Ubuntu (operativsystem)

Ubuntu (operativsystem)
Utvikler(e)		Canonical[1]
Utgitt		20. oktober 2004[2]
Nyeste versjon		24.04.1 LTS (langtidsstøttet versjon; 29. august 2024)[3]
Plattform		x86_64, x86-arkitektur, ARM, ppc64, System/390, RISC-V
Skrevet i		C++, C, Unix-skall, Python
Bygger på		Debian[4]
Skrivebordsmiljø		GNOME[5]
Oppdateringsmetode		dpkg,[6] Snap,[7] Advanced Packaging Tool[8]
Avledede systemer		Asturix OS, Bodhi Linux, elementary OS, KDE neon, Linux Lite, Linux Mint, LXLE Linux, Peppermint Linux OS, Pinguy OS, Pop!_OS, Trisquel, Ubuntu Unity, Zorin OS, Ubuntu Kylin
Nettsted		https://ubuntu.com/

Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.^[9]

GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010.^[10] Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte.^[10] De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME.^[11] I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard,^[12] og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.^[13]

Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».^[14]

I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på HTPC (for hjemmekinoer). Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.

Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. To versjoner har langtidsstøtte: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025); og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027).

20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fra Debian GNU/Linux.^[15] Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av GNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som MEPIS, Xandros, Linspire, Progeny og Libranet, som baserte seg på lukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter fri programvare for det aller meste.^[16]

Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra Debian unstable. Begge distribusjonene bruker Debians dpkg pakkeformat og APT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes,^[15] selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er binært kompatible med hverandre.^[17] Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har Ian Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna Debian Sarge for å fortsatt være kompatibel.^[18]

Ubuntustiftelsen ble opprettet av Mark Shuttleworth 8. juli 2005 med en grunnfinansiering på 10 millioner USD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.^[19]

Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representerer brukernettverkets struktur i prosjektet.^[19] Hensikten er å skille Canonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av brukernettverket.

Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets distribusjon for fri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.^[19]

Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter Canonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelle Canonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.^[19]

Den 1. mai 2007 annonserte Dell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg.^[20] De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler. Per 2024 tilbyr ikke Dell forhåndsinstallert Ubuntu på sine skrivebordsmaskiner eller bærbare maskiner. Dell støtter likevel reinstallering av maskiner tidligere solgt med Ubuntu installert eller nyinstallering på maskinvare som støtter Ubuntu^[21].

I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre Unix-lignende operativsystemer og de fleste avarter av UNIX, benyttet Ubuntu i utgangspunktet vindussystemet X som vindussystem. Av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen XFree86, som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med Fedora Core 1 «Yarrow», de første versjonene av SUSE Linux, Slackware før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for Debian 3.1 «Sarge».

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.

Linuxkjernen og frie derivater av Berkeley Software Distribution (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder minnehåndtering, prioritering av kommandoer og modus-setting. Andre funksjoner er overtatt av programvarebiblioteker for skrifttyper og 2D-grafikk. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot operativsystemkjernen utføre dem direkte. Mange skrivebordsmiljøer ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende prosess utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.

I februar 2012 oppstod det frie og åpne vindussystemet Wayland som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av FreeBSD, DragonFly BSD og av ledende Linuxdistribusjoner som Slackware, Debian, Gentoo, openSUSE og Fedora. Wayland er implementert i programmeringsspråket C. Canonical Ltd., som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende vindustjener Mir, som var utviklet i C++. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.

Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.^[22]

Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det grafiske brukergrensesnittet Unity. Unity er ikke et skrivebordsmiljø, men en vindusbehandler og et grafisk skall for GNOME. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig.^[10] Unity debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010,^[10] og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.

GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velge Ubuntu GNOME.^[11] Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.

Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.

Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard.^[12] Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.^[13]

Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø. Kubuntu er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.

De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn til KDE Software Compilation. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5, og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.

Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare et ordspill som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. På bantuspråket bemba i Zambia betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråket Kirundi i Burundi og Tanzania betyr det «gratis».^[23] Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.

Hjemmesiden til Kubuntu Wiki definerer Kubuntu slik:

Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distribusjon med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer like etter at en ny KDE-versjon har blitt lansert.

Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på samme datamaskin ved å installere programvarepakkene kubuntu-desktop og ubuntu-desktop. Kubuntu og Ubuntu deler det samme pakkesystemet (dpkg) og de samme pakkekildene.^[24] Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første er Advanced Packaging Tool (APT) som også benyttes i Linuxdistribusjonen Debian GNU/Linux. Det andre er programvaren PackageKit som benyttes av blant annet Fedora og som ble introdusert i distribusjonen Fedora 9 «Sulphur».

Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu på CD-ROM via tjenesten Shipit.

Xubuntu er en annen offisiell utgave av Ubuntu, som benytter Xfce som standard skrivebordsmiljø. Xfce er et såkalt lettvekts skrivebordsmiljø for UNIX og Unix-liknende operativsystemer, deriblant Solaris, Linux og frie utgaver av BSD (FreeBSD, OpenBSD, NetBSD med flere). Det er raskt og lite ressurskrevende, mens det samtidig har som formål å være visuelt tiltrekkende og lett å bruke. Xfce er en legemliggjørelse av den tradisjonelle Unix-filosofien om modularitet og gjenbrukbarhet. Det består av separat adskilte deler (som ikke er avhengige av hverandre), som sammen sørger for alle funksjonene til et skrivebordsmiljø, men som også kan kjøre enkeltvis for å tilpasse seg brukeres spesielle behov og preferanser. Xfce følger en rekke standarder, deriblant de som blir definert av freedesktop.org.^[25]

Første utgave av Xfce ble lansert i 1996 – samme året som første versjon av KDE ble lansert.

Selve navnet Xubuntu er en portmanteau av Xfce og Ubuntu.^{[26][27][28][29]} Denne avarten er laget for lavbudsjettdatamaskiner, eller de som har bedre datamaskiner, men ønsker et raskt operativsystem. Xubuntu var opprinnelig ment å lanseres på samme tid som Ubuntu 5.10 «Breezy Badger», den 13. oktober 2005. Arbeidet med Xubuntu var imidlertid ikke fullført på dette tidspunktet. I stedet var programvaren xubuntu-desktop metapackage tilgjengelig gjennom Synaptic Package Manager, slik at brukere indirekte kunne installere skrivebordsmiljøet Xfce.

Den første offisielle versjon ble lansert den 1. juni 2006, og fikk navnet Xubuntu 6.06 «Dapper Drake».

Lubuntu er også en offisiell utgave av Ubuntu. Denne utgaven benyttet opprinnelig skrivebordsmiljøet LXDE, som også var et lettvekts skrivebordsmiljø. LXDE var en forkortelse for Lightweight X11 Desktop Environment, og var et skrivebordsmiljø med ekstremt lave ressurskrav. Det var spesielt egnet for NettPCer og System on a chip datamaskiner.^[30]

LXDE ble utviklet i programmeringsspråket C og benyttet verktøyet biblioteket GTK+ 2. Første versjon ble lansert i 2006 av den taiwanske programmereren Hong Jen Yee (tradisjonell kinesisk: 洪任諭). Tidlig i 2013 begynte Hong Jen Yee arbeidet med LXQt, en variant som var utviklet ved hjelp av biblioteket Qt, fordi han var misfornøyd med GTK+ 3. Den 21. juli 2013 kunngjorde Hong Jen Yee at LXQt er en sammenslåing av LXDE og det tidligere skrivebordsmiljøet Razor-qt.^[31][32][33] De to prosjektene har eksistert side om side, men på sikt vil de bli slått sammen, og benevnelsen LXDE brukes både om den opprinnelige GTK+-utgaven og den nye implementasjonen ved hjelp av biblioteket Qt.

Tester utført i 2010 viste at LXDE hadde det minste minnekravet av de fire mest populære skrivebordsmiljøene på denne tiden (GNOME, KDE, Xfce og LXDE),^[34] og forbrukte mindre strøm, noe som gjorde LXDE særlig egnet i mobile datamaskiner.

Den første offisielle versjonen var Lubuntu 8.10 «Intrepid Ibex», som ble lansert i 30. oktober 2008. De første versjonene, 8.10 «Intrepid Ibex», 9.04 «Jaunty Jackalope» og 9.10 «Karmic Koala», var ikke tilgjengelige som separate ISO-bilder, men kunne installeres på Ubuntu gjennom separate lubuntu-desktop programvarepakker.^[35][36][37]

Ubuntu MATE er nok en offisiell utgave av Ubuntu. Den benytter skrivebordsmiljøet MATE som ble lansert 19. august 2011. MATE oppstod som en fork fra GNOME 2, på grunn av uenighet om overgangen fra en tradisjonell skrivebordsmetafor til det grafiske skallet GNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor i GNOME 3. MATE er oppkalt etter den søramerikanske planten yerba mate og teen som er laget av urten, mate.^[38]

Første versjon av Ubuntu MATE var 14.10 «Utopic Unicorn» som ble lansert 23. oktober 2014.

Cubuntu er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet Cinnamon. Cinnamon ble lansert i 2011 – i likhet med MATE som en fork av GNOME Shell, grunnet uenigheter om den abstrakte metaforen som GNOME innførte i versjon 3. Cinnamon ble opprinnelig lansert for Linux Mint, som er et Ubuntu-derivat. Etter hvert har dette skrivebordsmiljøet også blitt tatt i bruk av andre Linuxdistribusjoner, så vel som FreeBSD.

Første versjon av Cubuntu var 15.04 «Vivid Vervet» og ble lansert 28. april 2015.

Ubuntu Budgie er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet Budgie.

Ubuntu Budgie startet som en uoffisiell avart som ble lansert parallelt med Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus» den 25. april 2016, og ble omtalt som budgie-remix.^[39]

Første offisielle versjon var 16.10 «Yakkety Yak» som ble lansert 16. november 2016.

Ubuntu-Server er en utgave for tjenere.^[40] Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som en LiveDistro. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux, og kan bruke Unix-skallet og kommandospråket bash (Bourne Again Shell). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning for Bourne shell.^[41][42]

Utgaven mangler de programvarepakkene som man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin: kontorprogramvare (med innebygd tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaseprogrammer), bilderedigeringsprogrammer, etc. I stedet lanseres Ubuntu-Server sammen med LAMP, en samling fri programvare som ofte blir brukt av tjenere til å drive nettsider. LAMP er et akronym, og består av Linuxkjernen, en webserver (Apache), et databasehåndteringssystem (MariaDB og MySQL) og et skriptspråk (Perl, PHP, og/eller Python).

Første versjon av Ubuntu Server ble lansert i 2006.

Hvert halvår lanseres det en ny versjon av Ubuntu. Hver fjerde versjon har langtidsstøtte (LTS), og legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet.^[43] De tre første LTS-versjonene mottok støtte for ny maskinvare og sikkerhetsoppdateringer i 3 år for skrivebord og 5 år for tjenere.^[44] Fra versjon 12.04 LTS «Precise Pangoline» ble også støtten for skrivebord forlenget til å gjelde i 5 år.^[45]

De øvrige versjonene har en betraktelig kortere levetid. Opprinnelig var den 18 måneder, men i versjon 13.04 «Raring Ringtail» ble den redusert til 9 måneder.^[46]

Fra og med versjon 12.04 har LTS-utgavene også fått utvidet sikkerhetsvedlikehold (Extended Security Maintainance eller ESM) i ytterligere to år.^[46]

Oppgraderinger kan gjøres fra en LTS-versjon til neste LTS-versjon, eksempelvis fra 14.04 LTS til 16.04 LTS. Ordinære versjoner kan oppgraderes til nærmeste nyere versjon, og det kan gjøres uavhengig av LTS status (eksempelvis fra 15.10 til 16.04 LTS).^[43]

Enhver versjon har et kodenavn og et versjonsnummer. Kodenavnene er alliterative og består av et adjektiv og et dyrenavn,^[47] for eksempel «Trusty Tahr» og «Precise Pangoline». Fra og med tredje versjon (5.10 «Breezy Badger»), ble kodenavn tildelt i alfabetisk rekkefølge for lettere å fastslå hvilken versjon som er av nyere dato. I Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus» hadde kodenavnene nådd slutten av alfabetet, og i versjon 17.10 «Artful Aardvark» begynner den alfabetiske rekkefølgen på nytt. Versjonene omtales ofte med henvisning kun til adjektivet i kodenavnet, for eksempel omtales gjerne «14.04 LTS Trusty Tahr» kun som «Trusty».

Versjonsnummeret angir det året og måneden versjonen ble lansert.^[48] Første versjon ble eksempelvis lansert den 20. oktober 2004 og ble da tildelt versjonsnummeret 4.10. Ubuntu 10.10 «Maverick Meerkat» ble utgitt den 10. oktober 2010 (10.10.10). Datoen ble valgt for å få til en «perfekt» tallrekke.^[49] Dette var en leken henvisning til den skjønnlitterære bokserien «Haikerens guide til galaksen», i binært tallsystem er 101010 det samme som 42, som ifølge bokserien er «svaret på spørsmålet om livet, universet og alt».^[50] Noe lignende gjelder distribusjonen OpenSUSE, som i 2015 valgte «Leap 42.x» som ny versjonsnummerering.

Det er blitt utgitt ni versjoner med langtidsstøtte, hvorav to er gjeldende: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025) og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027). Den siste versjonen av Ubuntu er «Manic Minotaur» 23.10, som ble lansert den 12. oktober 2023. Den neste versjonen er Ubuntu «Noble Numbat» 24.04, og vil bli lansert april 2024.

For å installere Ubuntu laster man ned et ISO-bilde av versjonen man ønsker som man så enten brenner til en DVD eller overfører til en minnepenn. Man starter så datamaskinen fra denne og følger videre anvisningene på skjermen.

I tidsperioden 2005 og 2011 kunne man få gratis tilsendt trykte CD-plater i posten via programmet ShipIt Programme ^[64] Dette programmet ble avsluttet april 2011.^[65]

Fra og med Ubuntu 10.10 kan man hake av for å installere støtte for flash, mp3 og andre proprietære standarder under installasjonsprosessen.

«Desktop»-varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er en Live-CD som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu på harddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg, partisjonering og automatisk fil-kopiering.

Desktop-varianten krever minst 4 GiB minne.^[66]

«Alternate» er ikke en Live-CD, slik som «Desktop». Den har ikke X-vindusbasert installasjon, men har et tekstbasert grafisk brukergrensesnitt, Debian Install. Den er ment for de med spesielle krav til installasjonsprosessen:

• Installasjon på OEM-systemer for produsenter som ønsker å selge maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu.
• Oppgradere fra tidligere installasjoner uten tilgang til Internett.
• LVM og/eller myk-RAID partisjonering
• Installere GRUB til et annet sted enn Master Boot Record
• Installere Ubuntu på systemer med mindre enn 192 MB RAM

Siden Ubuntu skal være en fri distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikke Flash eller Sun Microsystems sin Java med, og det mangler også støtte for MP3 og DVD. Fra og med Ubuntu 10.10 er dette imidlertid enkelt å installere ved å hake av når man får spørsmål om dette under installasjonsprosessen.

Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kalt komponenter,^[67] for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.

Pakker blir plassert i komponenter som følger:

«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav,^[68] som grovt sett svarer til Debians retningslinjer for fri programvare. (Main gir ikke noen advarsel, men den kan inneholde binær firmware og utvalgte skrifttyper som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).

Ufri programvare er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrie enhetsdrivere, som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærform grafikkort drivere støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn for Main, siden utviklerne ikke har tilgang til kildekoden.

Det er intensjonen at Main og Restricted skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres i Universe og Multiverse.

Utover de offisielle pakkekildene er Ubuntu Backports^[69] et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.

• Ubuntu vil alltid være gratis, inkludert «enterprise» utgaver og sikkerhetsoppdateringer.^[70]
• Ubuntu kommer med full kommersiell kundestøtte fra Canonical og hundrevis av bedrifter rundt hele verden.^[70]
• Ubuntu inkluderer de aller beste oversettelsene og handicap-hjelpemidlene som fri programvare-nettverket har å tilby.^[70]
• Ubuntu CD-plater inneholder kun fri programvare.^[70]

Canonical oppfordrer brukerne til å bruke programvare med fri kildekode, forbedre den og sende den videre.

Opp til Ubuntu 10.10 kom Ubuntu med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System→Administrasjon→Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System→Innstillinger→Skrivebordseffekter.

Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtereren Metacity med Compiz som gjør bruk av OpenGL for å vise skrivebordet. Det finnes også andre OpenGL-baserte vindushåndterere, som Beryl og Compiz-Fusion som kan installeres gjennom pakkesystemet.

I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner.^[71] Dells Ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norske Internett-sider.^[72]

Alle variantene er i tillegg basert på Linux.

• Ett år etter at Warty Warthog ble sluppet hadde Ubuntu rukket å bli markedsleder innen komplette distribusjoner av fri programvare.^[19]
• Ubuntusiden på Distrowatch.org^[87] har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.^[88]
• Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen ved LinuxWorld konferansen i London i 2005.^[89]
• Ubuntu har blitt anbefalt i Internett- og trykkede publikasjoner.^[90][91]
• Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år 2006.^[92]

• I dagene før og etter Ubuntu 7.04 Feisty Fawn ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.^[93]
• I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere på google etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com.^[94]

• 
  Kubuntu 8.04 Hardy Heron med KDE 4
• 
  Xubuntu 7.04 Feisty Fawn
• 
  Ubuntu 6.10 med den OpenGL-baserte vindushåndtereren Compiz
• 
  Compiz scale vindusvelging.
• 
  Alt+TAB vindusvelging i Beryl.
• 
  Gimp i Ubuntu
• 
  FreeCell i Ubuntu 5.10
• 
  Mahjong kabal i Ubuntu 5.10

• En titt inn i Ubuntu - En lang video som viser noen sider av Ubuntu, slik som menyer, programmer og administrasjon.
• Menyene i GNOME.
• Hvordan programmer installeres og fjernes i Ubuntu.
• Legge til en bruker.
• Overvåke programmer og prosesser.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Offisiell blogg
• Mate-URL
• (en) Ubuntu (operating system) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ubuntu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ubuntu på Facebook
• (en) Ubuntu på GitHub
• Ubuntu på Instagram
• (en) Ubuntu på LinkedIn
• (en) Ubuntu på Mastodon
• Ubuntu på Threads
• (en) Ubuntu på X (tidligere Twitter)
• (no) Offisiell hjelpedokumentasjon
• (en) Ubuntus wiki
• (en) Ubuntu Forums
• (en) Unofficial Ubuntu Guide
• (da) Uofficiel Quick-guide til Ubuntu Linux
• (no) Ubuntu Norge Arkivert 26. september 2020 hos Wayback Machine.
• (no) Linuxguiden.no om Ubuntu
• (en) Ubuntu (operativsystem) på DistroWatch