Napalm Death

Napalm Death
Opphav		Birmingham, Storbritannia (1981)
Musikalsk karriere
Sjanger		Grindcore,[1] death metal, hardcore punk
Aktive år		1981–
Plateselskap		Earache Records, Century Media, Spitfire Records
Nettsted		http://www.napalmdeath.org
Medlemmer
Mark «Barney» Greenway Shane Embury Mitch Harris Danny Herrera
Tidligere medlemmer
Nicholas Bullen Miles Ratledge Justin Broadrick Jesse Pintado (død) Lee Dorrian Bill Steer Jim Whiteley Mick Harris Simon Oppenheimer Graham Robertson Darryl Fedeski Finbarr Quinn Peter Shaw Damien Errington Marian Williams Frank Healy
Napalm Death på Commons

Napalm Death er et grindcore/death metal-band fra Birmingham i England. Bandet ble dannet i 1981 av Nicholas Bullen og Miles Ratledge.

Selv om andre grupper også tidligere hadde spilt rask og aggressiv musikk, har Napalm Death bidratt til grindcore-sjangren gjennom sin blanding av musikalske strukturer fra hardcore punk og metal, aggressiv spilling, raske tempo, og dype gutturale vokaler. Gruppen brukte uttrykket «grind» for å beskrive musikken den spilte, med spesiell henvisning til lyden til den amerikanske post-punk gruppen Swans.

Ingen av Napalm Deaths opprinnelige medlemmer er fremdeles med i gruppen. Bandets tidlige historie består av en konstant utskifting av medlemmer, og alle gruppens opprinnelige medlemmer var sluttet allerede før innspillingen av andre side på deres debutalbum Scum i 1987. Det nærmeste man kommer originalmedlem er bassisten Shane Embury, som har spilt siden det andre albumet, From Enslavement to Obliteration. Napalm Death er listet av Nielsen SoundScan som det syvende bestselgende death metal-band gjennom tidene.^[2]

Napalm Death ble dannet i landsbyen Meriden nær Birmingham i Storbritannia, i desember 1981, av Nic Bullen og Miles Ratledge mens duoen fremdeles var i begynnelsen av tenårene. De hadde spilt i amatørband siden 1980 som en forlengelse av sin fanzine-skriving, og de gikk gjennom mange navn (inkludert «Civil Defence», «The Mess», «Evasion» og «Undead Hatred») før de valgte Napalm Death i begynnelsen av 1982.

Gruppens opprinnelige besetning besto av Nicholas Bullen på vokal og bass, Simon Oppenheimer på gitar, og Miles Ratledge på trommer, og varte fra desember 1981 til januar 1982, da Graham Robertson kom inn som bassist.

Bandet var til å begynne med inspirert av den tidlige bølgen av punk-band, spesielt anarcho-punk bevegelsen (en undersjanger av punk-musikken, som fokuserte på anarkistisk politikk) og grupper innen den sjangren, som Crass, Flux of Pink Indians, Rudimentary Peni, The Apostles, The Rondos og The Ex.

Gruppen spilte sin første konsert 25. juli 1982 på Atherstone Miners Club i Warwickshire (sammen med Bible of Sins, Corrupt Youth, Hiroshima og Society’s Victims).

Simon Oppenheimer forlot bandet i august 1982 og ble erstattet av Darryl Fedeski, som forlot gruppen igjen allerede i oktober samme år. Graham Robertson begynte da som gitarist og Finbarr Quinn (ex- Curfew) kom inn på bass og backingvokal.

Gruppen spilte konserter gjennom hele 1982 og 1983 (med anarcho-punk-band som Amebix, The Apostles og Antisect), og gjorde 4 demoinnspillinger i 1982 og 1983, og en av disse utgjorde deres første utgivelse, som en del av samlealbumet Bullshit Detector Volume 3, som ble utgitt av Crass Records i 1984.

Bandet gikk inn i en dvaleperiode fra slutten av 1983, og spilte bare én konsert i 1984 (en veldedighetskonsert for gruvearbeiderstreiken som pågikk i Storbritannia på den tid) med ekstra vokalist Marian Williams (ex-Relevant POS, og søster til trommeslagere i gruppen Human Cabbages fra Coventry). I løpet av denne perioden møtte Nic Bullen Justin Broadrick, en gitarist fra Birmingham, og de delte interesse for musikken til band som Killing Joke, Throbbing Gristle, Crass, Amebix, Swans og band innen power electronics-sjangeren som var under utvikling på den tid. Bullen ble medlem av Broadrick's Final-prosjekt i en periode i 1983.

I juli 1985 hadde Napalm Death en kortvarig gjenforening for å spille på den siste konserten til Final med en 4-manns besetning bestående av Miles Ratledge – trommer, Nicholas Bullen – vokal, bass og gitar, Robertson – gitar og bass, og Damien Errington – gitar.

Etter denne konserten ble Broadrick spurt av Ratledge og Bullen om å bli medlem av Napalm Death som gitarist, med Bullen på vokal og bass. Bandet begynte å utvikle en musikkstil som blandet elementer fra post punk (spesielt Killing Joke og Amebix), heavy punk som Discharge, og thrash metal (med spesiell henvisning til Possessed og Celtic Frost).

De spilte sin første konsert som trio 31. august 1985 (med to konserter på samme dag: I Telford med Chumbawamba og Blyth Power, og i Birmingham med We've Got a Fuzzbox og We're Gonna Use It), og begynte å spille på regelmessig basis i Birmingham-området (spesielt på puben The Mermaid i Sparkhill-området i byen) sammen med et bredt spekter av andre band, herunder Icons of Filth, Concrete Sox, The Varukers, Decadence Within og The Groundhogs.

I september 1985 sluttet Peter Shaw (ex-Autism) seg til gruppen som bassist. Denne firemanns-besetningen spilte inn Hatred Surge (bandets femte demo-innspilling) 23. oktober 1985, og de solgte den på konsertene og via postordre.

Etter innspillingen av demoen ønsket Bullen og Broadrick å utvide sin utforskning av en mer ekstrem musikkstil, noe Miles Ratledge ikke var enig i, og han forlot gruppen på grunn av dette. Mick Harris (en lokal fan) ble spurt om å bli gruppens nye trommeslager i desember 1985.

Denne trioen – Bullen på vokal og bass, Broadrick på gitar og Harris på trommer – hadde sin første opptreden 15. desember 1985 og fortsatte med mange konserter i 1986, hovedsakelig i Birmingham-området, sammen med band som Amebix, Antisect, Chaos UK, Varukers, Disorder og Dirge. Gruppen spilte inn sin sjette demo, From Enslavement to Obliteration, 15. mars 1986 (også denne ble solgt via konserter og postordre), før de spilte inn en demo som var beregnet å utgjøre en del av en delt LP med det engelske hardcore thrash bandet Atavistic på plateselskapet Manic Ears. Denne innspillingen ble senere førstesiden på bandets debutalbum Scum i 1986.

Bandet gjennomgikk deretter flere endringer i besetningen. Nicholas Bullen var blitt frustrert over bandets musikalske retning (som beveget seg mot en musikkstil influert av amerikansk death metal), og begynte å miste interessen. Som et resultat ble Jim Whiteley spurt om å bli med som bassist. Bandet spilte flere konserter med denne firemannsbesetningen, før Justin Broadrick forlot gruppen for å spille trommer for det lokale bandet Head of David. Gruppen forsøkte å finne en ny gitarist ved å spørre Shane Embury (ex-Unseen Terror og en fan av gruppen) om å bli med, og å gi en prøveperiode til Frank Healy (ex-Annihilator, senere i Cerebral Fix og Sacrilege) som gruppen hadde kjent siden de delte konserter med hans band Annihilator tidlig i 1986. Etter at Broadrick forsvant førte Nic Bullens misnøye med gruppens musikalske retning endelig til at han forlot Napalm Death i desember 1986, for å fokusere på sine universitetsstudier i engelsk litteratur og filosofi.

Med Broadrick og Bullen ute måtte bandet se etter nye medlemmer. Gitaristen Bill Steer spilte i et band fra Liverpool kalt Carcass og gitt det musikalske slektskapet mellom bandene ble han med i Napalm Death mens han fremdeles spilte en aktiv rolle i Carcass. Videre spurte de en venn, Lee Dorrian, om å bli vokalist, på grunn av hans gode forbindelser med bandet (han hadde organisert flere konserter for bandet), selv om han aldri hadde vært i et band før. Med denne besetningen spilte de inn det som skulle bli B-siden på Scum i Rich Bitch studios i mai 1987. Resultatet ble endelig utgitt gjennom Earache. Dette klassiske albumet inneholder nyskapende grindcore-klassikere som «Dragnet», «Control» og «You Suffer».

Bandet mistet umiddelbart et medlem til like før de la ut på en kort turné etter utgivelsen av Scum : Jim Whitely dro og Shane Embury (tidligere trommeslager i Unseen Terror) ble med som bassist. Bandet dukket deretter opp på to samleplater (North Atlantic Noise Attack og Pathological), spilte inn to John Peel-sessions og en delt 7" med de japanske grinderne S.O.B.. De vendte også tilbake til Rich Bitch studio en gang til og spilte inn sitt andre album: From Enslavement to Obliteration.

From Enslavement to Obliteration var svært mye i samme stil som andre halvpart av Scum, og skilte seg kun på produksjonen. Etter utgivelsen medvirket Napalm Death på BBC's Arena Heavy Metal Special, som beviste hvor suksessfullt bandet kunne bli. Bandet dro på turné rundt i verden en stund, men så snart de kom tilbake fra Japan, i juli 1989, forlot Steer og Dorrian bandet. Steer bestemte seg for å dedikere seg til Carcass på fulltid, mens Dorrian dannet doom metal-gruppen Cathedral. De gjenværende medlemmene kontaktet etter en stund Jesse Pintado (ex-Terrorizer), og en ny sanger, Mark «Barney» Greenway, som sang i death metal-bandet Benediction ble også oppringt, og han slo øyeblikkelig til.

Med nye medlemmer på plass deltok bandet i Grindcrusher-turnéen, med bandene Carcass, Bolt Thrower og Morbid Angel, alle fra samme plateselskap. Etter turnéen fikk de tak i en gitarist nummer to, Mitch Harris (ex-Righteous Pigs), og begynte snart å skrive nye sanger med denne besetningen. De dro til den amerikanske death metal-produsenten Scott Burns, som bor og arbeider i Florida og stort sett gjør sine opptak i Morrisound Recording studio.

I Florida begynte de arbeidet med sitt neste album, Harmony Corruption. Under arbeidet med Harmony Corruption endret de musikkstilen sin litt, fra grindcore til en blanding av blast beats og enkelte saktere, mer rytmiske deler. I tillegg var death metal en av de største påvirkningene på Harmony Corruption, mye mer enn på tidligere plater. Etter å ha gitt ut den nye platen dro de på turne verden rundt, og fra materialet som ble filmet på de konsertene ga de ut en hjemmevideo, Live Corruption.

Trommeslageren Mick Harris forlot etterhvert Napalm Death på grunn av konflikter om musikkstil. Danny Herrera, en nær venn av Jesse Pintado, ble hentet inn for å erstatte Mick. Napalm Death ga ut en ny plate, Utopia Banished. De arbeidet nå med produsenten Colin Richardson. Denne utgivelsen var en slags «tilbake-til-røttene» – grindcore. Etter å ha spilt inn EP-en The World Keeps Turning, dro bandet på turné i Europa med Dismember og Obituary på «Campaign for Musical Destruction»-turnéen. Turnéen fortsatte i USA, hvor Napalm Death spilte med Cathedral, Carcass og Brutal Truth. Inntektene av Napalm Death's EP fra 1993, Nazi Punks Fuck Off ble donert til anti-fascistiske-organisasjoner.

Bandet remikset sporet «Mind Of A Razor» av den London-baserte hip hop-gruppen Gunshot. Den remiksede versjonen av låten ble utgitt på EP-en med samme navn i 1992. Deretter gikk de i studio og spilte inn Fear, Emptiness, Despair. Selv om det fremdeles var like heavy og aggressivt som alltid, så tok den nye plata en ny retning, og låt mere eksperimentell. De la til mere rytmiske riff, en industrial-lignende struktur, og la deretter på grindcore blast beats. Liveopptredener med Entombed, Obituary og Machine Head viste publikum hvor voldsomt og aggressivt den nye Napalm Death-sounden var. De fortsatte med eksperimenteringen gjennom resten av 1990-tallet.

EP-en Greed Killing var bandets neste utgivelse, gjennom Earache. Etter forsmaken med denne EP-en ble det neste albumet, Diatribes, utgitt. Sett utenfra så alt ut til å gå glatt, men de hadde problemer å stri med. Misforståelser oppstod mellom medlemmene, og sangeren Greenway ble sparket fra bandet sist i 1996. Greenway gikk til innspilling med Extreme Noise Terror (på ENT’s utgivelse Damage 381 er han hovedvokalist) og ENT's vokalist Phil Vane gikk andre veien og ble vokalist i Napalm Death. Ting virket ikke som de skulle, og Vane ble sparket fra bandet like før de gikk i studio for å spille inn det nye albumet. Og så kom Greenway tilbake til Napalm Death.

De neste albumene, Inside the Torn Apart og Words from the Exit Wound, fortsatte eksperimenteringen men viste flere tegn på grindcore, spesielt raskere tempo enn på de to forrige albumene. Denne tilbakevendingen ble fullført med utgivelsen av Enemy of the Music Business. Det viser deres sinne mot musikkindustrien og spesielt mot Earache. Order of the Leech fortsatte hvor det forrige albumet sluttet, og kan ses på som ennå raskere og mere aggressivt.

I 2004 spilte de inn et album med coverversjoner, kalt Leaders Not Followers: Part 2, som en oppfølger til deres tidligere cover-EP. Den inneholder coverversjoner av gamle hardcore punk og heavy metal-band, herunder Cryptic Slaughter, Massacre, Kreator, Sepultura, Siege og Discharge. På grunn av personlige problemer spilte ikke Jesse Pintado på hverken Order of the Leech eller Leaders Not Followers: Part 2, og forlot bandet tidlig i 2004. Likevel uttalte Pintado at han sluttet fordi han ble lei av Napalm Death og ønsket å starte noe nytt. De to gitarene du hører er Mitch som overdubber.

I april 2005 ble deres neste album, The Code Is Red...Long Live the Code, utgitt. Det inneholder gjesteopptredener fra Jeffrey Walker (ex-Carcass), Jamey Jasta (vokalist i Hatebreed) og Jello Biafra (ex-Dead Kennedys, og Lard, blant mange andre band). Albumet fortsetter bandets progressive tilnærming til deres brutale slag av ekstrem metal, men med gruppens varemerke, grindcore-sounden, bibeholdt.

Napalm Death avsluttet innspillingen av sitt nye album, med tittelen Smear Campaign i juni 2006, og det ble utgitt 15. september 2006 til meget sterke anmeldelser fra både fans og kritikere. Fokus for tekstene er kritikk av regjeringen i USA og andre regjeringer som er sterkt religiøse. Albumet har en gjesteopptreden av Anneke van Giersbergen, vokalist for det nederlandske rockebandet The Gathering. Det er en «limited edition» digipak-versjon av Smear Campaign, som har to nye sanger, «Call That an Option?» og «Atheist Runt».

Tidlig i 2006 var Napalm Death hovedattraksjon på en turné med Kreator, A Perfect Murder og The Undying. 27. august 2006 døde Jesse Pintado på et sykehus i Nederland på grunn av leversvikt. Mitch Harris uttrykte sin sorg over tapet av en han så på som «en bror» på bandets offisielle nettsted. Etter Smear Campaign- turnéen, startet bandet i 2007 på turnéen «World Domination Tour». Bassisten Shane Embury arbeider for tiden på et prosjekt med Mick Kenney fra Anaal Nathrakh, og deres samarbeid vil bli utgitt på Feto Records på slutten av 2007.

• Mark «Barney» Greenway – Vokal (1989-1996, 1997-)
• Shane Embury – Bass, tilleggsvokal (1987–)
• Mitch Harris – Gitar, tilleggsvokal (1990–)
• Danny Herrera – Trommer (1991–)

• Nicholas Bullen – (1981–1986)
• Marian Williams – (1984)
• Lee Dorrian – (1987–1989)
• Phil Vane – (1996–1997)

• Daz F (Daryl «Sid» Fideski) – (1982)
• Si O (Simon Oppenheimer) – (1982–1985)
• Justin Broadrick – (1985–1986)
• Frank Healy – (1987)
• Bill Steer – (1987–1989)
• Jesse Pintado – (1989–2004)

• Grayhard (Graham Robertson) – (1981 – 1982)
• Finbar Quinn – (1983 – 1984)
• Nicholas Bullen – (1985 – 1986)
• P-Nut (Peter Shaw) – (1985)
• James Whitley – (1986–1987)

• Rat (Miles Ratledge) – (1982–1985)
• Mick Harris – (1985–1991)

Tidligere medlemmer av Napalm Death har gått videre og dannet band som Carcass, Godflesh, Cathedral, Scorn, Jesu og Black Galaxy.
I tillegg har bandmedlemmer dannet flere sideprosjekter, herunder Lull, Painkiller, Brujeria, Lock Up, Meathook Seed, Defecation, Teeth of Lions Rule the Divine og Venomous Concept.

• Halloween (1982, demo 1, 9 sanger)
• And, Like Sheep, We Have All Gone Astray (1982, demo 2, 15 sanger)
• Kak (1983, demo 3, 10 sanger)
• Unpopular Yawns of Middle Class Warfare (1983, demo 4, 6 sanger)
• Hatred Surge (1985, demo 5, 9 sanger)
• From Enslavement to Obliteration (1986, demo 6, 13 sanger)

• Scum (MOSH3, Earache 1987)
• From Enslavement to Obliteration (MOSH8, Earache 1988)
• Harmony Corruption (MOSH19, Earache 1990)
• Utopia Banished (MOSH53, Earache 1992)
• Fear, Emptiness, Despair (MOSH109, Earache 1994)
• Diatribes (MOSH141, Earache 1996)
• Inside the Torn Apart (MOSH171, Earache 1997)
• Words from the Exit Wound (1998)
• Enemy of the Music Business (2000)
• Order of the Leech (2002)
• Leaders Not Followers: Part 2 (2004)
• The Code Is Red...Long Live the Code (2005)
• Smear Campaign (2006)
• Time Waits for No Slave (2009)
• Utilitarian (2012)
• Apex Predator – Easy Meat (2015)
• Throes of Joy in the Jaws of Defeatism (2020)

• The Curse (7", inkludert på de første utgavene av From Enslavement to Obliteration) (1988)
• Napalm Death/S.O.B. delt 7" (1989)
• Mentally Murdered (EP, MOSH14 1989)
• «Suffer the Children» (Singel, MOSH24 1990)
• Harmony Corruption bonus live EP (EP, 1990)
• Mass Appeal Madness (EP, MOSH46 1991)
• The World Keeps Turning (EP, MOSH65 1992)
• Nazi Punks Fuck Off (EP, MOSH92 1993)
• Hung (EP, 1994)
• More Than Meets the Eye (Promo, 1994)
• Plague Rages (Promo, 1994)
• Greed Killing (EP, 1995)
• Cursed to Tour (delt med At the Gates, 1996)
• In Tongues We Speak (delt CD med Coalesce) (MOSH168 1997)
• Breed to Breathe (EP, 1997)
• Leaders Not Followers (EP, 1999)
• Tsunami Benefit (delt CD med The Haunted og Heaven Shall Burn) (2005)

• Death by Manipulation (MOSH51, Earache 1992)
• The Peel Sessions (1993)
• The Complete Radio One Sessions (2000)
• Noise for Music's Sake (MOSH266, Earache 2003)

• Live Corruption (1990)
• Bootlegged in Japan (1998)
• Punishment in Capitals (2002, CD)

• Live Corruption (VHS, 1991)
• The DVD (DVD, 2001)
• Punishment in Capitals (DVD, 2002)
• The Scum Story (DVD, 2007)

• Chapter 3 – Various Artists (av Jako fra «The Joy of Propaganda», 2 songer, 1982)
• Ruptured Gut – Various Artists (av Twisted Tapes, 2 sanger, 1982)
• Twisted Nervous Breakdown – Various Artists (av Twisted Tapes, 1 sang, 1982)
• Subversive Elements – Various Artists (2 sanger, 1982)
• Bullshit Detector #3 : «Crucifixion of Possessions» (1984)
• North Atlantic Noise Attack : tittel? (utdrag fra Scum/FETO) 1989
• Hardcore Holocaust : «Moral Crusade», «M.A.D.», «Divine Death», «Control» 1989
• Grindcrusher : «The Missing Link» 1989
• Grindcrusher – free 7" : «You Suffer» 1989
• Hardcore Holocaust II : «Walls/Raging in Hell/Conform or Die/S.O.B.» 1990
• Pathological Compilation : «Internal Animosity» – ikke utgitt sang 1990
• Grind Crusher – The Ultimate Earache : «The World Keeps Turning» 1992
• Masters of Brutality I : «Suffer the Children» 1992
• Masters of Brutality II : «The World Keeps Turning» 1992
• Virus 100 : «Nazi Punks Fuck Off» – ikke utgitt sang 1992
• Earplugged I : «Plague Rages» og «State of Mind» 1994
• Earplugged I (Japansk utgivelse): «I Abstain» 1994
• Rareache : «Living in Denial» og «Internal Animosity» – ikke utgitt sanger 1995
• Better Read Than Dead: ?? (1996)
• Mortal Kombat (film-soundtrack) : «Twist the Knife (Slowly)» 1996
• Metallurgy I : «Greed Killing» demoversjon – ikke utgitt sang 1996
• Earplugged II : «Breed to Breathe» 1997
• Earplugged III: «The Infiltraitor» 1998
• Hellspawn : «Breed to Breathe» remixed by DELTA 9 – ikke utgitt sang 1998
• Anti Racist Action : «Unchallenged Hate» live – ikke utgitt sang (kun i USA) 1998
• Hard Music News Vol 2: «The Icing on the Hate» 2002
• What Lies Beneath: «Silence Is Deafening» 2005

• «If the Truth Be Known»
• «Suffer the Children»
• «Mass Appeal Madness»
• «The World Keeps Turning»
• «Plague Rages»
• «Greed Killing»
• «Breed to Breathe»
• «Lowlife»
• «Necessary Evil» (2 versjoner)
• «Silence Is Deafening»
• «Morale»
• «When All Is Said and Done»

• Offisielt nettsted
• (en) Napalm Death – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Napalm Death på Discogs
• (en) Napalm Death på MusicBrainz
• (en) Napalm Death på Encyclopaedia Metallum
• (en) Napalm Death på Spotify
• (en) Napalm Death på Songkick
• (en) Napalm Death på Last.fm
• (en) Napalm Death på Genius — sangtekster
• (en) Napalm Death på AllMusic
• (en) Napalm Death på Bandcamp
• (en) Napalm Death på Bandcamp
• Napalm Death på Facebook
• Napalm Death på Myspace
• Konsert Paris La Locomotive 10/11/2006^{[død lenke]}
• Konsert Paris La Locomotive 11/04/2007^{[død lenke]}