Flaggbruk

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Med flaggbruk menes flagging på fast flaggstang etter sedvane og faste regler. Flaggbruk er en internasjonal foreteelse, og prinsippene er stort sett like verden over. På detaljnivå kan flaggbruken variere mellom de ulike land. Mange land lovregulerer bruk av flagg, mens andre har retningslinjer uten straff for flaggskjending. Særlig militæret, diplomati, monarki og internasjonale organisasjoner kan ha utfyllende regler for flaggbruk.

Norges flagg inneholder et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre nordiske flaggene i Danmark og Sverige. Handels- og nasjonalflagget har forholdet 16:22 (høyde til bredde), mens stat- og orlogsflagget har forholdet 16:27.

Det er regler for når flagget skal heises og fires i sommerhalvåret og vinterhalvåret. En stor forskjell mellom flagg og vimpler, er at vimpler kan flagge også om natten.

Norge har en egen flagglov som trådte i kraft fra 15. desember 1899. I denne loven kan man lese om handelsflaggets utseende, størrelse og bruken av det norske statsflagget.

Den omhandler:

• Lov om Norges Flagg
• Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger
• Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget

Hovedartikkel: Flagg

Det finnes flere typer flagg som Nasjonalflagg (flagg til allmenn bruk), Handelsflagg, Statsflagg, Orlogsflagg og Kongeflagg.

Hovedartikkel: Flagg

I Forsvaret i Norge eksisterer tre forskjellige definisjoner på flaggstørrelser, de to første avhengig av værforhold (dagligflagg og stormflagg), den tredje av anledningen det skal flagges ved (festflagg).

I Norge er det gitt en forskrift om flagging på statlige bygninger.^[1]

§ 4 i forskriften bestemmer på hvilke dager (flaggdager) det skal flagges med statsflagget ved statlige virksomheter.

§ 6 i forskriften har regler om heising og haling av flagget: Flagget heises i månedene mars til og med oktober kl. 08.00, i månedene november til og med februar klokken 09.00. Flagget hales ved solnedgang, dog ikke senere enn klokken 21.00 hvis solen går ned etter denne tid. I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november til og med februar klokken 10.00 og hales klokken 15.00.

Det finnes ingen lovpålegg for privat bruk av det norske flagget, men det er vanlig praksis å tilstrebe å følge det offentlige reglementet.

Ifølge nettsiden flaggregler.no er det blant annet følgende retningslinjer som kan følges ved flaggbruk:^[2]

• Man skal behandle et flagg med respekt
• Et flagg skal aldri berøre bakken
• Privatpersoner, firmaer, institusjoner og kommuner skal flagge med handelsflagget. Staten skal flagge med statsflagget som har splitt og tunge
• Flaggets lengde skal være 1/3 av lengden av flaggstangen når flaggstang står på bakke
• Flagg som står vannrett, eller fra bygning skal være 1/2 av lengden av stangens lengde
• Ved flaggheising skal man ikke heise to flagg på samme flaggstang
• Dersom et flagg brukes til dekorasjon, skal det henge fritt, og ikke spikres eller kunne tråkkes på
• Et ødelagt eller slitt flagg skal enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles fra hverandre
• Flaggets proporsjoner: Lengde: 6-1-2-1-12 med henholdsvis rød, hvit, blå, hvit og rød farge. Høyde: 6-1-2-1-6 med henholdsvis rød, hvit, blå, hvit og rød farge
• Flaggets farger skal være norsk rød (pantone 200) og norsk blå (pantone 281).

Ved dødsfall hales flagget til halv stang dødsdagen og bisettelsesdagen. Flagget heises først til topps og hales til «halv stang». Halv stang innebærer at flagget hales ned en tredel av stangens høyde, målt fra toppen av flagget. Etter bisettelsen heises flagget til topps.

Flaggloven av 10. desember 1898 har i § 1 presise bestemmelser om hvordan Norges flagg skal se ut. Men loven sier ikke noe om fremstilling og bruk av flagg med annet utseende som foregir å være norske flagg. Det er derfor en privatsak om man skjender flagget ved å bruke egne versjoner som i form, farger eller på andre måter avviker fra flagglovens bestemmelser.

Ifølge nettsiden flaggregler.no er hovedregelen at flagget skal heises ved soloppgang, og hales ved solnedgang. I løpet av året har Norge et varierende antall timer med dagslys, og derfor har man delt opp flaggtider i to ulike kategorier.

Om sommeren står solen opp tidlig, og går ned sent. Derfor skal flagget i perioden 1. mars - 31. oktober ikke heises før klokken 08, og ikke hales senere enn klokken 21. Selv om det er mørkt klokken 08 i denne perioden, kan man heise flagget klokken 08. Dersom solen går ned før 21, må man derimot hale flagget før klokken 21. Flagget kan altså heises mens det er mørkt, men aldri hales når det er mørkt. Når på døgnet solen går opp og ned, står ofte på baksiden av de større norske papir-avisene.

For vinterhalvåret gjelder andre flaggtider enn i sommerhalvåret. I perioden 1. november - 28. februar (29. februar ved skuddår) skal flagget ikke heises før klokken 09, og hales ved solnedgang, dog aldri senere enn klokken 21. For Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard og Jan Mayen) gjelder egne regler: Om vinteren skal ikke flagget heises før klokken 10, og ikke hales senere enn klokken 15.

Ved dødsfall er det vanlig å flagge på halv stang. Dette kan skje samme dag som dødsfallet, eller påfølgende dager. Man kan flagge på halv stang flere dager på rad, men flagget må følge vanlige flaggtider.

Flagget skal alltid heises til toppen først ved flagging på halv stang. Deretter skal det hales til 1/3 av stangen synes over flagget.

Når flagget skal hales, skal flagget også heises opp til toppen før det hales. Etter at begravelse eller kremasjon er avholdt skal flagget heises helt til topps for å hedre den avdøde.

Reglene for balkongflagg er de samme som for flagg på flaggstenger når det gjelder flaggtider og andre regler.

Ifølge nettsiden flaggregler.no kan man på sjøen vente med å ta ned flagget etter solnedgang til man kommer til havn eller ankrer opp. Politibåter og andre båter som seiler med orlogsflagget skal flagge døgnet rundt så lenge båten er under utfart. Medlemmer av Kongelig Norsk Seilforening har også lov til å bruke splittflagget med kongelig norsk emblem i midten når de er til sjøs. Man er ikke pliktig å flagge når man befinner seg i innenlandsk farvann. Når man er i utenlandsk farvann skal man bruke eget nasjonalflagg, samt flagget til det landet man besøker. Det er også vanlig å hilse ved å heise flagget til topps når man ankommer og forlater en havn. For øvrig gjelder de samme flaggregler som på land.

Flagget skal til enhver tid være heist så lenge fartøyet er i ferdsel.

Når det gjelder størrelse på flagg i båt, skal man benytte følgende tabell. Stangen skal være så lang at flagget ikke berører vannet.

Hovedartikkel: Norges offisielle flaggdager

I Norge kan man i utgangspunktet flagge hvilken dag man vil. Det er vanlig at man flagger på fødselsdag, konfirmasjon, bryllup, dåp eller på en stor fest. Alle offentlige bygg og eiendommer er pålagt å flagge på offentlige flaggdager. Regjeringen kan beslutte flagging ved utenlandsk statsbesøk til Norge.

Privatpersoner er ikke pålagt å flagge på offentlige flaggdager.

• Norges flagg
• Dagligflagg, festflagg og stormflagg
• Flaggalleri
• Sameflagget
• Kvenflagget
• Vimpel
• Vexillologi (studiet av flagg)
• Flaggskjending
• Flaggstang

• Offisielle flaggdager (UiB)
• Flaggingsregler (Skikk og bruk)
• Royal Yachting Association's advice on flag etiquette (engelsk)
• US Flag Etiquette (engelsk)
• UK flag flying protocol (engelsk)
• Norges flaggregler og lov