Hastings

Hastings
Vist i East Sussex
Land		Storbritannia
Konst. land		England
Region		Sørøst-England
Adm. grevskap		East Sussex
Seremonielt grevskap		East Sussex
Status		By (town) og distrikt
Adm. senter		Hastings
Retningsnummer		01424
Areal		29,72 km²
Befolkning		90 254 (2011)
Bef.tetthet		3 036,81 innb./km²
ONS-kode		21UD
Hastings 50°51′N 0°34′Ø
Hastings på Commons

Hastings er en by, borough og et distrikt ved sørkysten i East Sussex i England. Byen var en av Cinque Ports, men etter middelalderen mistet den sin betydning som havn, og hovednæringsveien ble fiske. Hastings har fortsatt den største strandbaserte fiskeflåten i England.

Byen er forbundet med London gjennom veien A21 og to jernbanelinjer. Den er lokalisert 39 km øst for fylkesbyen Lewes og 85 km sørøst for London. Den har en befolkning på 90 254 (2011).^[1][2] Det gjør den til den 66. største bosetningen i Storbritannia.^[3]

Historisk er Hastings kjent for sin tilknytning til den normanniske erobringen av England. Byen ble et populært for de «som tok vannet», det vil si terapeutisk bading i solen, på 1760-tallet, og etter at byen ble tilknyttet jernbanenettet, har den også blitt ytterligere populær som feriested for badende ved kysten.

Det finnes spor etter jordvoller fra jernalderen og romersk tid, men det var ingen permanent romersk bosetning på stedet. Det eldste skriftlige spor etter byen finnes i dokumenter fra 700-tallet da Hæstingas slo mynt under Athelstan av England. Navnet viser antagelig til en angelsaksisk leder ved navn Hæsta.

Fra tidlig i middelalderen var Hastings en av Cinque Ports, og hevdet selv å være den fremste av dem.

Da Vilhelm Erobreren hadde steget i land i England i 1066 satte han opp sitt hovedkvarter ved Hastings. Slaget ved Hastings ble utkjempet ved Battle, noen få kilometer fra Hastings. Vilhelm slo der Harald Godwinson, Englands siste angelsaksiske konge. Han bygde deretter et festning ved Hastings, noe som er avbildet på Bayeuxteppet. Det eksisterende Hastings Castle er antagelig bygget på vollene fra Vilhelms borg.

På 1200-tallet ble mye av byen vasket bort av sjøen. Så, i 1339 og 1377 ble den raidet og brent av franskmennene. Deretter ser det ut til at en langvarig nedgangsperiode startet. Som havn hadde Hastings den svakhet at det ikke er noen naturlig havn, og den var da helt avhengig av et omfattende havneanlegg. Fiskeflåten hadde mindre problemer enn transportskip, ettersom den var strandbasert. Først i 1897 begynte man konstruksjonen av et anlegg i betong. Det var ikke nok penger til å fullføre hele anlegget, og deler av det har aldri blitt fullført.

Med jernbanens ankomst begynte en ny tid for Hastings, ettersom det begynte å komme mange tilreisende til de gode strendene i området. Siden 1800-tallet har turisme og fiske vært viktigste næringsveier.

• Challis, Christopher Edgar et al (1993): «The English and Norman Mints, c. 600–1158» i: A New History of the Royal Mint. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-24026-0, s. 40.
• Baines F.S.A., Manwaring, John (1963): Historic Hastings. F J Parsons Ltd.
• Peak, Steve (1985): Fishermen of Hastings: 200 Years of the Hastings Fishing Community. Newsbooks. ISBN 0-9510706-0-6.
• Marchant, Rex (1997): Hastings Past. Phillimore & Co Ltd. ISBN 1-86077-046-0.
• Winn, Christopher (2005): I Never Knew That About England, Ebury Press, opptrykk.
• Jewell, Brian (1984): Down the Line to Hastings, The Baton Press ISBN 0-85936-223-X
• Harley, Robert J. (1993): Hastings Tramways. Middleton Press. ISBN 1-873793-18-9.
• Nairn, Ian; Pevsner, Nikolaus (1965): The Buildings of England: Sussex, Penguin, s. 119.
• Brooks, Ken (2011): Hastings: Then And Now, The History Press, ISBN-10 0752462083

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Hastings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Hastings hos Wikivoyage

• Hastings Borough Council, offisielle nettsted