frank Augustus, Dolores Phillips | 2:13 |
| 3. | «She» | Jones | 2:10 |
| 4. | «Can't Believe It» | Jones | 3:19 |
| 5. | «John Hardy» | Trad. | 2:01 |
| 6. | «Did You Have to Do That» | Jones | 3:29 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 7. | «Watermelon Man» | Herbie Hancock | 2:12 |
| 8. | «I'm Your Kingpin» | Jones, Mann | 2:38 |
| 9. | «Hubble Bubble (Toil and Trouble)» | Mann, Hugg, Vickers, Jones, McGuinness | 2:25 |
| 10. | «You've Got to Take It» | Jones | 2:00 |
| 11. | «Groovin'» | Ben E. King, James Bethea | 3:40 |
| 12. | «Dashing Away with the Smoothing Iron» | Mann, Hugg, Vickers, Jones, McGuinness | 1:59 |
Medverkande
[endre | endre wikiteksten]Musikar
- Manfred Mann – piano, orgel
- Mike Vickers – gitar, fløyte, saksofon
- Mike Hugg – trommer, vibrafon
- Paul Jones – vokal, munnspel, maracas
- Tom McGuinness – bassgitar
Teknisk
- John Burgess – plateprodusent
- Norman Smith – lydteknikar
Salslister
[endre | endre wikiteksten]The Five Faces of Manfred Mann nådde tredjeplassen på UK Albums Chart og er den høgaste plasseringa bandet fekk på denne lista.[9] Den amerikanske verjsonen av albumet nådde berre 141. plassen på Billboard 200 og låg fire veker på lista.[1][10]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «The Five Faces of Manfred Mann» frå Wikipedia på engelsk, den 2. april 2018.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Eder, Bruce. «Overview: The Five Faces of Manfred Mann (Storbritannia) by Manfred Mann». Allmusic. United States: Rovi Corporation. Henta 2. april 2018.
- ↑ Woffinden, Bob (1990). «Mann Made Hits». The Marshall Cavendish Illustrated History of Popular Music. Vol. 6 (Reference utg.). Marshall Cavendish. s. 644, 646. ISBN 1-85435-021-8.
- ↑ The Five Faces of Manfred Mann på Allmusic. Henta 22. juli 2017.
- ↑ «The 6000 Series of 33⅓ RPM Vinyl Discs». Capitol 6000. Canada: Piers Alexander Hemmingsen. Henta 2. april 2018.
- ↑ Ackerman, Paul, red. (13. februar 1965). «New Album Releases: Ascot». Billboard 77 (7): 42. Henta 2. april 2018.
- ↑ «SHIVA MUSIC | Tienda de discos en Tarragona». SHIVA MUSIC | Tienda de discos en Tarragona (på engelsk). Henta 2. april 2018.
- ↑ «Manfred Mann - The Five Faces Of Manfred Mann». Discogs (på engelsk). Henta 2. april 2018.
- ↑ The Five Faces Of Manfred Mann, SUNDAZED MUSIC, 4. november 2014, henta 2. april 2018
- ↑ «Official Charts - Manfred Mann». Henta 2. april 2018.
- ↑ «Billboard 200 - 20. mars 1965». Henta 2. april 2018.