Sabah
- For fornavnet, se Sabah (navn).
Sabah | |||||
---|---|---|---|---|---|
«Landet under vinden» | |||||
Land | Malaysia | ||||
Øy | Borneo | ||||
Region | Øst-Malaysia | ||||
Ligger ved | Sør-Kina-havet Sulusjøen Celebessjøen Balabac-stredet | ||||
Grunnlagt | 16. september 1963 | ||||
Hovedstad | Kota Kinabalu | ||||
Postnummer | 88000–91999 | ||||
Retningsnummer | 087-089 | ||||
Areal | 73 631 km² | ||||
Befolkning | 3 117 405 (2010) | ||||
Bef.tetthet | 42 innb./km² | ||||
Etniske grupper | Malayer, kadazan-dusun, Bajau, murut, Malaysiske kinesere, malaysiske indere | ||||
Språk | standard kinesisk, Molbog, Momogun, Bookan, Okolod, Bonggi, Papar, Kadazandusun, Eastern Kadazan, Gana’, Ida'an, Serudung, Sembakung, Selungai Murut, Tagal Murut, Timugon, Kalabakan, Tombonuwo, Keningau Murut, Abai Sungai, Kota Marudu Talantang, Klias River Kadazan, Lotud, Kuijau, Dumpas, Lun Bawang, mandarin, Iban, vestkystbajau, Kimaragang, Sabah Malay, Sabah Bisaya, Sugut Dusun, Lanas Lobu, Tampias Lobu, Tobilung, Upper Kinabatangan, Tatana, Minokok, Southern Tidung, Sesayap Tidung | ||||
Høyde o.h. | 4 095 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Sabah 5°15′N 117°00′Ø | |||||
Sabah er en av de tretten delstatene som utgjør Malaysia. Den ligger helt nord på Borneo, og har grenser til Sarawak i sørvest og Kalimantan Timur i Indonesia i sør. I nordvest ligger Sørkinahavet, i nordøst Sulusjøen og i øst Celebessjøen. Sabah er den nest største av delstatene i landet, og den østligste.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Den vestlige delen av Sabah preges av de to fjellkjedene Crocker og Trus Madi. Her ligger Malaysias tre høyeste fjell, med Kinabalu (4 095 moh.), som er et av de høyeste i Sørøst-Asia. Deler av dette området har vern som nasjonalparker og er dominert av tropiske regnskoger. Kinabalu nasjonalpark ble også erklært som verdensarv i 2000. Noe lengre øst, i de sentrale delene av Sabah, strekker den noe lavere Brassey-kjeden seg, i et tynt befolket område, hvor det meste av den naturlige vegetasjonen er intakt.[1]
I slettelandet mellom Trus Madi og Brassey-fjellene ligger kildene til Malaysias nest lengste elv, Kinabatangan. Nedbørfeltet er på 16 800 kvadratkilometer, eller 23 prosent av Sabahs areal. Elvesletten har en godt bevart flora, med unike områder med sump, regnskog og kroksjø.[2]
Langs Sabahs kyst ligger en rekke øyer og korallrev. I Balabac-stredet, på nordkysten, ligger landets største øy, Banggi. På nordsiden av Bruneibukta ligger Labuan, som utgjør et eget føderalt territorium. Noen av de mindre øyene, som Sipadan og Penyu-øyene, er kjente turistmål.
Naturvern
[rediger | rediger kilde]Det er (per 2013) åtte nasjonalparker i Sabah, hvorav tre som gir landskapsvern og fem marine. Parkene administreres av Sabahs statlige organ, Sabah Parks. I tillegg er der en rekke andre områder med forskjellige former for vern som administreres av skogsdepartementet i Sabah eller Sabah Foundation. De gjenværende regnskogsområdene i Sabah er svært biologisk rike, med kjente arter som borneoorangutang, sumatraneshorn og Borneos særegne dvergform av asiatisk elefant. Særlig de litt høyereliggende områdene har svært høyt biologisk mangfold i grupper som dagsommerfugler og orkideer. Langs vassdragene lever blant andre neseape. Sabah har også flere store huler med blant annet store mengde flaggermus og salanganer, mest kjent er Gomantong Cave nær Kinabatangan.
Historie
[rediger | rediger kilde]Landområdene som i dag utgjør Sabah var under britisk administrasjon mellom 1882 og 1963. Britisk Nord-Borneo fikk selvstyre den 31. august 1963. Representanter for muslimene, ikke-muslimske innfødte og kineserne støttet å gå inn i en union, noe som til slutt resulterte i Malaysia-avtalen og 20-punktsavtalen. Dette førte til en sammenslutning mellom Sabah, Sarawak, Malaya og Singapore og opprettelsen av den uavhengige føderalstaten Malaysia den 16. september 1963.[3] Den 16. april 1984 ble øya Labuan utskilt fra Sabah som et eget føderalt territorium.
Territorielle konflikter
[rediger | rediger kilde]Sabah har hatt flere territorielle konflikter med Filippinene og Indonesia. En strid med Indonesia om suvereniteten over de to øyene Sipidan og Ligitan ble avgjort av FNs internasjonale domstol i Haag i desember 2002, da det ble slått fast at øyene skulle være under malaysisk administrasjon.[4]
Filippinene hevder å ha et historisk krav på hele området som utgjorde Britisk Nord-Borneo.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Sabah er delt inn i fem statistiske divisjoner (bahagian) som igjen er delt inn i 25 administrative distrikter (daerah):
Divisjon (malayisk navn) | Divisjon (engelsk navn) | Areal (km²) | Folkemengde (2010)[5] |
Bahagian Kudat | Kudat Division | 4,623 | 192,457 |
Bahagian Patai Barat | West Coast Division | 7,588 | 1,067,589 |
Bahagian Pedalman | Interior Division | 18,298 | 424,534 |
Bahagian Sandakan | Sandakan Division | 28,205 | 702,207 |
Bahagian Tawau | Tawau Division | 14,905 | 819,955 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Chinchi.com: Banjaran Brassey Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine.. Besøkt 27. september 2013. (en)
- ^ WWF: Case study on river management: Kinabatangan Arkivert 20. mai 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 27. september 2013. (en)
- ^ Forente Nasjoners medlemsstater. Besøkt 27. september 2013. (en)
- ^ International Court of Justice: Case concerning sovereignty over Pulau Ligitan and Pulau Sipadan Arkivert 27. februar 2009 hos Wayback Machine.. Judgement of 17. December 2002. Besøkt 24. september 2013. (en)
- ^ «Population Distribution and Basic Demographic Characteristics, 2010» (PDF). Department of Statistics, Malaysia. Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2015. Besøkt 27. september 2013.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sabah.com: Geografi (en)
- Sabah Parks hjemmeside (en)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ms) Offisielt nettsted
- (en) Sabah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sabah – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hjemmesiden til Sabahs skogsdepartement (en)
- Hjemmesiden til Sabah Foundation (en)
- Hjemmesiden til Sabah Tourism Board (en)
- Malaysia-avtalen av 1963 (en)